Kundens sang

Det er virkelig et under,
at det stadig finnes kunder!
Man brer ut den røde løper -
Og vi er her, og vi kjøper!
Vi skal kjøpe for alt vi har;
motorbåter og badekar!
Seilbåter, cruiser og luxus-hytte
til ingen hensikt og ingen nytte!
Mercedes og husbåt og Spania-villa,
levercirrhose og alkohol-dilla!
En ting er uhyre viktig -
at vi skal kle oss moteriktig.
Behov kan lages og moter skapes,
alt imiteres og efterapes!
Bare noen griper lenken,
vil vi gå til slakterbenken
like fromt som noe lam!
Vi skal villig følge ham.
Vi vil ofre alt de trenger;
vår forstand og våre penger!
Herre, ta vårt ansvar fra oss!
Ta tilbake alt du ga oss. -

Frihet, egenart og plikt!
La oss alle tenke likt!
I hjernevaskens siste runde
står jeg foran Gud som kunde:
Uten ansvar! Uten vilje!
Tanket om som markens lilje!
Ingen høre! Ingen se!
Markedsførerens vilje skje!

-Jens Bjørneboe

Aprilspørreskjema nr.2

Ukas Mary-Kate:

Ukas blogg: Art by Caitlin Shearer. Fordi tegningene hennes er sykt fine. (Jeg har fortalt det til dere før, men sier det altså igjen.)

Ukas bok: Extremely Loud and Incredibly Close av Jonathan Safran Foer. Jeg har nesten ikke klart å få øynene vekk fra denne, det står så mye gøy i den! Jeg er snart ferdig med den nå og det er kjipt! Jaja, da får jeg begynne på Foers mye omtalte Eating Animals.

Ukas guilty pleasure: Utepils på formiddagen som aldri slutter. (Ihvertfall ikke før 5 om morgenen.)

Ukas undervurderte: Rødvin. Det er faktisk veldig godt så lenge man holder seg til et par glass og ikke et par bokser.

Ukas overvurderte: Paradise Hotell. Jeg så min første (og siste) episode ever, og jeg fatter det ikke. Jeg er veldig glad for at jeg lever uten tv.

Ukas godis: Valnøttkake.

Ukas grønnsak: Brønnkarse. Vi dyrket det alltid i barnehagen/småskolen, men jeg spiste det jo aldri. Jeg har ikke smakt det før nå nylig og jeg syntes det smakte plastikk. Lukter plastikk gjør det også. Men nå har jeg vendt meg mer til det og på grädosten er den ikke så verst.

Ukas repriseinnlegg fra min egen blogg: Denne gangen er det et nesten rent bildeinnlegg, så du trenger ikke anstrenge deg så veldig. Innlegget heter Pandaer er emo, men denne er mest.

Ukas hval: Delfin. Fordi de er fine og er yndlingsdyret mitt. De er tilogmed mere yndlingsdyret mitt enn hester. Men jeg må innrømme at jeg tenkte spesielt på dem denne uken forde det ikke var før denne uken at jeg hørte "nyheten" om delfinen som drepte treneren sin i lek.

Ukas ord: Yolk. Det er eggeplomme på engelsk. Sykt rart ord.

Fame is an elastic concept, especially in a place like this, where we all know the smells of each others's armpits.
-Fra Petina Gappahs The Mupandawana Dancing Champion

Aprilspørreskjema nr.1

Siden dette er min blogg og jeg elsker spørreskjemaer, har jeg besluttet at april skal være en spørreskjemamåned! Så here we go.

Ukas Mary-Kate:

Ukas blogg: Lisa's Likes. Ikke fordi den er så sykt interessant, for den kan ikke sies å være det, men fordi Lisa er såå søt, ikke sånn ekkel wannabe-søt, men ordentlig søt! Pluss hun er sykt pen. (Kanskje det er dette som kalles girlcrush.)

Ukas bok: Nederlagets time av Françoise Sagan. La Chamade på originalspråket. Siste del av boka, Høsten, handler om meg. Bortsett fra at jeg ikke er Anna Anka, men that's about it. (Dette er sikkert helt uforståelig hvis du ikke har lest boka, så hvorfor skriver jeg det? Jo, fordi min intensjon er å prøve å få deg til å lese den!)

Ukas guilty pleasure: Cava, for helvete. Jeg våknet opp som en rockestjerne dagen derpå: i mitt eget spy.

