lørdag 5. november 2011
Offentlig transport
I Berlin tenker jeg mye på alle menneskene som har gått i gatene før meg, og som en forlengelse av det tenker jeg også mye på alle andre mennesker i verden, i nåtiden, spesielt når vi tar U-bahn og S-bahn tenker jeg på hva alle menneskene i verden driver med, på alle menneskene som vi ikke vet noe om; og så tenker jeg på menneskene som kjører undergrunnen, førerne, de som jobber hele dagen under jorden og ikke får med seg dagslyset, jeg lurer på hvem disse menneskene er, for jeg ser dem aldri, men sitter på når de kjører likevel; jeg lurer på hva de gjør på fritiden, når de ikke styrer banen og plinger med klokken når dørene lukkes, når de ikke kikker i speilet for å se om folk fortsatt går på. Jeg tenker på alle verdens mennesker og hvem de er glade i og hvordan de helst vil leve livet, og at de fleste sikkert bare vil ha det like greit som jeg har det greit; jeg tenker på hvordan andre mennesker må streve for livsoppholdet, på at noen kanskje har mistet noen de er glad i, eller holder på å miste; jeg tenker på hvordan noen ikke har familie, hvordan noen jobber for luselønn, hvordan noen ikke kan studere fordi de ikke har penger til det, hvordan noen jobber overtid hver dag, hvordan noen jobber som kokker mens andre har fri, hvordan noen bare sitter der og snakker og får lønna si, mens andre ikke får noen lønn i det hele tatt, hvordan noen mennesker bor i tette byer og puster inn dårlig luft, hvordan noen mennesker bor på landet; jeg tenker at seks milliarder mennesker er et tall så høyt at jeg ikke fatter det, og at jeg bare er én og fryktelig ubetydelig, samtidig som jeg er fryktelig kjempemassebetydelig for noen og at sånn er det vel for de fleste, og jeg tenker at det rører meg og at de fleste bare vil leve sitt liv i fred og holde på med ting som de liker, de vil det, vil de ikke, men hvorfor er det så mye tull da, så mye annet, så mye som står i veien for at alle kan ha det sånn; jeg tenker det er så fryktelig naivt av meg, men jeg lurer på det likevel.
fredag 4. november 2011
dager
spiser sjokoladekuler med innhold
vodka
champagne
pistasje
sitter på et kjøpesenter og drikker
gin & tonic
(for min del nesten bare gin)
vi tar S-bahn og høsten er i Berlin gul, oransj, brun og grønne nyanser
kjøper polardyrklistremerker i en leketøysbutikk, sier ikke et eneste ord enn 'hallo' og likevel skjønner butikkekspeditrisen at jeg ikke er tysk
det er fordi du ikke sier noe, sier kjæresten min
vi spiser lunsj i kantina på Humboldt Universität
oppe i andre etasje tar vi med
oss brettene med
frukt
juice
panerte kålpletter, erter, saus, poteter
salat og fetaost
og etterpå går vi ned
en trapp hvor man går ned
her i Tyskland har de én trapp man går opp
og én annen man går ned
tysk effektivisme
vi leverer fra oss brettene i en kø som tar fem sekunder
hadde dette vært Italia, sier jeg, hadde vi stått der i en halvtime
(bare for å levere fra oss noen brett)
drikker grønn te fra kopper uten hank
mens vi venter på sushien
og snakker om kildehenvisninger
men jeg følger ikke med
tenker på stedet hvor G og jeg spiste kamskjell i Paris
den japanske restauranten
også da hadde jeg på meg stripete klær
en tynn, stripete genser i marineblått og naturhvitt
og nå har jeg på meg en stripete kjole
i blått og hvitt
og det er ikke vår/tidlig sommer
men høst
i Berlin
tenker jeg på Paris
hvorfor er det sånn at jeg alltid er på andre steder enn der jeg faktisk
er
kannen er tom
nå vet jeg ikke hva Nils og Ea snakker om lenger
torsdag 3. november 2011
Name: Kathleen Hagen, Subject: Life, Class: ...
Hjemme fra Berlin venter en pakke med bøker fra Aschehoug på senga, en tesilklype full av mugg fordi jeg glemte å tømme den for grønne te-blader før jeg dro, en stabel pensum som skal leses (blant annet burde jeg lese Franz Kafkas Slottet før en forelesning om den dagen etter); hjemme fra Berlin drikker jeg marokkanischen Mintztee, vasker klær og snakker allerede om min neste reise; hjemme fra Berlin pakker jeg ut fra kofferten min et tysk kunstmagasin som handler bare om Miranda July, tyske bøker og sjokolade med jordbærjoghurtfyll, gresk anisbrennevin og en ny kladdebok fordi skriveboken jeg tok med dit ble full, full av ord til det ikke lenger var mer hvit flate; det skjedde på en kafé i bydelen Prenzlauer Berg, på en kafé ved navn Anna Blume, oppkalt etter et dikt av avantgardepoeten Kurt Schwitters, hans mest kjente og folkelige dikt; der sitter nemlig kjæresten min og jeg og diskuterer filosofi og Goethes fargelære til tottene ryker og sigarettpakken er tom og klokken plutselig OOPS har gått hundre timer; der sitter jeg og illustrerer bort de siste hvite, blanke sidene av kladdeboka mi, sånn at jeg kjøper en ny en med bilde av en rakett på på en gåtur mellom Prenzlauer Berg og Kurfürstendamm; jeg sier kjøp denne også når kjæresten min kjøper en lp-plate med filmmusikken til stumfilmen Metropolis.
Hjemme fra Berlin sier kjæresten min at det ikke er så sent, vi kan gå på butikken og kjøpe frokostblanding, soyamelk, juice og brød til i morgen, og jeg sier som om det skjer, og her sitter vi ennå og jeg har ikke tenkt til å rokke meg ut døren; hjemme fra Berlin drikker vi norsk springvann, jeg heller ned i meg glass på glass, det er noe jeg gjør hver eneste gang jeg kommer hjem; hjemme fra Berlin venter en bloggkommentar med dumme beskyldninger; hjemme fra Berlin tenker jeg at jeg skal stå opp tidlig i morgen og hente bøkene jeg har reservert på biblioteket, skrive hele dagen lang og kanskje ta en svømmetur; hjemme fra Berlin ringer telefonen til Ea, men han tar den ikke likevel enda det nå er blitt billig igjen å snakke i telefonen.
Hjemme fra Berlin sier kjæresten min at det ikke er så sent, vi kan gå på butikken og kjøpe frokostblanding, soyamelk, juice og brød til i morgen, og jeg sier som om det skjer, og her sitter vi ennå og jeg har ikke tenkt til å rokke meg ut døren; hjemme fra Berlin drikker vi norsk springvann, jeg heller ned i meg glass på glass, det er noe jeg gjør hver eneste gang jeg kommer hjem; hjemme fra Berlin venter en bloggkommentar med dumme beskyldninger; hjemme fra Berlin tenker jeg at jeg skal stå opp tidlig i morgen og hente bøkene jeg har reservert på biblioteket, skrive hele dagen lang og kanskje ta en svømmetur; hjemme fra Berlin ringer telefonen til Ea, men han tar den ikke likevel enda det nå er blitt billig igjen å snakke i telefonen.
tirsdag 1. november 2011
Bøkene jeg leste i oktober, del 3
11. RUBY av Francesca Lia Block og Carmen Staton ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne bokas tema begynner å bli høyst uoriginal i FLBs verden. Jeg følte jeg hadde lest Ruby før, men nei, jeg hadde lest The Hanged Man fra 1994. Ruby er som en mer sofistikert og gjennomtenkt versjon av The Hanged Man. Men kunne ikke Francesca bare ventet litt med å gi ut en bok om dette da, sånn at jeg hadde sluppet å lese The Hanged Man (som er skisseaktig i forhold) og heller bare gått rett til å lese Ruby? Og så er det en ting til jeg må påpeke ved Ruby, og det er at handlingen i Ruby basically foregår i...England!!! DET GÅR IKKE. FRANCESCA LIA BLOCK = CALIFORNIA. CALIFORNIA = FRANCESCA LIA BLOCK. Og så henger Ruby i ENGLAND??? Vedder på at det er beskrivelsene av det landlige England som er det medforfatter Carmen Stanton har bidratt med. Det landlige England og Francesca Lia Block er så feil. Det er som kanelstrødde eplebiter dyppet i ketsjup.
