 |
| Baby E som gir meg en av bøkene mine. |
PROSA
1. DETRANSITION, BABY av Torrey Peters
2. THE AUTOBIOGRAPHY OF MY MOTHER av Jamaica Kincaid
3. INTIMACIES av Katie Kitamura
SAKPROSA
4. ABIDA RAJA: FRIHETENS ØYEBLIKK av Håkon F. Høydal
5. I'M GLAD MY MOM DIED av Jennette McCurdy
6. ANTECKNINGAR FRÅN EN Ö av Tove Jansson og Tuulikki Pietilä
Tidligere i august var jeg på Tegnerforbundet for å se Tove Jansson-utstillingen. Den anbefales, og særlig filmen Haru - de ensammas ö, som også kan sees der. Utstillingen står i noen dager til. Etter utstillingen dro jeg rett i en bokhandel for å kjøpe og lese Anteckningar från en ö, og jeg elsket den også. Kanskje enda mer, siden den i motsetning til filmen, som bare parafraserte Jansson, bestod av hennes egne ord.
Dette skjedde forresten den samme dagen som jeg dro på Litteraturhuset for å overvære en forelesning om Jamaica Kincaid og Jean Rhys, holdt av Denise DeCaires Narain. Det var også fint. Jeg tror The Autobiography of My Mother er noe av det beste jeg har lest - noensinne. Hun må da være en nobelpriskandidat? Jean Rhys har jeg ennå ikke lest, selv om jeg tok med meg Wide Sargasso Sea fra min brors boksamling en gang i fjor sommer.
Nå er det høst. Jeg sykler med barna på slep, frykter hjortelusen når vi går i skogen, skriver på romanen og gleder meg til vi kan fyre opp bål og spise middagene ute, for da slipper man å vaske så mye. Av og til tenker jeg også litt på hvilket parti jeg skal stemme på, det har nemlig aldri vært så vanskelig som i år. Det er av en eller annen grunn mer kinkig å sette seg inn i lokalvalg enn i stortingsvalg - det er liksom ikke så mye informasjon å få på nyhetene, til enhver tid. Uansett, jeg skal nok klare å bestemme meg.
Godt valg, og god høst!
4 kommentarer:
Jeg trodde det var du som aldri skulle ha barn? Glemmer aldri en diskusjon med deg i en gruppe på facebook, der du regelrett, og ikke på en pen måte, shamet meg for å ønske meg barn. Dette er noe jeg har kjent på og skammet meg over i ettertid, fordi man jo som miljøforkjemper vet at det ikke akkurat er mangel på mennesker. Og her sitter du noen år senere med barn, og for meg er det mest sannsynlig for sent.
Det husker jeg ikke, men stemmer det må jeg jo bare beklage at jeg var så frekk. Likevel kan jeg ikke ta på meg skylden for at du ikke ahr barn og at det er for sent for deg. At jeg ombestemte meg og fikk barn, betyr heller ikke at jeg er fri for kvaler.
Jeg har svart deg under her allerede, men vil påpeke at grunnen til at jeg skriver at jeg ikke husker, er at jeg kommer på flere mulige grupper og diskusjoner. Jeg finner det ikke lite sannsynlig at jeg var ufin, og det er jeg ikke stolt over. Jeg kan dessverre ikke få noe usagt, men hvis du vil utdype hva jeg skrev, kan jeg utdype beklagelsen. (Hvis du ikke vil si noe mer til meg enn du allerede skrev, så er vel det greit også: jeg fortjener å vite hvor kjip jeg var.)
Ps, det var jeg, Kathleen, som svarte over her.
Legg inn en kommentar