onsdag 28. september 2011

På trappene eller blant bøkene

Jeg låner dikt og en av yndlingsfilmene mine på biblioteket, irriterer meg litt over innleveringsordningen deres, hvor man må stå i kø i evigheter bare for å få levert noen bøker, og jeg sier at skrankene på biblioteket i Kristiansand er mye bedre, man kan tilogmed la være å gå dit og bare legge bøkene inni en boks også, hvis det er lang kø og man må skyndte seg, og min kjæreste sier at det er jo bare fordi biblioteket i Kristiansand en gang brant ned og følgelig måtte bygges opp på nytt igjen, at det er derfor de har så god løsning på skranken i motsetning til det gamle biblioteket i denne byen (litt sånn som hvordan Tyskland en lang stund hadde mye bedre industri enn England, rett og slett fordi de ble bombet sønder og sammen under andre verdenskrig og måtte bygge opp alt på nytt igjen etterpå), som har den dårligste skrankeløsningen jeg noensinne har sett på et bibliotek, det er jo et fullstendig kaos.

Innholdet her er bra da, sier min kjæreste, og jeg skal ikke si noe på det. Jeg har jo lånt halvparten av pensum her og tilogmed noen av boksinglene til Flamme, og så har de en helt vill seksjon med tegneserier som jeg ennå ikke har kikket noe særlig på fordi jeg er så inni diktene at det ennå ikke har blitt tid.

Skrevet navnet mitt feil har de også, sier jeg, men jeg mener ikke noe særlig med det, alle kan gjøre feil, og det plager meg ikke annet enn at det ser merkelig ut når jeg logger meg på på Min mappe-sidene deres, det er den mest originale feilskrivingen av navnet mitt jeg har sett til nå. Hathleen heter jeg når jeg forlenger lånefristen på alle bøkene jeg har stående i hylla og som jeg ikke rekker å lese innen den første leveringsfristen fordi det er så mye å lese på pensum. Ikke at det plager meg noe særlig det heller, jeg har jo valgt et studie hvor halve pensum er skjønnlitteratur og dikt, jeg kommer ikke over hvor kult det er; jeg kan bare sette meg i sofaen og drikke te og lese bøker med god samvittighet og si til kjæresten min: la meg sitter her og studere i fred.

Eller jeg sitter på biblioteket og leser. Leser diktsamlinger mens jeg venter, eller jeg sitter ved at av bordene og studerer, sammen med hun ene dama som alltid sitter der på lørdagene med franske sladreblader, notatbok, penn og en fransk ordbok, nesten litt som jeg gjorde på lørdagene på biblioteket i Kristiansand; jeg pleide å gå dit og lese Françoise Sagan på fransk, også jeg med en fransk ordbok, notatbok og penn. Jeg pleide å gå dit med kaffe på termosen og salat i en Tupperware-boks, jeg nileste hver eneste setning i forberedelse til den dagen jeg flytter til Paris.

(Men det er ikke Paris jeg sier når kjæresten min spør meg hvor jeg vil bo. Jeg sier jeg vil bo der hvor jeg kan studere akkurat det jeg studerer nå (fordi det er dritgøy!), hvor jeg kan skrive og hvor det er fjell og det er her. Det finnes altså ikke noe bedre sted å være på akkurat nå enn her. Men siden i livet da? Da skal jeg til Paris, sier jeg, og han sier at da må han vel lære seg fransk, og jeg sier ja, det er likegreit å bare lære seg det først som sist.)

Ingen kommentarer: