Bøkene jeg leste i august, del 5

Her kommer siste del av bøkene jeg leste i august - godt over halvveis inn i september.

23. RUST av Pedro Carmona-Alvarez ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne boka er delt opp i to deler, hvor den ene handler om et band i Norge. Den andre halvdelen handler om terrorister i Chile. Og i Sverige. Ikke bare spenner den over forskjellige land, men også over flere generasjoner og veldig mange mennesker, jeg blir lettere imponert over alle disse forskjellige historiene PCA skriver inn i én bok. Og så er det så mye fint og/eller smart, og endelig tror jeg at jeg har fått snøring på Chiles 9/11 - et puslespill jeg, hver gang etter å ha lært om denne historisk hendelsen, alltid glemmer. (Det kanhende det ikke engang er st særlig til puslespill, bare jeg som aldri klarer å strukturere historisk hendelser.)

24. IKKE NOE AV DETTE STÅR OM LIVET av Hege Susanne Bergan ¤ ¤ ¤ ¤
Denne diktsamlingen plukket jeg med meg tilfelig fra biblioteket, jeg hadde aldri hørt om Hege Susanne Brøger før, men det har jeg nå og det er jeg glad for, for denne diktsamlingen likte jeg kjempegodt. Her er utdrag:

Han forstår ikke at hun kan være sjalu på
jenter han lå med
mens hun fremdeles var baby

og

Snakker om barnet
vi ikke skal ha og kysser

du er der inne, vi kan
sette deg sammen

og

En dag dør man
foreldrene sitter på gulvet
og leser dagbøkene

25. UTESTENGT av Kolbein Falkeid ¤ ¤ ¤
Ikke annet enn en helt grei diktsamling for min del. Fin til tider, men å, det er så mye jeg ikke forstår. Her er et utdrag:

Som om ikke den som har vært 
   død i et sekund
har vært død i milliarder av år
   allerede

26. ANFALL av Guro Hoftun Gjestad ¤ ¤
Det er som om alle de tre store forlagene må gi ut sin "sånn type bok" hver. Fra før av i år har jeg lest Heidi Lindes Nu, jävlar på Gyldendal og Ingrid Arvolas Grisehjerter på Cappelen Damm. Nå har jeg altså også lest Aschehougs sin, Anfall. Alle disse tre handler om etablerte kvinner med barn som i grunnen er ganske miserable på livet og mannen de giftet seg og fikk barn med. Et kjedelig emne allerede midtveis inn i den første av jeg leste av disse, og i hvertfall Anfall. Kjedelig og uorigunal. Hvis du først skal lese en av disse, så les Grisehjerter, for den handler ikke bare om en småbarnsmor som er utro mot ektemannen, men også om flere karakterer som er ganske interessante, og dessuten er den ikke like alvorlig i sin fremstilling av denne nyetablerte kvinnen som Anfall er. Anfall tar dette emnet så alvorlig at det blir for overdrevent, det er som second thoughts i et ekteskap er noe mye mer alvorlig enn det egentlig er, og jeg kan ikke la være å tenke at dette er så jævla i-landsproblem at det er helt latterlig. Å, ingenting er mer irrterende en 30+ år gamle vellykde damer som syter. Herregud, som jeg hater dem. Ingrid Arvola derimot, tar temaet lettere og med humor, der blir det mer jaja, dette er ikke livets undergang - og så ler vi litt.