12. FORBIDDEN FRUIT fra brevene til Abbelard og Heloise ¤ ¤
Denne boka står på Penguins liste over Great Loves, en liste jeg har satt meg som mål å lese alle bøkene av. Det begynte med Sagans Bonjour Tristesse! Som er fin-fin. Og så ender det (foreløpig, jeg har enda en del bøker igjen på listen å lese) med at jeg leser deler av breskorrespondansen mellom den kristne middelalderfilosfen Abbelard og Heloise, som opplagt ikke var noe annet enn et godt, gammldags ligg for Abbelard, og likevel har noen klart å gjøre dette til en historie om Great Loves?! For det første, som jeg allerede har sagt: Abbelard forveksler kåthet med kjærlighet. For det andre: hvis Abbelard virkelig elsker Heloise, så kan han jo bare få henne! Han må jo ikke være kristen middelalderfilosof. Kan han ikke bare bli bonde og leve lykkelig med Heloise på en gård i Alpene hvis denne kjærligheten deres er så sterk som de sier, i stedenfor å sitte på hver sin kant av Frankrike og sende brev til hverandre? Dritteit. Hvorfor gjør folk det så vanskelig for seg selv?
13. MØRKETS RIKE. REPORTASJE FRA NORD-KOREA av Barbara Demick ¤ ¤ ¤ ¤
Dette en en bok basert på samtaler med avhoppere fra Nord-Korea, samtaler som Barbara Demick har hatt med dem over flere år. Syv, åtte, ni år. Faktisk var det Guy Delisles tegneserieroman Pyongyang som gjorde at jeg ble interessert i Nord-Korea, og flere av tingene han tegner/skriver om i den, gjenkjenner jeg i Mørkets rike. Veldig interssant bok, men også selvpining å lese.
14. SAMMEN.BRUDD av Edy Poppy ¤ ¤ ¤ ¤
Husker da jeg var seksten år og leste Anatomi. Monotoni. og ikke riktig skjønte om jeg likte den eller ikke, men som uansett satte seg så fast i mitt sinn, at jeg nesten hoppet i taket da jeg fikk vite at Edy Poppy skulle gi ut noe nytt! En novellesamling denne gangen. Og det er med Sammen.Brudd som med Anatomi. Monotoni, jeg vet ikke helt riktig. Jeg måtte tenke meg om etter Sammen.Brudd også, riktignok kortere denne gangen, og jeg kom fram til at jeg likte den. Kanskje klarte jeg å bestemme meg nå for om jeg likte den eller ikke siden jeg har blitt en god del mer voksen enn jeg var da jeg leste Anatomi.Monotoni, jeg vet ikke. Jeg synes i hvertfall hun skildrer ensomheten/toseomheten godt. Jeg tror på henne, selv om karakterene hennes er ganske spesielle. Ensomheten/tosomheten er kanskje noe universelt da?
15. DEN HEMMELIGE HAGEN av Frances Hodgson Burnett ¤ ¤ ¤ ¤
Denne ble vi høyopplest fra på skolen da jeg var et lite skolebarn. Dessverre kunne jeg allerede lese da, og etter at jeg lærte meg å lese, så var ikke høytopplesning noe særlig stas lenger (lydbok nei), så jeg kan ikke si at akkurat selve høytopplesningen av denne boka var noe spesielt kjært for meg; eller at jeg husker noe fra den i det hele tatt, annet enn at jeg spiste matpakka mi og hatet den økologiske melken de hadde på Steinerskolen (sykt glad jeg var da jeg begynte på vanlig skole og de hadde TINE melk i små kartonger!), og idéen om hemmelige hager. Jeg var så sykt inni idéen om hemmelige hager. Det er en sånn romantisk forestilling jeg har, om det vakre ved hemmelige hager. Som om hager blir vakrere når de er hemmelige. Og det blir de jo. Jo færre som vet om noe, jo mer verdifult føles det ut som. Det gjelder jo alt det. Det gjelder å ikke selge sjela. Det er jo mye finere at bare jeg og kanskje to til har sett en viss film, den er vår liksom, enn at alle i hele verden har sett den. Eller et band. Hvasomhelst. Og hager er så fine. Jeg skal sykt IKKE bo i leilighet når jeg blir etablert en gang jeg også; jeg skal ha et hus med hage og går rundt med gummistøvler på hele dagen lang og spise mine egne grønnsaker. Det tenkte jeg på da jeg leste denne boka nå. Å, fint!
Denne bokas tema begynner å bli høyst uoriginal i FLBs verden. Jeg følte jeg hadde lest Ruby før, men nei, jeg hadde lest The Hanged Man fra 1994. Ruby er som en mer sofistikert og gjennomtenkt versjon av The Hanged Man. Men kunne ikke Francesca bare ventet litt med å gi ut en bok om dette da, sånn at jeg hadde sluppet å lese The Hanged Man (som er skisseaktig i forhold) og heller bare gått rett til å lese Ruby? Og så er det en ting til jeg må påpeke ved Ruby, og det er at handlingen i Ruby basically foregår i...England!!! DET GÅR IKKE. FRANCESCA LIA BLOCK = CALIFORNIA. CALIFORNIA = FRANCESCA LIA BLOCK. Og så henger Ruby i ENGLAND??? Vedder på at det er beskrivelsene av det landlige England som er det medforfatter Carmen Stanton har bidratt med. Det landlige England og Francesca Lia Block er så feil. Det er som kanelstrødde eplebiter dyppet i ketsjup.
12. FORBIDDEN FRUIT fra brevene til Abbelard og Heloise ¤ ¤
Denne boka står på Penguins liste over Great Loves, en liste jeg har satt meg som mål å lese alle bøkene av. Det begynte med Sagans Bonjour Tristesse! Som er fin-fin. Og så ender det (foreløpig, jeg har enda en del bøker igjen på listen å lese) med at jeg leser deler av breskorrespondansen mellom den kristne middelalderfilosfen Abbelard og Heloise, som opplagt ikke var noe annet enn et godt, gammldags ligg for Abbelard, og likevel har noen klart å gjøre dette til en historie om Great Loves?! For det første, som jeg allerede har sagt: Abbelard forveksler kåthet med kjærlighet. For det andre: hvis Abbelard virkelig elsker Heloise, så kan han jo bare få henne! Han må jo ikke være kristen middelalderfilosof. Kan han ikke bare bli bonde og leve lykkelig med Heloise på en gård i Alpene hvis denne kjærligheten deres er så sterk som de sier, i stedenfor å sitte på hver sin kant av Frankrike og sende brev til hverandre? Dritteit. Hvorfor gjør folk det så vanskelig for seg selv?
13. MØRKETS RIKE. REPORTASJE FRA NORD-KOREA av Barbara Demick ¤ ¤ ¤ ¤
Dette en en bok basert på samtaler med avhoppere fra Nord-Korea, samtaler som Barbara Demick har hatt med dem over flere år. Syv, åtte, ni år. Faktisk var det Guy Delisles tegneserieroman Pyongyang som gjorde at jeg ble interessert i Nord-Korea, og flere av tingene han tegner/skriver om i den, gjenkjenner jeg i Mørkets rike. Veldig interssant bok, men også selvpining å lese.
14. SAMMEN.BRUDD av Edy Poppy ¤ ¤ ¤ ¤Husker da jeg var seksten år og leste Anatomi. Monotoni. og ikke riktig skjønte om jeg likte den eller ikke, men som uansett satte seg så fast i mitt sinn, at jeg nesten hoppet i taket da jeg fikk vite at Edy Poppy skulle gi ut noe nytt! En novellesamling denne gangen. Og det er med Sammen.Brudd som med Anatomi. Monotoni, jeg vet ikke helt riktig. Jeg måtte tenke meg om etter Sammen.Brudd også, riktignok kortere denne gangen, og jeg kom fram til at jeg likte den. Kanskje klarte jeg å bestemme meg nå for om jeg likte den eller ikke siden jeg har blitt en god del mer voksen enn jeg var da jeg leste Anatomi.Monotoni, jeg vet ikke. Jeg synes i hvertfall hun skildrer ensomheten/toseomheten godt. Jeg tror på henne, selv om karakterene hennes er ganske spesielle. Ensomheten/tosomheten er kanskje noe universelt da?
15. DEN HEMMELIGE HAGEN av Frances Hodgson Burnett ¤ ¤ ¤ ¤
Denne ble vi høyopplest fra på skolen da jeg var et lite skolebarn. Dessverre kunne jeg allerede lese da, og etter at jeg lærte meg å lese, så var ikke høytopplesning noe særlig stas lenger (lydbok nei), så jeg kan ikke si at akkurat selve høytopplesningen av denne boka var noe spesielt kjært for meg; eller at jeg husker noe fra den i det hele tatt, annet enn at jeg spiste matpakka mi og hatet den økologiske melken de hadde på Steinerskolen (sykt glad jeg var da jeg begynte på vanlig skole og de hadde TINE melk i små kartonger!), og idéen om hemmelige hager. Jeg var så sykt inni idéen om hemmelige hager. Det er en sånn romantisk forestilling jeg har, om det vakre ved hemmelige hager. Som om hager blir vakrere når de er hemmelige. Og det blir de jo. Jo færre som vet om noe, jo mer verdifult føles det ut som. Det gjelder jo alt det. Det gjelder å ikke selge sjela. Det er jo mye finere at bare jeg og kanskje to til har sett en viss film, den er vår liksom, enn at alle i hele verden har sett den. Eller et band. Hvasomhelst. Og hager er så fine. Jeg skal sykt IKKE bo i leilighet når jeg blir etablert en gang jeg også; jeg skal ha et hus med hage og går rundt med gummistøvler på hele dagen lang og spise mine egne grønnsaker. Det tenkte jeg på da jeg leste denne boka nå. Å, fint!
