Sånn er dagene

Biblioteksbøkene på hyllen vokser i omfang, de fyller snart en hel hylle på treverket, og jeg har lagt dem i kø etter hvilke jeg skal lese først (som er det samme som hvilke jeg lånte først), jeg er kanskje en liten systematiker, eller en meget stor en; her en dag ble jeg nesten ble svimmel av min kjærestes forslag om å rokke på mitt hyllesystem, det skulle ganske mange grunner til før jeg ble med på å flytte mitt system over fra ikke bare en hylle til en annen hylle på samme bokhylle, men fra en hylle til en annen hylle i en annen bokhylle. Jeg sa: alle disse arkene kommer ikke til å flyte rundt på denne hyllen når vi får flyttelasset vårt og dermed også hullemaskinen. Og så viste jeg frem den hvite permen som man kan feste ark med fire hull i inn i, ikke to hull, en fugl hvisket meg i øret at det var lurest. Og derfor lette jeg lenge etter en sånn perm, en sånn perm for ark med fire hull, ikke to, jeg måtte lete flere steder, det var så mange som ikke hadde det, jeg tror det er ganske upopulært, og da jeg omsider fant en slik perm, fantes den bare i en ekkel kontorhvitfarge, jeg som heller ville foretrukket rosa eller en lysegrønn eller en litt turkis-ish farge. Det var så vidt jeg kunne kjøpe den, men altså så vidt holder nok, så nå har jeg den, men alle arkene flyter rundt ennå fordi flyttelasset vårt ikke har kommet ennå. Det ligger altså en hullemaskin sammen med regnjakka mi, min etterlengtede regnjakke, og en haug med notatbøker hvis fravær bringer meg en angst, tenk om flyttelasset forsvinner et sted mellom A (Kristiansand) og B (Bergen); tar en båt som synker eller en båt som blir kuppet av sjørøvere, og kaster de denne uverdifulle lasten over bord og alle notatbøkene mine bare faller, faller ned i vannet hvor alt papiret oppløses og alle pennestrekene med dem, sammen med noen av de fineste skoene jeg har, og den røde kåpa mi som kostet ti kroner på Fretex en gang i våres (og det var ikke en gang jeg som betalte for den, det var det mamma som gjorde), og alle bøkene som jeg ennå ikke har lest. Jeg som skulle lese Valerie Solanas S.C.U.M.-manifesto. Og Sara Stridsbergs Darling River som jeg fant i en bokhylle på Bali - på svensk. Med mer! Alt forsvinner i en båtreise, under vann, ligger der og oppløser seg, alt oppløser seg i vann, kanskje bortsett fra fiskene? Det er dét som skjer.