Alone is a word without meaning in the forest. 
Robin Wall Kimmerer

Litteratur i januar: Sigrid Undset, Tom Wolfe m.m.

En måned har gått siden jeg begynte på mine litterære nyttårsforsetter, og jeg har ikke lest én kjedelig/meningsløs bok. Ikke at jeg har lest så mange, men det har jeg aldri hatt som mål. I desember begynte jeg å lese Sigrid Undset, og i januar fortsatte jeg med det. Først Gymnadenia, hvor jeg ble revet med av Peter Selmers liv i Kristiania og Trondhjem, deretter begynte jeg på første bok i Kristin Lavransdatter og ble bare enda mer revet med av Kristins liv. Jeg har fortsatt noen sider igjen av Kransen, og flere bøker av Undset ligger og venter rundt forbi. Jeg tror jeg er hekta. Tyder dette på at dette året blir et slags Sigrid Undset-år for meg? I så fall er det ikke meg i mot. 

De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg leser veldig mange kvinnelige forfattere i forhold til mannlige, men i årets første måned har jeg faktisk lest flere menn enn kvinner, og ikke bare det, men jeg ble helt oppslukt av The Bonfire of the Vanities, som aller først minnet meg om en slags sympatisk Bret Easton Ellis, men så viste det seg at den var mye bedre enn som så, og enda den ble skrevet i 1987, fortsatt relevant og dagsaktuell. Jeg må lese mer Tom Wolfe! Tenk, en (for meg) ny mannlig forfatter jeg lot meg begeistre av! Det skjer ikke så ofte. 

I går skulle jeg egentlig sett teaterversjonen av Steinbecks Om mus og menn, men det ble avlyst for en stund siden, så da utsatte jeg også å lese romanen. Og apropos menn og kvinner, The Paris Review har en artikkelserie som heter Feminize Your Canon som er verdt å sjekke ut (og som neppe gjør det lettere for meg å lese flere mannlige forfattere). F. eks. kan du lese om Dorothy West og hvordan hennes romaner om middelklassen ikke ble sett på som "fargede nok". (For alle fargede skal jo liksom ha strevsomme liv, eller som Thulani Davis sa etter at The Wedding ble publisert: “The complexity of our universe is generally not reflected in the mainstream media, where blacks are usually viewed as working class, unemployed, troubled by pathologies. For me, all the pieces of the pie help give a more rounded view of our world.”)

Det må sies at selv om jeg ikke leste noe kjedelig/meningsløst denne måneden, så syntes jeg ikke nødvendigvis at alt var bra. Diktsamlingen Sangen i verkstedhallen var for så vidt interessant, men det ble for mye Mao og Stalin for meg. Tom Wolfe skrev i forordet til The Bonfire of the Vanities hvordan Zola beskrev gruvearbeidernes kår ved å skrive om hestene deres - hestene som blir født nede i gruva, som jobber uten å se lyset noen gang, blir blinde, lever hele livet sitt nede i gruva, og til slutt dør der nede. Asbjørn Eldens dikt er ikke slik, men er mer som kampspråk, og da blir det for propagandistisk til at det blir bra poesi. 

Klassekampen trykket et bilde av Barbara 
Comyns (som jeg aldri har sett før) 
i et essay om en bok om forlaget Virago.

En stabel bøker som jeg handlet fra 
feministbokhandelen Gullberg & Bostadløkken. 

En annen ting jeg oppdaget i januar, var at debutboka mi dukket opp i julekalenderpodcasten Det store i det små. Tittei!

PROSA
1. GYMNADENIA av Sigrid Undset
2. THE BONFIRE OF THE VANITIES av Tom Wolfe

POESI
3. SANGEN I VERKSTEDHALLEN av Asbjørn Elden

Kvinner og menn i desember (og i året som gikk)

I desember leste jeg sju kvinner og to menn. Eller 78 % kvinner og 22 % menn om du vil. 

La oss se hvordan det blir i forhold til statistikken for hele 2020: 

Antall bøker lest: 83
Antall bøker skrevet av kvinner: 61
Antall bøker skrevet av menn: 23

En av bøkene har både en kvinnelig og mannlig redaktør, og den er altså grunnen til summen av de to nederste tallene blir én mer enn antall bøker til sammen. Jeg trekker fra denne under utregningen av prosenter, så det går opp: 73,2 % av bøkene jeg leste i 2020 var skrevet av kvinner, mens 26,8 % var skrevet av menn. Det er faktisk litt bedre enn året før!

Noe bemerkelsesverdig som jeg la merke til under oppsummeringen av årets bøker, er at til tross for at jeg leste mange flere bøker av kvinnelige forfattere, er andelene kvinner og menn i de positive klassene i kåringen helt jevnt fordelt! Kan jeg tolke dette som at selv om jeg leser få bøker skrevet av mann, er til gjengjeld de jeg leser svært gode? En roman skrevet av en mann ble tross alt årets bok!

I år skal jeg som sagt bare lese bøker skrevet før år 2000. Kommer det til å påvirke trenden? Vi får se!

Utdrag fra The Poisonwood Bible av 
Barbara Kingsolver.

Litteratur i desember

Godt nytt år!

Det er alltid litt rart å dvele ved fjorårets anliggender når det er januar, men en oppsummering av foregående måneds lesning må til. I fjorårets siste måned leste jeg: 

SAKPROSA
1. PEPPERMØ av Malin Lindroth
2. THE SPELL OF THE SENSUOUS av David Abram 
3. THE NEXT GREAT IMMIGRATION av Sonia Shah 
4. TAUSE KILDERS TALE av Christine Myrvang 

5. BRAIDING SWEETGRASS av Robin Wall Kimmerer

PROSA
6. SISS OG UNN av Inger Bråtveit 
7. THE SECRET DIARY OF ADRIAN MOLE av Sue Townsend 
8. ELLEVE ÅR av Sigrid Undset 

POESI 
9. RENDANG av Will Harris

Jeg tjuvstartet på nyttårsforsettene, slettet applikasjoner på telefonen, bl.a. e-posten! Livet mitt har allerede bedret seg, og nå er jeg blitt hekta på Sigrid Undset?! Fullførte i dag en lengre anmeldelse av Tause kilders tale til neste nummer av tidsskriftet Gymnadenia, og holder for tiden på med romanen Gymnadenia. Elsket Elleve år. Elsker at jeg gjenkjenner meg selv i et barn som vokste opp Kristiania i slutten av det nittende århundre. Ikke er vi mennesker bare like fra sted til sted, men fra tid til tid. Kanskje er det opplagt, kanskje er det underlig at jeg lar meg overraske, det er jo ikke første gang. 

Ellers gjenstår statistikk for antall kvinner og menn lest i løpet av 2020. Følg med, jeg har oppdaget noe som muligens er sjokkerende?!

En stabel bøker jeg fikk 
til bursdagen. 

En bok jeg leste mens T sov oppå meg.

Bare noen fine tulipaner jeg fikk
da jeg fylte år. 

Årets bøker

Gledelig jul. Snart er dette hersens året over, og jeg skal forsøke å oppsummere det i bøker så godt det lar seg gjøre.

Beste norske

Vi er fem av Matias Faldbakken*
Bobler: Longyearbyen av Heidi Sævareid, Normans område av Jan Kjærstad

*Egentlig er den beste norske boka jeg leste i år en annen roman, men siden den vant i kategori Årets roman (se lenger nede), så syntes jeg Vi er fem kunne få plassen som beste norske. 


Beste norske debutant
Skabelon av Malin C. M. Rønning
Da jeg leste denne i juni hadde jeg ikke lest noen andre debutanter i år, men nå er det desember og jeg har lest et par debutanter til. 

Lille T og Dag Solstad.

Den beste boka som stod i hylla i årevis uten at jeg fikk lest dem før i år

Play it as it lays av Joan Didion
Jeg leste mange nedstøvede bøker i år. Lille T dro ut bøker fra hyllene som jeg hadde glemt eller ikke tenkt på lenge (og som jeg dermed endelig fikk lest), og jeg fikk heller ikke dratt på biblioteket så ofte.


Årets skuffelse
Det grådige hjertet av Bjørg Vik
Har ikke lest Bjørg Vik før i år, og så mange har fortalt meg at hun er bra, men disse novellene var en skuffelse. Jeg husker dem som veldig klagete og ensidige. 

Bøkene da vi akkurat hadde flyttet inn 
i det nye huset.

Årets novellesamling
The Doll's Alphabet av Camilla Grudova
Jeg ELSKER denne novellesamlingen. Måtte Camilla Grudova skrive flere bøker, for dette er foreløpig den eneste. 

Beste epos

Ædnan av Linnea Axelsson
... og denne fant jeg ved en tilfeldighet bare, tenkt det!

I år fikk jeg lest mye mens lille T
sov ettermiddagslur.

Årets dårligste

Tørkevær av Suzanne Brøgger
Herregud, for noe ræl. Jeg fatter ikke at dette har blitt trykket i bokform i det hele tatt. Altså, jeg forventet noe bra, det er Suzanne Brøgger, liksom! (Har ikke lest noe av henne tidligere, jeg har bare lest veldig mye om henne.)


Beste tegneserieroman
Maus av Art Spiegelman
En klassiker som jeg ikke har lest tidligere. 

Meg og en stabel bøker jeg fikk
til bursdagen.

Beste klassiker
Peter Pan in Kensington Park og Peter and Wendy av J.M. Barrie


Beste "på tide at den var lest"

Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land av Dag Solstad

Bobler: The Bloody Chamber av Angela Carter

Utdrag fra Will Harris' Rendang.

Beste biografi
Leonoras reise av Susanne Christensen

Slik kan biografier også skrives!

Morsomste

I Capture the Castle av Dodie Smith

Bobler: Hør her'a av Gulariz Sharif, The Secret Diary of Adrian Mole av Sue Townsend

Maus og noen deilige syriner.

Beste poesi

Rendang av Will Harris

Bobler: Ekteskapet mellom himmel og helvete av William Blake (gjendiktet av Henning Hagerup)

Årets roman

Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård

Ogsaa den, som bor ensomt ved det ytterste Hav eller i det ødeste Fjeld, maa leve Menneskenes Liv. (…) Tro ikke at det er de store Byer, som forandrer Menneskene.

Sigrid Undset

Litterære nyttårsforsetter

Det er allerede gått uker siden jeg bestemte meg for at jeg til neste år bare skal lese bøker skrevet før år 2000. Siden har jeg kost meg med å skrive en liste over bøker jeg vil lese. Noen av dem kommer jeg til å lese, andre ikke. Det er ikke noe mål i å komme seg gjennom listen innen året er omme, listen finnes bare hvis jeg skulle bli stående og lure på: Hva skal jeg lese nå? 

Her er et utvalg: 
Syv fantastiske fortellinger av Karen Blixen
A Touch of Mistletoe av Barbara Comyns 
The Twenty-Seventh City og Strong Motion av Jonathan Franzen 
Malicroix av Henri Bosco
Mesteren og Margarita av Mikhail Bulgakov 
The Queen's Gambit av Walter Tevis
A True Story av Lucian av Samosata
Thus Were Their Faces av Silvina Ocampo
Almanac of the Dead og The Turquoise Ledge av Leslie Marmon Silko
Solaris av Stanislaw Lem
Et eller annet av James Baldwin
Et eller annet av John Steinbeck
To the Lighthouse av Virginia Woolf
Mer av Angela Carter
Allis sønn av Magnhild Haalke

I tillegg har jeg et forsett om å bruke mobiltelefonen og sosiale medier mye mindre enn jeg gjør nå. Håpet er å få mer dagdrømmingstid, som jo må til for å kunne tenke lange tanker og skrive bra. For eksempel skal jeg ikke ta opp mobiltelefonen på bussen, men heller bare se ut av vinduet. (Jeg tror det kommer til å gå bra, for 2020 var året hvor jeg plutselig ble så lett bilsyk.) Gleder meg, gleder meg!

Kvinner og menn i november

10 av 12 var kvinner, 3 av 12 var menn. Eller: 83,33 % kvinner, 25 % menn. Her blir det mer enn hundre prosent fordi An Invite to Eternity hadde både en kvinnelig og en mannlig redaktør. 

Disse tallene er verre enn i oktober, men bedre enn i august. 

Det hjelper neppe at jeg nylig kjøpte en hel haug bøker herfra. (Hurra for at Oslo har fått en feministisk bruktbokhandel!)