lørdag 29. oktober 2011
fredag 28. oktober 2011
Bøkene jeg leste i oktober, del 2
6. SHENZHEN av Guy Delisle ¤ ¤ ¤ ¤
Tegneserieroman om Guy Delisles tre måneder lange opphold i byen Shenzhen i Kina. Et opphold som ligner mistenkelig mye på mitt tre ukers opphold i Jakarta i sommer. Shenzhen er like stygg og grå og full av trafikk som Jakarta. Jeg har faktisk aldri vært i en styggere by i hele mitt liv, denne byen hvis min eksistens bygger på, siden det var der mamma og pappa traff hverandre for første gang. Anyways, Delisle skriver om Shenzhen, som er i Kina, men slike byer går det vel en av på dusinet i Asia. Han skriver om at det er helt jævlig der og at alt bare er grått, at trafikken er livsfarlig, at det er sykt mange mennesker, om kundervicen som er altfor kundeservice (jeg setter pris på god service altså, det betyr ganske mye, men i Jakarta ble det for mye, overdose, overkill, jeg er faktisk ikke retard og jeg kan ta på meg skolen selv altså) og en masse andre finurligheter som jeg ikke tenkte så mye på da jeg var i Jakarta selv, men som Delisle, tegneren, la merke til.
7. DRIT I DØDEN, HER ER DAN TURÉLL av Dan Turéll ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Gjendiktet fra dansk av Nils-Øivind Haagensen og Bendik Wold. Som også har skrevet om en Dan Turéll-turist-tur de tok til København før? etter? samtidig? som de oversatte diktene hans. De har også intervjuet flere folk fra litteratur-Norge + Dan Turélls datter, og alt dette er med i slutten av boka, som ellers er en samling dikt hentet fra hele forfatterskapet hans. Jeg har forøvrig uttrykket min etusiasme for denne boken og Dan Turéll her.
8. THE HISTORY OF LOVE av Nicole Krauss ¤ ¤ ¤
Kort sagt: dette er en plagiat av Jonathan Safran Foers Extremely Loud and Incredibly Close. Enda en jødebøk hvor handlingen går fremover sett fra forskjellige vinkler, hvor den ene vinkelen er sett fra et barns vinkel. Et barn som bor i New York, som har mistet sin far, og som da sitter igjen med en veldig trist mor i det handlingen begynner, og som har et mysterium å løse, et mysterium som vi voksne lesere skal tenke er å, så søtt og sjarmerende. Og så hopper fortellingen fra generasjon til generasjon og frem og tilbake, for det gjør det alltid i jødebøker. Mye gratis dramatikk og tragedie å hente der.
Å, crap, nå havnet jeg nettopp på Mossads overvåkningsliste. Hjelper det at jeg sier at jeg likte Foers bok altså? Jeg synes bare ikke det er nødvendig å gi ut en bok som er nesten helt lik.
9. HOUSE OF DOLLS av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤
En barnebok av Francesca Lia Block, illustrert av Barbara McClintock. Kjempefin. Denne skal jeg høyopplese fra til mitt fremtidige barn. Å, nei, jeg skal ikke ha barn. Jeg får høytopplese til min fremtidige huskyhund da.
10. ATLAS av Per Kristian Cani ¤ ¤ ¤ ¤
Apropos land som okkuperer andre land, denne diktboka handler om Marokko som okkuperer Vest-Sahara. Et emne som jeg såvidt visste noe om før jeg leste denne (hver gang jeg sier til kjæresten min "Vi må dra til Marokko en gang!", sier han alltid "Nei, vet du ikke at de okkuperer land?! Vi kan IKKE dra dit."). Nå vet jeg kanskje ikke så mye mer, men i hvertfall litt mer. Anbefales!
Her er et av diktene:
FRA FACEBOOCS ANNALER
ha piknik på lyse da'n
til tross for ramadan!
Var meldinga fra en gjeng
marokkanske aktivister
en septemberdag 2009
etter å ha utfordra
fasten gjennom
facebook
men så kom snuten
og fengsla både gjeng og niste
it was 100 police officers against
10 sandwiches, sa aktivsiten ibtissam lachgar
Tegneserieroman om Guy Delisles tre måneder lange opphold i byen Shenzhen i Kina. Et opphold som ligner mistenkelig mye på mitt tre ukers opphold i Jakarta i sommer. Shenzhen er like stygg og grå og full av trafikk som Jakarta. Jeg har faktisk aldri vært i en styggere by i hele mitt liv, denne byen hvis min eksistens bygger på, siden det var der mamma og pappa traff hverandre for første gang. Anyways, Delisle skriver om Shenzhen, som er i Kina, men slike byer går det vel en av på dusinet i Asia. Han skriver om at det er helt jævlig der og at alt bare er grått, at trafikken er livsfarlig, at det er sykt mange mennesker, om kundervicen som er altfor kundeservice (jeg setter pris på god service altså, det betyr ganske mye, men i Jakarta ble det for mye, overdose, overkill, jeg er faktisk ikke retard og jeg kan ta på meg skolen selv altså) og en masse andre finurligheter som jeg ikke tenkte så mye på da jeg var i Jakarta selv, men som Delisle, tegneren, la merke til.
7. DRIT I DØDEN, HER ER DAN TURÉLL av Dan Turéll ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ Gjendiktet fra dansk av Nils-Øivind Haagensen og Bendik Wold. Som også har skrevet om en Dan Turéll-turist-tur de tok til København før? etter? samtidig? som de oversatte diktene hans. De har også intervjuet flere folk fra litteratur-Norge + Dan Turélls datter, og alt dette er med i slutten av boka, som ellers er en samling dikt hentet fra hele forfatterskapet hans. Jeg har forøvrig uttrykket min etusiasme for denne boken og Dan Turéll her.
8. THE HISTORY OF LOVE av Nicole Krauss ¤ ¤ ¤
Kort sagt: dette er en plagiat av Jonathan Safran Foers Extremely Loud and Incredibly Close. Enda en jødebøk hvor handlingen går fremover sett fra forskjellige vinkler, hvor den ene vinkelen er sett fra et barns vinkel. Et barn som bor i New York, som har mistet sin far, og som da sitter igjen med en veldig trist mor i det handlingen begynner, og som har et mysterium å løse, et mysterium som vi voksne lesere skal tenke er å, så søtt og sjarmerende. Og så hopper fortellingen fra generasjon til generasjon og frem og tilbake, for det gjør det alltid i jødebøker. Mye gratis dramatikk og tragedie å hente der.
Å, crap, nå havnet jeg nettopp på Mossads overvåkningsliste. Hjelper det at jeg sier at jeg likte Foers bok altså? Jeg synes bare ikke det er nødvendig å gi ut en bok som er nesten helt lik.
9. HOUSE OF DOLLS av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤
En barnebok av Francesca Lia Block, illustrert av Barbara McClintock. Kjempefin. Denne skal jeg høyopplese fra til mitt fremtidige barn. Å, nei, jeg skal ikke ha barn. Jeg får høytopplese til min fremtidige huskyhund da.
10. ATLAS av Per Kristian Cani ¤ ¤ ¤ ¤
Apropos land som okkuperer andre land, denne diktboka handler om Marokko som okkuperer Vest-Sahara. Et emne som jeg såvidt visste noe om før jeg leste denne (hver gang jeg sier til kjæresten min "Vi må dra til Marokko en gang!", sier han alltid "Nei, vet du ikke at de okkuperer land?! Vi kan IKKE dra dit."). Nå vet jeg kanskje ikke så mye mer, men i hvertfall litt mer. Anbefales!
Her er et av diktene:
FRA FACEBOOCS ANNALER
ha piknik på lyse da'n
til tross for ramadan!
Var meldinga fra en gjeng
marokkanske aktivister
en septemberdag 2009
etter å ha utfordra
fasten gjennom
men så kom snuten
og fengsla både gjeng og niste
it was 100 police officers against
10 sandwiches, sa aktivsiten ibtissam lachgar
tirsdag 25. oktober 2011
BERLIN
 |
| Kilde: weheartit. |
I morgen drar min kjæreste og jeg til Berlin. Jeg skal snakke tysk og stå og lese Bertolt Brecht hos bokhandlerne. Jeg skal gå rundt på Humboldt Universität og tenke på alle de kule som har gått der, spasere, lese tyske aviser, sitte på en benk på Hauptbahnhof og se på togene, spise Apfelstrudel og skrive litt, kanskje også et postkort eller tre (e-post meg*/legg igjen kommentar med adresse hvis du vil ha et, hvem du enn er av leserne mine). Tschüss!
