18. MIN KAMP 3 av Karl Ove Knausgård ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Knausgård = livet. <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3
19. 100 TAK MED HÅRBØRSTEN FØR SENGETID av Melissa Panarello ¤
Leste en bokanmeldelse av denne for lenge siden, og så festet boka seg bak øret og jeg så den tilfeldig på biblioteket og lånte den, uviss om at jeg hadde tatt med meg en lang versjon av en novelle i Aktuell rapport med meg hjem. Les heller Cupido enn dette mølet her.
20. GÅ (ELLER KUNSTEN Å LEVE ET VILT OG POETISK LIV) av Tomas Espedal ¤
Jeg elsker å gå. Jeg går og går og går og går. Derfor begynte jeg på denne bok hvis første ord av tittelen tiltrakk meg. Denne pretensiøse og machosistiske boken som snurrer rundt på myten om at en flaske whisky og to tjuepakninger sigg om dagen må til for å kunne kalle seg kunstner. Det er så 1920. Alle vet jo at dagens poeter står opp klokken 6 om morgenen for å ta seg en joggings før de går på lesesalen/kontoret med pc-ene sine.
21. ET GODT STED av Nils-Øivind Haagensen ¤ ¤ ¤
Akkurat som med Hender og hukommelse, som jeg også leste i august, får jeg heller ikke av denne den samme følelsen som f.eks. 23 dikt om kvinner og menn og en desperat forklaring, som jeg alltid ønsker meg før jeg begynner på en diktbok av Nils-Øivind Haagensen fordi den er helt nydelig og jeg elsker den, så jeg må innrømme jeg ble litt skuffet. Jeg må kanskje heller bare lese nettopp 23 dikt om kvinner og menn og en desperat forklaring på nytt igjen.
22. FRANSK ÅPNING av Vigdis Hjorth ¤ ¤ ¤
Husker at ei av venninnene mine på folkehøyskolen hadde denne på pulten sin, alltid. Hver gang jeg var på besøk på rommet hennes lå den der, og en gang sa hun at den måtte jeg lese, men jeg var ganske uinteressert for dette var det ene året av livet mitt hvor jeg knapt leste bøker, tro det eller ei. Men anyways, nå har jeg lest den og det var... ikke noe for meg. (Men jeg vil jo så gjerne like Vigdis Hjorth, for jeg elsker jo Jørgen+Anne er sant!)
3 kommentarer:
pretensiøs eller ei - espedal har et fantastisk nydelig språk. gå er en av de fineste leseopplevelsene jeg har hatt, ene og alene på grunn av ahhh! språket hans. og selv om innholdet ikke traff meg hele tiden heller, så handler den om mye mer enn whisky og sigg! LUVLUV.
Næ. Jeg synes den bare handlet om forherligelse av å drikke alkohol og røyke tusen sigaretter. At DET liksom er å leve et vilt og poetisk liv. At det å være forfatter/poet ikke kan forenes med familielivet. Han gjør jo et jævla poeng av at han stikker fra familien sin. Fra hus og hjem. At en fast jobb ikke passer ham. At et fast hjem ikke passer ham, at han må bo på steder som ikke er hans. Han gjør tilogmed et poeng av å se mest mulig lassis ut etter en av de gåturene. Og så synes jeg referansene hans, til store forfattere og filosofer, er unødvendige, som om han refererer til dem bare for å vise hva han kan. Jeg synes dette var en veldig grunn roman, og språket, ja, det var pretensiøst. Og ja, så er den machosisitisk - lest ut av den scenen hvor han er på telttur med ei kvinne som sier hun ikke vil pule, men så gjør de det likevel. Det virker som om han skryter over det.
Eg bør lese meir bøker. Får lyst til å gjere det kvar gong eg er innom her, men det er så vanskeleg å vite kva eg skal velje, fordi når eg leser ei bok har eg lyst å lese ei bok eg liker! Så eg ikkje blir lei av å lese igjen.
Men først må eg jo lese ferdig særemnebøkene. Så kanskje eg plutseleg vert den gamle lesehest-meg igjen!
Legg inn en kommentar