Ukas undervurderte: Pæreisen! Den er kommet tilbake! Endelig har Diplom-is trukket tilbake sin undervurdering. (Ok, jeg ble plutselig i tvil om jeg brukte ordet 'undervurdering' riktig nå, kan det brukes på denne måten også?)

Ukas overvurderte: Flexi-kort på bussen. Dvs. klippekort med 10 turer for 200 kr. Sykt teit av meg å skaffe meg det. Jeg orker ikke å tenke på at hvis jeg tar bussen 14.17, så må jeg ta neste buss innen 15.17 for at det bare skal være ett klipp og ikke to. Det er en frihetsberøvelse. Og jeg kan tenke det så mye jeg vil, men det kommer ikke til å skje at jeg sykler 60 km til jobb og hjem igjen hver dag. Nei, når jeg får min neste lønning skal jeg ha månedskort og kjøre så sykt mye buss jeg vil i en måned for 750 kr. Jeg driter i at det er dyrt.

Ukas godis: Påskeeggene fra Freia. De som kommer i lilla boks og med oransje skjéer.

Ukas grønnsak: Avocado. Rett og slett fordi jeg ikke har spist det på dritlenge (!!!).

Ukas repriseinnlegg fra min egen blogg: Dag Solstad, tog og en liten bit av Europa. Fordi jeg ikke fikk en eneste kommentar og ble skikkelig skuffa. Jeg skrev jo om skikkelig masse fint, var det ingen som var enige??? (Hint-hint)

Ukas hval: Spekkhogger. Denne uka fant jeg ut hva den heter på engelsk; den heter killer whale!!! Uæh!!! Dessuten er Free Willy en av de filmene i hele verden jeg har sett flest ganger.

Ukas Myspace-survey:

Latest you stayed up in the past week?

Husker ikke, men det var på et nachspiel. Jeg sovna på sofaen mens alle de andre hang på chatrullett.

How long can you go without your phone?

Et par timer før abstinensene tar overhånd.

Who was the last person you talked to on the phone and what did you talk about?

Jeg ringte til kjøreskolen min for å bestille kjøretimer.

Does your phone ring in the middle of the night often?

Nei.

What is your current annoyance?

At blogspot ikke funker på min data når jeg bruker bibliotekets internett.

Are you afraid of roller coasters?

Nei.

Who made you mad yesterday?

Ingen.

What's your ringtone?

Ring-ring.

Favorite color(s)?

Svart og havgrønn.

Have you ever gotten up early the next morning to do homework or study?

Ja, hver dag da jeg gikk på ungdomsskolen.

Do you honestly believe that good things come to those who wait?

Nei, du må gjøre noe for det.

Would you go back in time if you were given the chance?

Nei.

Where were you at 8 am this morning?

I senga.

What was the last song you listened to?

Husker ikke. Bare en random sang på radioen.

What was the last movie you saw?

Coco avant Chanel.

Ukas ord: Bamapapayabananasalad. Annenhver bokstav er bokstaven a.

Random!

Siden denne bloggen trenger litt bilder og jeg nærmest ikke orker å en gang ta i et kamera, pluss jeg allerede har postet bilder av MK anno 2005, bestemmer jeg at dette innlegget bare skal inneholde bilder av MK anno 2004! Enjoy!

Guilty pleasures

A guilty pleasure is something one considers pleasurable despite feeling guilt for enjoying it. Often, the "guilt" involved is simply fear of others discovering one's lowbrow or otherwise embarrassing tastes, rather than actual moral guilt. Fashion, music, and food (especially unhealthier foods high in sugar and/or fat) can be examples of guilty pleasures.

-Fra Wikipedia

Ah, guilty pleasures! Et uttrykk som ikke eksisterer på norsk. Rart. Det er jo en av livets mange gleder. Som er mer enn én glede, det er faktisk mange. Et eksempel er at jeg digger Mary-Kate Olsen. Riktignok er jeg ikke så veldig flau over det, men det er nok mange som synes det er kjempeteit og/eller ikke fatter det. Og ok, det er vel ikke det første jeg forteller om meg selv til nye folk. Hva hadde de da trodd?

En annen av mine guilty pleasures er å spise Nutellapålegg rett fra boksen, selv om det er en stund siden jeg gjorde det sist. (Jeg har blitt voksen og kjip, søtsaker er ikke lenger så godt som det var; jeg foretrekker frukt.) Av andre guilty pleasures i matveien kan det vel nevnes at jeg synes FirstPrice's ostepop er sykt mye bedre enn den originale, og at FirstPrice cola er helt ålreit. Jeg kan godt drikke rom med den. (Men ikke tro at jeg nå kommer til å innrømme at jeg drikker Matusalem-rom sammen med cola, for det gjør jeg ikke. Det er jo en alldeles forstyrret tanke!)

