Ved et spisebord

[...]

Middagen min bestod av stekt sopp, vårløk, hvitløk og tomat, krydret i oregano, salt og pepper, med pasta. Disse tre krydrene er foreløpig de eneste krydrene jeg har. De står der i skapet sammen med en boks peanøttsmør som snart er tom, frokostblanding, bananer og en pose løk. Det tar tid å bygge opp et matskap, nesten på samme måte som en bra garderobe. Man har ikke nok penger til å løpe ut og kjøpe alt på en gang. Akkurat som jeg mangler en oljejakke, så mangler jeg også basilikum. Likeså et par skinnboots og et lager med kokosmelk på hermetikkbokser. Det pleide vi alltid å ha liggende der jeg bodde før. Har man ris, kokosmelk, rosiner og et karrikrydder, kan man få et måltid som er en av mine favoritter. Alle disse fire ingrediensene er ting man har stående, perfekt for en dag man ikke lenger har penger i lommeboka eller på en søndag eller når man ikke gidder gå ut og handle. Foreløpig liker jeg å handle, jeg liker å gå i butikken og se på matvarer; i går kikket jeg lenge på kryddere før jeg bestemte meg for å kjøpe oregano. Jeg kunne ikke kjøpe altfor mange kryddere, det ville blitt for tungt, jeg hadde allerede for mye i sekken og på bagasjebrettet på sykkelen.

Det er ikke alltid jeg liker å handle på butikken, noen ganger synes jeg det er kjedelig. Det kommer i perioder. Noen ting er alltid kjedelig å handle, det er de tingene man kjøper igjen og igjen, som kulturmelk, bananer og visse frokostblandinger. Av og til har man så mange penger at man kan velge en dyrere frokostblanding enn til vanlig, men som oftest er det ikke slik. I så fall velger jeg gjerne en med tørkede blåbær i, ellers ser jeg mye på det som heter 'granola', men jeg er litt redd for den for det er sukker i den, og sukker passer seg ikke til frokost. Det blir derfor bare en kornblanding med rosiner og tørkede bananer.

Av og til kjøper jeg også en bøtte med tyrkisk yoghurt, for det er noe av det beste jeg vet, men ikke for ofte, for de varer ikke så lenge, de bøttene, har jeg en i kjøleskapet spiser jeg den opp så fort. Til frokost, lunsj og kvelds, med bær og frukt. Av og til forsvinner frukten altfor fort også, det var en dag jeg ble sittende og knaske en pakke lilla druer mens jeg skrev en tekst, og så plutselig så jeg på pakken, og den var nesten tom. Jeg hadde jo nettopp kjøpt den! Jeg tenkte, nå får jeg vondt i magen og husket på den gangen jeg fikk veldig vondt i magen fordi jeg spiste en hel pakke med druer, som jeg tror er 500 gram hvis jeg ikke husker feil, men jeg fikk ikke vondt i magen denne gangen. Jeg har derimot vondt i kneet, det er som om det store blåmerket på låret som jeg fikk etter et fall med sykkelen sist uke, ligger der på låret og suger til seg energi fra resten av benet, i kombinasjon med at jeg løp halvmaraton for ti dager siden og altfor tidlig etter det tok meg en tur opp Stoltzentrappene, opp til Sandvikskleiven, hvor jeg sendte en SMS til btsprek om at nå hadde jeg nådd Sandvikskleiven. I tillegg har jeg ikke gått av sykkelen en eneste oppoverbakke her i Bergen, og det er jo ganske tøft, for de er jo overalt. Jeg lurer på når benet skal slutte å føles ut som jeg ikke har sovet på flere døgn. Jeg lurer på om jeg skal jogge for å liksom pushe det i gang, eller om jeg skal la være å gjøre så mye fysisk aktivitet sånn at jeg kan la det hvile, jeg klarer ikke å bestemme meg. Det var derfor jeg spratt opp Stoltzekleiven selv om benet ikke var helt leget etter halvmaratonen, jeg tenkte nå er det på tide at det blir friskt. Jeg tok feil. Men noe annet fikk jeg bekreftet, og det er at jeg fikk masse energi av turen, før jeg tok den var jeg helt ør i hodet og slapp i kroppen, det var nemlig på en dag hvor jeg ikke hadde drukket kaffe og heller ikke hadde råd til det. Jeg må med andre ord begynne å mosjonere hver morgen før jeg begynner med noe annet, i stedet for å drikke kaffe. Det ville vært det logiske.

Men jeg synes det tar så lang tid å dusje! Det er ikke alltid jeg vil det om morgenen, selv om jeg er et A-mennesker og ikke synes at det er stress å gjøre noe så tidlig om morgenen. Jeg vil bare gjøre noe annet enn å dusje. Jeg liker å bruke lang tid på frokosten, ikke fordi den er stor og tar lang tid å spise i seg selv, men jeg gjør det gjerne sakte, og så leser jeg. For tiden holder jeg på med Jakob Ejersbos Eksil, andre del av hans Afrika-trilogi.Til vanlig med en kopp te eller kaffe til, men det har jeg ikke akkurat nå, verken vannkoker eller en Bialetti, eller bør jeg ha en presskanne, det er jeg ikke helt sikker på. Malt kaffe eller teblader her jeg heller ikke, bare en tesil jeg kjøpte for ti kroner.