*desember1988 [a] hotmail.com
Bøkene jeg leste i oktober, del 1
1. FRU BOVARY av Gustave Flaubert ¤ ¤ ¤ ¤
Det plager meg at jeg skriver at den heter Fru Bovary og ikke Madame Bovary, men i den utgaven jeg leste i, en sliten en fra biblioteket med gule, falmede sider som nesten ble til støv bare jeg bladde om til neste side, så var Madame Bovary oversatt til Fru Bovary, så jeg må bare skrive det her også. Selv om det høres rart ut og vi har hele tiden snakket om Madame Emma Bovary på skolen. Jeg tror det er dette som kalles tvangstanker.
Anyways, dere vet sikkert alle en masse om denne boka fra før av. Jeg vet i hvertfall en masse om denne boka nå, siden det er pensum for min del. Hva som er mer interessant er at jeg på det tidspunkt hvor Emma Bovary kommer inn i boka, trodde at jeg leste en bok om min søster. Det gikk en ganske lang stund før jeg igjen kom på at jeg leste en 1800-tallsroman om den franske provinsen. Altså konkluderer jeg med at denne boka fortsatt er brennheit og aktuell.
2. NØDINNGANG av Charlotte Glaser Munch ¤ ¤ ¤
Denne skrev jeg om for Bokbloggturnéen her.
3. KLATREBARONEN av Italo Calvino ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne boka handler om Cosimo som klatrer opp i trærne en dag når han er tolv år gammel pga. av trette med de adelige foreldrene sine, og så blir han der oppe resten av sitt liv, derav ordet 'klatrebaronen.' En tidvis morsom og underholdende roman. Jeg har skrevet om den tidligere her.
4. WATCHWORDS av Roger McGouch ¤ ¤ ¤
Interessante dikt. McGouch sammentrekker mange ord slik at det blir noen lange og nye ord, han tillintetgjør med andre ord den engelske orddelingen, av og til i hvertfall. Også er det i blant noen spennende oppsett, f.eks. i diktet 10.15 thursday morning Memphis Tennesse. Diktene handler mye om å se på damene som ikke er til stede lenger. Selv om diktene av og til minner meg litt om en britisk og snillere versjon av Bukowski, så griper de meg ikke helt altså. (Eller det er kanskje nettopp derfor, fordi de er britiske og snillere.)
Her er et udrag:
*Here twelve stanza I've left out
(in case she reads this) about
the sad, the happy times,
how we lived between the rhymes
5. HAPPY SALLY av Sara Stridsberg ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg vet jeg sier hele tiden at det bare er menn som skriver bra bøker, og et godt bevis på at det er sant, er Sara Stridsberg. For dere vet: ingen regler uten unntak, og Sara Stridsberg er unntaket. Drömfakulteten er noe av det beste jeg har lest i hele mitt liv. Kanskje nettopp derfor er det jeg har kviet meg fra å lese de andre bøkene hennes, selv om ens beste konkurrent når en er en litterær gudinne, må være en selv. Anyways, jeg leste Happy Sally også på svensk, for den er ikke en gang oversatt til norsk. Det er ikke godt å si om tonen og stemningen fra Drömfakulteten er til stede i Happy Sally fordi den faktisk er det, eller om det bare er intens ønsketenkning fra min side. Om den er der, så er den i hvertfall der i en veldig, veldig mindre grad. Men gjør det noe egentlig? Er det noe å bli skuffet over? Nei. For Happy Sally kom før Drömfakulteten og det interessante er å se hvordan hun først skrev denne og siden Drömfakulteten, hvordan det ser ut til at kimen til Drömfakulteten ligger her i Happy Sally. Den ligger og venter et eller annet sted langs motorveien i Amerika, venter på å bli til Drömfakulteten.
Darling River, på en annen side, som kom etter Drömfakulteten, blir det vanskeligere å lese. Hvordan kommer den til å være sammenlignet med Drömfakulteten? Den som tilogmed har klare referanser til en annen av de beste bøkene jeg har lest i mitt liv: Nabokovs Lolita. Jeg har den tilogmed i min egen bokhylle, Darling River. Jeg har hatt den der i flere måneder, men ikke turt å lese den ennå. Tenk om den suger i forhold til Drömfakulteten og så blir jeg kjempeskuffet og bare misliker Sara Stridsberg etterpå? Eller tenk om det går andre veien, tenk om den er bedre enn Drömfakulten og så har jeg hastet meg gjennom den og den er over? Uiiiiiii!!!
Det plager meg at jeg skriver at den heter Fru Bovary og ikke Madame Bovary, men i den utgaven jeg leste i, en sliten en fra biblioteket med gule, falmede sider som nesten ble til støv bare jeg bladde om til neste side, så var Madame Bovary oversatt til Fru Bovary, så jeg må bare skrive det her også. Selv om det høres rart ut og vi har hele tiden snakket om Madame Emma Bovary på skolen. Jeg tror det er dette som kalles tvangstanker.
Anyways, dere vet sikkert alle en masse om denne boka fra før av. Jeg vet i hvertfall en masse om denne boka nå, siden det er pensum for min del. Hva som er mer interessant er at jeg på det tidspunkt hvor Emma Bovary kommer inn i boka, trodde at jeg leste en bok om min søster. Det gikk en ganske lang stund før jeg igjen kom på at jeg leste en 1800-tallsroman om den franske provinsen. Altså konkluderer jeg med at denne boka fortsatt er brennheit og aktuell.
2. NØDINNGANG av Charlotte Glaser Munch ¤ ¤ ¤
Denne skrev jeg om for Bokbloggturnéen her.
3. KLATREBARONEN av Italo Calvino ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne boka handler om Cosimo som klatrer opp i trærne en dag når han er tolv år gammel pga. av trette med de adelige foreldrene sine, og så blir han der oppe resten av sitt liv, derav ordet 'klatrebaronen.' En tidvis morsom og underholdende roman. Jeg har skrevet om den tidligere her.
4. WATCHWORDS av Roger McGouch ¤ ¤ ¤
Interessante dikt. McGouch sammentrekker mange ord slik at det blir noen lange og nye ord, han tillintetgjør med andre ord den engelske orddelingen, av og til i hvertfall. Også er det i blant noen spennende oppsett, f.eks. i diktet 10.15 thursday morning Memphis Tennesse. Diktene handler mye om å se på damene som ikke er til stede lenger. Selv om diktene av og til minner meg litt om en britisk og snillere versjon av Bukowski, så griper de meg ikke helt altså. (Eller det er kanskje nettopp derfor, fordi de er britiske og snillere.)
Her er et udrag:
*Here twelve stanza I've left out
(in case she reads this) about
the sad, the happy times,
how we lived between the rhymes
5. HAPPY SALLY av Sara Stridsberg ¤ ¤ ¤ (¤)Jeg vet jeg sier hele tiden at det bare er menn som skriver bra bøker, og et godt bevis på at det er sant, er Sara Stridsberg. For dere vet: ingen regler uten unntak, og Sara Stridsberg er unntaket. Drömfakulteten er noe av det beste jeg har lest i hele mitt liv. Kanskje nettopp derfor er det jeg har kviet meg fra å lese de andre bøkene hennes, selv om ens beste konkurrent når en er en litterær gudinne, må være en selv. Anyways, jeg leste Happy Sally også på svensk, for den er ikke en gang oversatt til norsk. Det er ikke godt å si om tonen og stemningen fra Drömfakulteten er til stede i Happy Sally fordi den faktisk er det, eller om det bare er intens ønsketenkning fra min side. Om den er der, så er den i hvertfall der i en veldig, veldig mindre grad. Men gjør det noe egentlig? Er det noe å bli skuffet over? Nei. For Happy Sally kom før Drömfakulteten og det interessante er å se hvordan hun først skrev denne og siden Drömfakulteten, hvordan det ser ut til at kimen til Drömfakulteten ligger her i Happy Sally. Den ligger og venter et eller annet sted langs motorveien i Amerika, venter på å bli til Drömfakulteten.
Darling River, på en annen side, som kom etter Drömfakulteten, blir det vanskeligere å lese. Hvordan kommer den til å være sammenlignet med Drömfakulteten? Den som tilogmed har klare referanser til en annen av de beste bøkene jeg har lest i mitt liv: Nabokovs Lolita. Jeg har den tilogmed i min egen bokhylle, Darling River. Jeg har hatt den der i flere måneder, men ikke turt å lese den ennå. Tenk om den suger i forhold til Drömfakulteten og så blir jeg kjempeskuffet og bare misliker Sara Stridsberg etterpå? Eller tenk om det går andre veien, tenk om den er bedre enn Drömfakulten og så har jeg hastet meg gjennom den og den er over? Uiiiiiii!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)