Når det kommer til musikk: jeg digger Britney Spears' Toxic, men den er det jo nesten litt lov å like. Det er verre å si at jeg synes Slave4U er fet. Det burde jeg faktisk ikke skrevet, men kred er ikke like viktig lenger som før. Da jeg var seksten hadde jeg aldri innrømmet det. Herregud, man kan jo ikke like en sang av Britney når man egentlig hører på Led Zeppelin og The Doors! Uæh, liksom. Det var så viktig å skjule sine musiske guilty pleasures at man måtte gå i offensiven: Uncut måtte stikke opp fra veska at all times og volumet på iPoden måtte skrus opp litt høyere enn vanlig på skolebussen (men ikke på shuffle, det kunne jo tenkes at Britney kom på. Eller Sugababes). Den, iPoden, var forøvrig rosa, noe jeg ikke helt klarer å sette sammen med et rockeimage, så det må jo tyde på at jeg ikke var helt besatt på å være inni en bås likevel.

Apropos rosa, så elsker jeg rosa ting (men jeg har ikke så mye av det, for jeg hater ting). Ikke rosa cava da. Jeg har til gode å smake en rosa cava som er god. Den duger visst bare til øynene. Det er forresten en guilty pleasure, cava (de gode, altså), det var derfor jeg nevnte det. Det er litt flaut å like det hipsterne liker etter at de først skrev på sine blogger at det var så fantastisk. Jeg hadde jo ikke hørt om cava før (å, jeg bondetamp som bor utenfor Oslo). Og mens vi er inne på farger så elsker jeg Sofia Coppolas Marie Antoinette, mest fordi Kirsten Dunst og alle fargene er fine, og det er jo litt flaut å like en film pga. det. Ikke akkurat så veldig intellektuelt og smart. (Men det går greit likevel, for hun har jo lagd Virgin Suicides og Lost in Translation også, og alle elsker de. Jeg også.)

Og jeg kan selvfølgelig ikke gå forbi alle guilty pleasurene som har med internett å gjøre. Jeg leser altfor mange nadablogger. Eller, lese er vel ikke akkurat ordet for de bloggene, man sveiper liksom bare gjennom. Ser. Og en gang i tiden for lenge siden hang jeg dritmye på MySpace og der hadde jeg en stor guilty pleasure: surveys. Jeg fylte inn så jævla mange "skjema" om meg og mitt og ingenting. Av og til gjør jeg det ennå, på Facebook. Her et utdrag fra et av dem:

You just drank 15 shots, what would you be doing?
Hvor mye mat har jeg spist på forhånd? Er det lenge siden jeg drakk sist? Hvem henger jeg sammen med? Er jeg sliten eller kjempeopplagt?

Do you hate the last person you kissed?
Neeeei! Han er finest.

When did you last throw up and where?
En eller annen gang i januar etter en tilstelning med gratis alkohol.

What happened at 9:00 am today?
Jeg stod opp og spiste peanøttsmør- og banansandwich mens jeg leste avisen.

How many different things did you drink today?
Vann, grønn te og jasminte.


Veldig leimt og veldig gøy. Av og til blir jeg også veldig hekta på internettquizer og test deg selv-ting også. Jeg var av en eller annen besynderlig grunn mer opptatt av det under mitt arbeidsløse halvår enn jeg er nå, kan du tro det?

Dessuten sluttet jeg å røyke i for fem måneder siden, men jeg må innrømme at jeg under berusede omstendigheter kan finne frem røykpakka. Det er tullerusk, for jeg har jo faktisk sluttet å like det. Det gjør meg dessuten mer fyllesyk dagen etter, det er jeg helt sikker på. Forresten så er dagen derpå-er meget glimrende dager til å dra frem sine guilty pleasures. Ingenting er seriøst på en dager derpå. Jeg har nemlig en slik dag i dag. Mary-Kate gidder jeg ikke se på en gang, for etter å ha gått og danset med de samme skoene som henne ute på byen i går, har jeg vondt både her og der. Man kan nemlig ikke få i både pose og sekk. I dette tilfellet: balanse på dansegulvet eller lange ben?

En guilty pleasure jeg derimot har gjort i dag er å gnafse i meg ostepop av den riktige sorten, og det akter jeg å fortsette med. Kanskje snurrer jeg en high school-film også. Det er såå gøy!

The chief enemy of creativity is good sense.
-Pablo Picasso

Om døgnrytmer og sannheten om påsken

Det blir ingen påskeferie på meg i år, den eneste dagen jeg har fri fra jobb er andre påskedag og den aktes å brukes på å være fyllesyk fra Søndagssnurren dagen før. Jeg som hadde gledet meg til å ta toget og produsere skriblerier i haugevis og spise macademianøtter med sjokoladeskall på i bøtter og spann. Det blir ikke en gang noen bypåske med bål i naturen hundre meter vekk fra asfalten og utepils. Hele påsken blir en vampyrtilværelse, rett og slett. Det føles som en waste å bruke våren slik, derfor er jeg litt glad for at det er overskyet i dag, selv om det godt kan snu, klokken er bare såvidt passert 9 om morgenen. Du hørte riktig, klokken er bare såvidt passert 9 om morgenen, jeg har allerede spist frokost og gjort alt slikt, enda jeg ikke skal på jobb før langt på ettermiddagen. Jeg har rett og slett blitt et A-menneske. Og godt er det, for det er mye mer produktivt. Da jeg gikk på ungdomsskolen og var gotherisk og wannabe-bohemsk og alt det der, var jeg fast bestemt på at kvelden og natten var den beste tiden på døgnet å skrive på, men det er bare bull-shit. (Jeg må likevel få dra frem at det muligens lå noe i det, for på den tiden bodde jeg jo med mamma og pappa og tre søsken og det var nok stillest i huset midt på natten. Men det hadde altså ikke noe med kroppens naturlige døgnrytme å gjøre.) Jeg tror at det å være B-menneske ikke lå naturlig i meg, men heller var et produkt av samfunnet rundt: selvfølgelig vil de fleste heller bli under dyna enn å gå ut i kulda for å ta bussen til skolen klokken 7 om morgenen. For når jeg er fri fra alt rundt meg, hvilket ikke hender så ofte, men dog har skjedd, som da jeg bodde på en hytte i skogen alene i to uker: da stod jeg naturlig opp i 6-tiden, helt opplagt, uten et spor etter trøtthet, klar for dagens dont.

Det kan nok hende at det er A-mennesker som har bestemt åpningstidene i butikkene, bankene og på de offentlige kontorene, og når vi skal gå på skolen, men i så fall er det sikkert og visst B-menneskene som har bestemt når utestedene skal stenge og normene om når vorspiel og nachspiel begynner og slutter. Å gå rett fra nachspiel til skolen da jeg var videregående skole-elev og fortsatt B-menneske var easypeasy, nå dør jeg nesten når klokken er halv 3 og den siste slurken fatøl er drukket opp. For jeg skal nemlig innrømme at jeg er superletta for at skjenketiden i denne byen ble innskrenket til klokken 2. Unntaket er om sommeren når det er lyst hele tiden, for da sover jeg ikke, og man kan jo ikke være verken A-eller B-menneske når man ikke sover. Hvilket fører til teorien om at det verken er samfunnet eller den indre naturlige rytmen som bestemmer om man er A- eller B-menneske, men lyset. Men jeg tror nok heller det er en kombinasjon av alle disse tre. På mange andre steder i verden betyr jo ikke lyset noe riktignok, der er det jo, om ikke helt, så i hvertfall mer jevnt mellom dag og natt hele tiden. Jeg synes derimot det er verdt å leve gjennom vinterdager med bare to-tre timer sol om dagen når man har somre hvor det bare er et par timers mørke om natten, et mørke som egentlig ikke er et mørke en gang, for solen forsvinner liksom aldri helt bak der, og man er uansett for travel med å bedrive en sommernattsaktivitet til at man i det hele tatt tar notis av det.

Og det er det påsken er egentlig, den er ikke annet enn et eneste stort sommervorspiel. Sommertiden er stilt, det er lysere senere på kvelden. Jeg går kanskje glipp av utepils og timelange turer i skogen, men påsketradisjoner som sjokoladeegg, tv-krim (jeg har nemlig funnet ut at selv om krim i bokform er dritkjedelig, så er krim på skjerm slettes ikke så verst) og Dynamight (i morgen!!!) får jeg jo med meg. Dessuten vet vel alle at tiden mellom påske og sommer går fortere enn resten av tiden, det er rart og jeg skjønner ikke hvorfor (mulig Einsten hadde noe lurt å si om det), men slik er det nå bare: vips, før man vet ordet av det er det sommer. Enn så lenge; god påske, og hold dere i nærheten av internett!