Et PS på tirsdag kveld

Jeg må begynne å stå opp tidlig hver dag, jeg trodde jeg arbeidet best på kveldstid, men det er bare tull, konsentrasjonen er best om morgenen, ja, det er faktisk kveld nå og jeg er ikke sikker på hva jeg driver med. Hva er det jeg skal si? Skal jeg skrive at jeg lagde en grønn tagliatellerett med spinat, purre, hvitløk og sjampingjong stekt i valnøttolje, badet i kremost med urter og overstrødd med pistasjenøtter og frisk basilikum (jeg klarte ikke å la være å kjøpe en hel plante), servert med tilbehørende baguetteskiver med økologisk ekstra-god extra-virgin olivenolje og enda mer friskrevet basilikum, eller skal jeg skrive at jeg er misunnelig på alle som traff Jonas Gahr Støre i går? Vi var i samme by, jeg gikk så mange ganger forbi Arbeiderpartistanden, frem og tilbake, frem og tilbake, men jeg så han likevel ikke (jeg så bare Jens), for ja, nemlig, Jonas er Norges kjekkeste mann, og eh, jeg kan ikke tro jeg skriver dette her, men jeg må bare likevel, det er jo ikke sånn at jeg har tenkt til å stemme Ap pga. det heller (jeg vet faktisk ikke ennå hvilket parti jeg skal stemme på den fjortende september, annet enn at det er på venstresiden, det er klart).

Eller om eplekake med nøtter og rosiner servert med vaniljeis og karamellsaus, tilslørte bondepiker (eplemosten hjemmelaget), ostepop, mørk Dronningsjokolade, sitronkake, cookies med sjokoladebiter og hasselnøtter, hjemmelaget potetchips med paprika- og sellerismak, mac'n'cheese (ja, jeg spiser faktisk det også, av og til) bløtkake med krem, banan og jordbær, uendelige mengder jasminte og ingen rom, det er alkodetox for alle penga, ikke noe mer ut før jeg slutter å hoste, nå er det nok, selv om det kribler i magen, jeg vil drikke rom og cola, det er en uke siden sist. Men nei, jeg får bare fortsette å holde meg oppi en sofa, lese den fæle, ekle (og uforståelige) Naken lunsj av William S. Burroughs, jeg holder meg for god til å slutte å lese en bok midt oppi (og ps: Lou Reed liker den).