Bokfrokost xlix

fra hagen

morellpai (som jeg har laget heeelt selv, fra scratch!, jeg har tilogmed plukket morellene selv, fra hagen, før fuglene fikk gjort det denne gangen).
Babettes gjestebud av Karen Blixen.

Der er ingen voldsommere hensynsløsere, selvkjærligere Lidenskap enn Kunstnerens. Den kjenner ikke Grændser, Ret eller Synd. Den griber etter sin Lysts Maal med Gigantarme, fordi den troer den har et Gudehjerte. 

- Henrik Wergeland

Sommerrapport 2

Et av de sykt få bildene av kjæresten min og jeg.

Den siste uka som har gått har jeg feiret 60-årsdag, spist rægår & spiralloff i parken, besøkt kolonihagene på Kongsgård, gått opp på Prekestolen, løpt den gamle postveien over Groheia (som, for de som ikke liker å løpe, anbefales som sykkeltur), spist jordbær med fløtesaus og hjemmelaga oreokake på jobb, bada i sjøen og brent meg på brannmaneter (jeg følte jeg var med i et real life Pacman-spill), lest Strindberg på bussen, vært sammen med kjæresten min i 4 år og drukket øl på Fiskebrygga. Veldig kristiansanssommer, og jeg liker det. Det gjør ikke noe at været er litt labert (det regner i hvertfall ikke). De to siste somrene har jeg tilbragt i utlandet, så dette har jeg savnet. Nå forbereder jeg meg på å logge meg inn på Samordna opptak den kommende uka og finne ut hva høsten bringer. Jeg er spent! Kanskje skal jeg kjøpe meg en sykkel også, det har jeg ikke hatt siden min forrige ble stjelt i totusenogseks, under Quartfestivalen, enten under nachspiel en, nachspiel to eller nachspiel tre, jeg vet ikke. Jeg var der jo ikke. Tjallabais!

Kjæresten

This is my boyfriend går ikke når jeg skal presentere kjæresten min på engelsk, for han er ikke en boyfriend, han er en mann på godt over tretti, og jeg er heller ikke en girlfriend, hans girlfriend, for en mann på godt over tretti er ikke sammen med ei jente. Jeg er så gammel nå at jeg liker best å tenke på meg selv som en ung kvinne, ikke ei jente, og dessuten sier mødrene til barna sine: Slutt med det der, ellers blir dama bak disken sint, og jeg blir forlegen for jeg blir ikke sint på barn, muligens irritert, men ikke sint, og i hvertfall ikke under denne episoden, for jeg var i godt humør, det er tiden for godt humør, selv om det er hva noen vil kalle en laber sommer; lite sol, mye grått (uten at det nødvendigvis betyr regn), ikke helt de høyeste temperaturene, men jeg liker den likevel, sommeren, finner masse å gjøre selv om det er litt grått ute og bare femten grader. Det var en forfatter som sa at å kjede seg var en fornærmelse mot en selv, og jeg sa meg enig, selv om det av og til hendte inntil da at jeg kjedet meg, men etter det kjedet jeg meg aldri mer, for det ble for dumt, så enig var jeg.

Dette er min forlovede er også en setning som ikke går an; jeg har aldri sagt den, for jeg hater ordet forlovede, når jeg hører folk omtale kjærestene sine som deres forlovede, tenker jeg det høres ut som om noen vil skryte over hva som kommer til å skje, som om det å være gift er mer gildt enn å «bare» være sammen (jeg leste en gang at gifte par er mindre deprimerte enn par som bare er samboere fordi sistnevnte lever i en større usikkerhet, men samtidig leste jeg også en gang en undersøkelse om at par som ikke er gift har mer sex enn par som er gift*), eller det er uthult og tomt, et ord som ikke rommer mening lenger etter at jeg har støtt på så mange som sier de er forlovet, men ikke vet når de skal gifte seg, eller de sier de er forlovet, men ikke skal gifte seg (det siste der har jeg bare hørt om hos par i den ytterste periferien av min bekjentskapskrets, så dumme mennesker kjenner jeg heldigvis ikke godt); eller de er forlovet, men skal gifte seg tretti år inn i fremtiden, da er det ikke nødvendig å deklamere at man er forlovet, synes jeg, det høres bare ut som om de må forsikre alle oss andre om at forholdet deres holder stand, ja, det holder stand og det er ekte kjærlighet, men siden vi ikke gidder å gifte oss, må vi bevise det ved å si at vi er forlovet. Hvis det holder slik stand, hvorfor ikke bare holde det for dere selv? Hvorfor si så mye om det i det hele tatt, hvorfor ikke bare være sammen? Og apropos det, så er det et annet ord jeg heller ikke liker, et ord som jeg synes er like ille som forlovede, og det er samboer. Jeg har bodd sammen med kjæresten min i tre år og aldri tatt ordet i bruk, aldri; det vrenger seg i hele meg bare på tanken av å bruke det ordet; folk som sier jeg har en samboer, grøss! Tenk at noen velger å bruke det ordet når de skal omtale kjæresten sin, det mennesket som man har valgt å leve sammen med! Samboer, hele ordet stinker av usikre kvinner som fikk barn da de var altfor unge og som bare har tatt inn den første mannen som gadd inn i huset sitt fordi de ikke orket tanken på å leve uten en mann lenger; eller noe lignende, ja, ordet samboer får meg generelt til å tenke på forhold som er inngått mellom mennesker ikke fordi de har så veldig lyst til å leve sammen akkurat de to, men fordi alternativet, å leve alene, er kjipt, ja, et forhold som er innstiftet med et ønske om å ha det komfortabelt, ja, la oss bli samboere for det er mye billigere å lage én middag for to enn to middager for to, om du skjønner; et forhold basert på fornuft, komformitet, rasjonalitet, alle de ordene, noe som er nøye overveid, vi kom fram til at dette var lurt, vi vil bo sammen fordi det lønner seg.

Ikke at jeg ikke liker at noe lønner seg, det er klart det er billigere å dele leien på en ettromsleilighet sammen med en, enn å dele leien på en toromsleilighet sammen med en venn, en man ikke sover med, to som har samme lelilighet, men hvert sitt rom, men jeg vil ikke gå rundt og si at det er det jeg har, en samboer, for det er ikke det jeg først og fremst har, det jeg først og fremst har er en kjæreste; han jeg er sammen med er min kjæreste, det er det beste ordet, han er meg kjær, og vi har bodd sammen i tre år og jeg fridde en gang, men orker ikke tanken på bryllup (tanken på å lage bryllup gjør meg helt stresset, jeg vil heller gjøre andre ting, lese en bok f.eks.), vi er ikke samboere eller forlovede, vi er kjærester. Av og til hender det jeg kaller ham min mann, det er noe jeg har fra engelsk, det har ingenting med det man sier når man er i et ektepar å gjøre, kone og mann, jeg sier det bare fordi han er en mann og han er «min» (i gåsetegn, fordi man kan faktisk ikke eie noen), det er kanskje ukorrekt språkbruk, de som er gift ville kanskje irritere seg over det, si at det er feil, at jeg måtte ha holdt meg til kjæreste, eller kanskje sagt samboer (men det nekter jeg, som sagt, å si), som om de hadde enerett på ordet mann i det hele tatt, som om det er et ord man må være priviligert til for å bruke, alle de (heterofile) kvinner som er gift. Men språket, som lever sitt eget liv i meg, mener noe annet.

*Videre kunne denne undersøkelsen fortelle at de som hadde aller mest sex, var de som ikke var i et par i det hele tatt.

Prekestolen

 Her en dag gjorde vi noe jeg har tenkt lenge på at jeg har lyst til å gjøre: å dra til Prekestolen! Vi spratt opp fra sengene grytidlig (vel, noen spratt opp, andre måtte dra seg opp), pakket ryggsekkene med rundstykker, rislunsj, bananer, epler, kaffe, sjokoladekjeks og Walters mandler, og kjørte avgårde til Vestlandet. Så gikk vi opp i et landskap som egentlig bare må oppleves selv. Det eneste litterære jeg kan si i dette innlegget, er at vi etterpå kjørte på Obstfeldervegen på vei til en bensinstasjon. Senere spsite vi Smash-boller på Shell, dét var en skuffende opplevelse (men den eneste skuffende opplevelsen).

Steder i Kristiansand #6: Kolonihagene på Kongsgård

Her en dag, på en av de sjeldne varme sommerdagene, tok vi oss en tur til kolonihagene på Kongsgård. Hver søndag i sommer har de nemlig åpent for folk som ikke bor der. Jeg har bodd i Kristiansand nesten hele livet, men hadde aldri vært der før. Jeg visste faktisk ikke om dette stedet før for to år siden. Så da var det ikke bare min kusine fra Indonesia som var turist, men vi andre også, i vår egen by.

bær
Rips. 
krem

vafler

bær igjen
Stikkelsbær.
brøgspot.no/2012/07/steder-i-kristiansand-6-kolonihagene-pa.htder-i-kristiansand-6-kolonihagene-pa.

Tørkede epler som vi kjøpte på det lille markedet ved et av hjørnene mellom stiene.

 energi

Solcellepanel.
strøm

Mange fuglekasser i kolonihagene. Siden folk ikke bor der fast, er det sikkert ikke mange katter der. I motsetning til f.eks. hagen til mamma og pappa, der bor det en sadist av en katt. Bare i dag hadde han visst bitt av hodet på en fugl og en mus. Jeg så det ikke det, jeg ble fortalt det, men jeg har sett ham drepe en mus før. Da brukte han først en time eller noe bare på å "leke" litt med den, deretter skadet han den litt for så å "leke" enda litt til med den, og så til slutt spise den opp. Han kunne lett bare drept den med en gang, men det gjorde han ikke. Han måtte ha det litt morsomt først. Dette bevitnet jeg med gru en gang mens jeg hørte på radio og malte garasjen og tenkte at man kan jo ikke blande seg inn i naturens gang, og apropos dét, naturen, jeg har alltid tenkt at dyr bare dreper i enten selvforsvar (for seg selv eller flokken sin) eller for å skaffe seg mat, men etter å ha sett på katten tror jeg ikke lenger det. Han dreper for moro skyld, det er jeg helt sikker på.

 ssss

En slange oppå et av takene.
boa

What would be so wrong with arranged marriages? There the coldness was put in the parents' hearts right up front rather than grown later, so unpleasantly, in the hearts of lovers.
- Tassie i A Gate at the Stairs av Lorrie Moore

Bokfrokost xlviii

fro
grønn te.
kirsebæryoghurt og müsli.
Gjennom natten av Stig Sæterbakken.