Det går et gisp i forsamlingen i det en student fremsier et argument for å ikke ha ulv i Norge. Ganske tåpelig er argumentet også, selv om en skal passe seg for å redusere motstanderes meninger til vås. Etter forelesningen, på vei hjem, sier N det enda var godt vi ikke så hvem personen var, men bare hørte ham, hvis ikke hadde vi nok skult på ham i all overskuelig framtid. Ikke så lite sannsynlig, sier jeg, og tenker på en klassekamerat fra ungdomsskolen som en gang argumenterte for dødsstraff, noe jeg tenker på hver eneste gang jeg ser henne, selv tretten år etterpå. Hver gang, da jeg fortsatt bodde i Kristiansand og gikk for å drikke kaffe på en viss kaffebar og hun sa hei, Kathleen og jeg ba henne om en kaffe og kanskje noe å spise til, tenkte jeg på denne høylydte og intense diskusjonen i klasserommet. Lenge etterpå hadde jeg en viss avsmak for henne, det skyldtes min egen sterke mening om hvor galt og uetisk dødsstraff er, jeg kunne rett og slett ikke se mennesker som var for dødsstraff som anstendige, skikkelige mennesker, det var rett og slett barbarisk. Da ungdomsskolen sluttet så jeg henne ikke på mange år, før det åpnet en ny kaffebar i byen og selve avsmaken hadde gått over, for det var alltid hyggelig å treffe på henne der, men likevel fikk synet av henne meg alltid til å tenke på denne tidligere episoden.
På en annen side, sier jeg, så fortjener kanskje folk med slike meninger å bli skult stygt på. Hvordan kan man sette hensynet til menneskeskapte hunderaser over naturen? Argumentet hans gikk som følgende: I naturmangfoldloven står det at ikke bare ville arter skal vernes om, men også domestiserte arter, og at jakthunder blir drept av ulv, hva med disse? Med mitt biosentriske verdensbilde er det et helt uforståelig argument. Men det måtte jo selvfølgelig komme på et universitet hvor de fleste synes å være enten veldig for eller veldig i mot ulv. Ulv er heller ikke det eneste man kan være uenig om på dette kurset, Vern og forvaltning av norsk natur, det er masse å ta av; vindmøller, kjernekraft, skogbruk, monstermaster. På kollokvie fronter jeg kjernekraft, mens hun som er tysk sier nei, nei. En annen forteller om osmotisk kraft med brakkvann, som Statkraft nå bruker en masse penger på å utvikle som ny fornybar energikilde, men straks er det noen som lurer på om det da vil gå bra med de anadrome fiskeartene, de som lever sine voksne liv i havet og drar tilbake opp elvene for å gyte. Selv miljøorganisasjonene krangler, Naturvernforbundet og Natur & Ungdom står på hver sin kant når det gjelder vindmøller; noen synes tørrlegging av elver er en god idé, andre ikke.
Dagen etter er det en forelesning viet kun rovvilt. Vedkommende uten ansikt, men med stemme og holdninger vi gjenkjenner, kommer med en lang kommentar etterpå. Var det et spørsmål, spør representanten fra Norsk institutt for naturforskning. Nei, det er en kommentar, sier den ansiktløse ulvmotstanderen, jeg vil at folk skal tenke over dette. Tenke over hva da, at det er synd på folk som bor i områdene med ulv? De mister dyra sine, sier motstandere. Ja, og så, sier jeg. Hadde en ulv drept hesten eller hunden min, hadde jeg fortsatt vært for ulv. Det er sånn naturen er.
1 kommentar:
Jeg husker vi hadde ei i klassa på videregående, som helt på starten av grunnkurs, da alle var usikre på hverandre og smånervøse, plutselig bad om mikrofonen under skoledebatten i forkant av valg. Den litt stakkarslige KrF-representanten klarte absolutt ikke å argumentere for noen av synspunktene til KrF -- det var nesten så man fikk vondt av henne -- selv om man selvfølgelig var totalt uenig alt hun prøvde å argumentere for. Yrkesskolen knuste og lo av alt som kom ut av den søte, forsiktige munnen hennes. Hun i klassa mi bad om mikrofonen, og hun hadde vel fremstått som sjenert og ikke sagt noe særlig i timene, men så kom hun med en heftig, sikker og god tale mot at homofile skulle få gifte seg og adoptere, og at kvinner selv skulle få bestemme om de ville ta abort.
Vi bare: Whaaat? Hva slags sosialt selvmord er det hun forsøker å begå andre uka på videregående??? Hu er jo spenna gæærn!
Etter det har jeg alltid hatt en voldsom respekt for og beundra henne -- men synspunktene gir meg avsmak så det holder. Vi hadde alltid et noe anstrengt forhold.
Det er morsomt med folk som mener ting! (Det er derfor du er morsom, Kathleen, blant annet.) Må være artig å gå på skole hvor man mener og diskuterer ting!
Legg inn en kommentar