torsdag 23. oktober 2008

Hjelp til hukommelsen

I går lå jeg slengt i senga og hørte på Regina Spektor. Plutselig tenkte jeg på høsten for to år siden. Det er sånn med masse musikk, jeg begynner å tenke på hendelser på den tiden jeg pleide å høre på de og de sangene. Man trenger nesten ikke noe dagbok da.

Jeg tenkte på da jeg var i Bergen med Sofia i høstferien 2006 og vi ikke var særlig glad i hverandre på bussturen hjem og iPoden min døde midt i en Regina Spektor-sang før vi ankom Stavanger (til info: det er nesten 5 timer igjen fra Stavanger til Kristiansand). Og selvfølgelig tenkte jeg på Bergen i seg selv. En ganske kortvarig forelskelse. Jeg har jo bodd der nå. Ikke misforstå meg, jeg likte Bergen. Jeg liker Bergen ennå, men jeg trenger ikke bo der igjen.

Nå er København neste. Jeg må bare finne ut av studier. Jeg har lyst til å bo der hvor syklene eier trafikken og man passer på seg selv (ikke loven). Også er det så koselig og fint der - og større! Dessuten synes jeg dansk er fint, i motsetning til hva de fleste andre nordmenn synes.

Det var egentlig ikke byer jeg skulle skrive om nå. Jeg skulle skrive om sanger. Albumet til Fiona Apple som har det sykt laaaaaaange navnet When the pawn hits the conflicts he thinks like a king / What he knows throws the blows when he goes to the fight / And he'll win the whole thing before he enters the ring / There's no body to batter when your mind is your might / So when you go solo, you hold your own hand / And remember that depth is the greatest of heights / And if you know where you stand, then you know where to land / And if you fall it won't matter, cuz you'll know that you're right får meg til å tenke på da Sofia og jeg ble kjent. Noen Gang of Four-sanger får meg til å tenke på tequilashots jeg ikke drikker lenger (rart med tanke på at jeg var THE Tequila Queen og kunne ta knekken på helflasker uten å få så mye som et snev av skallebank dagen derpå) og da jeg ble 18 år og ødela en lyspære på Challa. Manu Chao får meg til å tenke på da vi kjørte rundt i hvite vans med dumme portugisere sommeren 2006. Ja, det var faktisk i Portugal, og det er en av de gøyeste feriene jeg noensinne har vært med på. Keane, faktisk, minner meg om sommeren da jeg var 15 og var på Quart for første gang i mitt liv, selv om jeg faktisk ikke så Keane som spilte der det året. Det var sommeren før jeg begynte på vgs, og jeg var dritlei meg for at jeg ikke kom inn på linja jeg hadde som førstevalg, men siden jeg stod som nr.1 på ventelista, kom jeg inn to dager etter skolestart likevel. Beaten til Queens' Another One Bites the Dust får meg til å tenke på i fjor sommer. Beiruts album The Flying Club Cup kommer for alltid til å minne meg om peisstua på Fana Folkehøyskole og at folk ble utvist fra skolen grunnet alkohol på skolens område og den gangen jeg var på Hulen og så 1990s, et helt annet band. Jokke & Valentinerne bør du helst ikke sette på, for det får meg til å tenke på kjipe folk, men ok da, også litt om et veldig hyggelig vors i Oslo hvor jeg reiv ned hele medisinskapet og senere hoppet inn vinduet på Spasibar fordi jeg hadde dritet meg ut for vakten (Vakt: "Ja, når er du født da?" Jeg, veldig skråsikker: "1968!" Vakt: "Ok, du slipper ikke inn" Jeg: "Å. Nei! Jeg mente 1986! Nitten-ÅTTI-seks!!! Du skjønner, jeg tenker bare på sex hele tiden, det var derfor jeg sa nitten-SEKSti-åtte først!"). Også har vi alle de veldig veldig veldig flaue bandene jeg hørte på da jeg gikk på ungdomsskolen som jeg ikke tørr å nevne ennå fordi jeg faktisk fortsatt er tenåring. 2 months to go. Nesten.

Jeg holder forresten en knapp på at M.I.A.s Jimmy kommer til å få meg til å tenke på sommeren 2008 - selv om jeg for lengst har blitt gammel og grå.

2 kommentarer:

Anonym sa...

- Søren, jeg har bare tretti.
- Da må du få vind også.


Regina Spektor er fantastisk. Og det er veldig sant at visse følelser setter seg fast i musikken. Jeg liker det.

Anonym sa...

i knooow.