1. FRU BOVARY av Gustave Flaubert ¤ ¤ ¤ ¤
Det plager meg at jeg skriver at den heter Fru Bovary og ikke Madame Bovary, men i den utgaven jeg leste i, en sliten en fra biblioteket med gule, falmede sider som nesten ble til støv bare jeg bladde om til neste side, så var Madame Bovary oversatt til Fru Bovary, så jeg må bare skrive det her også. Selv om det høres rart ut og vi har hele tiden snakket om Madame Emma Bovary på skolen. Jeg tror det er dette som kalles tvangstanker.
Anyways, dere vet sikkert alle en masse om denne boka fra før av. Jeg vet i hvertfall en masse om denne boka nå, siden det er pensum for min del. Hva som er mer interessant er at jeg på det tidspunkt hvor Emma Bovary kommer inn i boka, trodde at jeg leste en bok om min søster. Det gikk en ganske lang stund før jeg igjen kom på at jeg leste en 1800-tallsroman om den franske provinsen. Altså konkluderer jeg med at denne boka fortsatt er brennheit og aktuell.
2. NØDINNGANG av Charlotte Glaser Munch ¤ ¤ ¤
Denne skrev jeg om for Bokbloggturnéen her.
3. KLATREBARONEN av Italo Calvino ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne boka handler om Cosimo som klatrer opp i trærne en dag når han er tolv år gammel pga. av trette med de adelige foreldrene sine, og så blir han der oppe resten av sitt liv, derav ordet 'klatrebaronen.' En tidvis morsom og underholdende roman. Jeg har skrevet om den tidligere her.
4. WATCHWORDS av Roger McGouch ¤ ¤ ¤
Interessante dikt. McGouch sammentrekker mange ord slik at det blir noen lange og nye ord, han tillintetgjør med andre ord den engelske orddelingen, av og til i hvertfall. Også er det i blant noen spennende oppsett, f.eks. i diktet 10.15 thursday morning Memphis Tennesse. Diktene handler mye om å se på damene som ikke er til stede lenger. Selv om diktene av og til minner meg litt om en britisk og snillere versjon av Bukowski, så griper de meg ikke helt altså. (Eller det er kanskje nettopp derfor, fordi de er britiske og snillere.)
Her er et udrag:
*Here twelve stanza I've left out
(in case she reads this) about
the sad, the happy times,
how we lived between the rhymes
5. HAPPY SALLY av Sara Stridsberg ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg vet jeg sier hele tiden at det bare er menn som skriver bra bøker, og et godt bevis på at det er sant, er Sara Stridsberg. For dere vet: ingen regler uten unntak, og Sara Stridsberg er unntaket. Drömfakulteten er noe av det beste jeg har lest i hele mitt liv. Kanskje nettopp derfor er det jeg har kviet meg fra å lese de andre bøkene hennes, selv om ens beste konkurrent når en er en litterær gudinne, må være en selv. Anyways, jeg leste Happy Sally også på svensk, for den er ikke en gang oversatt til norsk. Det er ikke godt å si om tonen og stemningen fra Drömfakulteten er til stede i Happy Sally fordi den faktisk er det, eller om det bare er intens ønsketenkning fra min side. Om den er der, så er den i hvertfall der i en veldig, veldig mindre grad. Men gjør det noe egentlig? Er det noe å bli skuffet over? Nei. For Happy Sally kom før Drömfakulteten og det interessante er å se hvordan hun først skrev denne og siden Drömfakulteten, hvordan det ser ut til at kimen til Drömfakulteten ligger her i Happy Sally. Den ligger og venter et eller annet sted langs motorveien i Amerika, venter på å bli til Drömfakulteten.
Darling River, på en annen side, som kom etter Drömfakulteten, blir det vanskeligere å lese. Hvordan kommer den til å være sammenlignet med Drömfakulteten? Den som tilogmed har klare referanser til en annen av de beste bøkene jeg har lest i mitt liv: Nabokovs Lolita. Jeg har den tilogmed i min egen bokhylle, Darling River. Jeg har hatt den der i flere måneder, men ikke turt å lese den ennå. Tenk om den suger i forhold til Drömfakulteten og så blir jeg kjempeskuffet og bare misliker Sara Stridsberg etterpå? Eller tenk om det går andre veien, tenk om den er bedre enn Drömfakulten og så har jeg hastet meg gjennom den og den er over? Uiiiiiii!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar