tirsdag 20. mai 2014

WHAT A WONDERFUL WORLD av Marcus Chown

What a Wonderful World: One Man's Attempt to Explain the Big Stuff plukket jeg opp etter at Richard Dawkins anbefalte den på twitter. Det er en populærvitenskapelig bok som tar opp alle de naturvitenskapelige tingene som gjør meg helt svimmel - og helt varm i hjertet. Det siste året har jeg brukt på å skaffe meg realfagskompetanse, og følgelig lest om alle disse tingene på et litt mer avansert plan, og boka til Chown var en fin oppsummering av bl.a. kvantefysikk, kosmologi, evolusjonen, atomfysikk, termofysikk, cellebiologi og hvordan hjernen vår fungerer.

For ja, jeg blir helt svimmel av å tenke på ting i universet, og det som er her, hva vi er laget av, kjenner av og til et sug i brystet av å tenke på tidsperioder på millioner av år, på å tenke på hvor små atomer er (og at de igjen består av mindre deler) og på hvor stor masse svarte hull har, på det avanserte maskineriet i hver eneste celle, og ikke minst på verdens begynnelse, og rett og slett bare det at vi bor på en kule som sirkler rundt en stjerne i universet, det er jo helt sprøtt og hjertet mitt banker raskere av å tenke på at sånn er det, tenk er sånn er det, men ikke fordi jeg er redd, mest fordi jeg er litt forelsket, i en (ja, nettopp) vidunderlig verden. 

(Jeg er altså ikke like platonisk som Stephen Hawking (sitat hentet fra boka): We are just an advanced breed of monkeys on a minor plant of a very average star. Det er vi jo forsåvidt, men jeg synes ikke det er bare bare.)

Ispedd humor og referanser til poeter, forfattere og vitenskapsmenn, skriver Chown underholdende og smart om de allerede nevnte emnene + flere, som f.eks. hvordan datamaskiner og verdensøkonomien fungerer, noe som jeg kanskje synes var noe av det vanskeligste å forstå. Den er menneskeskapt, men oppfører seg liksom på egenhånd. Ihvertfall tilsynelatende. Men det som også skjer i verden, er at atomer kaster ut lysfotoner tilfeldig, altså virkelig tilfeldig, som noe vi ikke kan vite på forhånd, det kan ikke beregnes. Og det går jo i mot alt det jeg trodde om fysikk før, at alt kunne måles og beregnes på forhånd. 

Og apropos ny kunnskap, om å lære noe nytt skriver Chown: [...] new knowledge is permanently connected to something you already know and a memory is laid down. 'That is what learning is,' wrote novelist Doris Lessing. 'You suddenly understand something you've understodd all your life, but in a new way.'

Fint, for jeg er helt enig med Doris Lessing, å lære nye ting føles ofte sånn. Viktig er det også: Just as exercising with weights encourages physiological processes that grow more muscle cells, the processes of remembering things, learning things and so on, encourages the brain to grow more neuronal connections. And, just as not exercising causes muscles to atrophy, not exercising the brain causes it to weaken or lose altogether many of its existing neuronal connections. Even Charles Darwin, who knew nothing of neurons, realised the truth of 'use it or lose it'. 'If I had to live my life over again, I would have made a rule to read some poetry and listen to some music at least once every week,' he wrote in his autobiography. 'For perhaps the parts of my brain now atrophied would thus have been kept active through use.'

Og hvis det trengs tips til hvordan: Les gjerne denne boken! (Jeg har selv allerede begynt på en annen bok en av samme forfatter, boka med den fantastiske tittelen We Need to Talk about Kelvin!)

Ingen kommentarer: