fredag 14. oktober 2011
Om piker, vin og sang
Vi spiser ost og kjeks (og pære og honning og nøtter og druer) og drikker den flaska med rødvin jeg tok med hjem fra Paris og ser på diktopplesninger av Dan Turéll på youtube, mannen jeg forelsket meg i da kjæresten min var bortreist sist uke; jeg sier Ea, tenk at vi bodde i København en hel sommer uten at jeg visste hvem Dan Turéll var!, og Ea sier at han prøvde å si det til meg, at vi tilogmed gikk forbi Café Dan Turéll, og at jeg aldri hører på ham når han forteller meg om sånt, og jeg sier er det så rart, du leser jo ikke litteratur, du hører bare på musikk. Og så snakker vi om beatpoesi og jeg sier at mitt litterære hjerte banker fortest for beatpoesi og at vi er nødt til å dra til California. Jeg sier jeg kan hele kartet over California by heart, jeg sier at har jeg en himmel, så er det California, og vi hører på Ladytron fordi jeg tenkte på en periode av livet hvor jeg hørte masse på Ladytron, og av en eller annen grunn ville jeg tilbake til det, på samme måte som jeg tenkte på da jeg var seksten da jeg satt på bybanen og leste Edy Poppys Sammen.Brudd. Jeg tenkte på da jeg var seksten og leste Edy Poppys første bok, Monotoni. Anatomi; jeg husker jeg stod utenfor skolegården, akkurat bak den hvite streken, og røyket sigg (jeg stod på den andre siden en gang og rektor kom bort til meg og sa ett skritt bakover, Kathleen), da min bestevenninne sa at hun hadde lest den hun også nå; og jeg kan ikke huske hva hun sa om den, kan ikke huske hva vi snakket om angående den, annet enn at vi faktisk snakket om den, og at jeg var seksten og hadde fri fra skolen hver onsdag formiddag, og at det var en av de onsdagene jeg så Den fabelaktige Amelié fra Montmartre for første gang, hundre år etter at alle de andre hadde sett den; de hadde sett den for lenge siden alle sammen, og jeg merker av og til i dag, når jeg leser blogger til folk som er fire-fem år yngre enn meg (det hender) at jeg blir litt forfjamset over ting de skriver at de nettopp har oppdaget, ting min generasjon og jeg har visst om lenge, lenge, ting vi visste om da vi var seksten; jeg vet ikke, det får meg på en måte til å føle meg litt gammel, på samme måte som det at jeg sier at jeg oppdaget Dan Turéll for ikke så lenge siden sikkert virker så utrolig ungt for de som er et tiår eldre enn meg nå (som min kjæreste f.eks.); å, lille toogtyveåring, har du ikke hørt om Dan Turéll før nå; men gjør det noe, det finns jo også de som bare har sluttet å oppdage nye ting for lenge siden, folk på min alder som er stuck med den samme musikken som de oppdaget da de var femten ennå, det må være fryktelig kjedelig, tenk det. Å ikke gå fremover, å ikke oppdage og interessere seg for nye ting; og det snakker vi også om; jeg sier folk får barn fordi de ikke vet hva annet de skal gjøre, de kjeder seg i livet, de må finne på noe å leve for, derfor får de barn, sier jeg, og kjæresten min sier jeg tenker for svart-hvitt, og jeg sier nei, det gjør jeg ikke, jeg er helt seriøs, jeg tror ikke det er sånn med alle, men mange, sier jeg. Mange bare får barn fordi de ikke vet hva annet de skal gjøre, de interesserer seg ikke for noe, de brenner ikke for noe, de bare... Og så sier kjæresten min at det er jo kvinner som helst maser om det, og jeg sier ja, der sa du det, det er kvinner som kjeder seg, og han sier ok, så du sier at ingen kvinner skriver, og jeg sier nettopp! Nettopp! De bra bøkene blir jo skrevet av menn, det er ingen kvinner som skriver bra bøker, nesten ikke, for de kjeder seg og får barn, og så er alle tankene deres et helt annet sted, det er en grunn til at det er menn som står bak de største tingene, og så sier jeg for du vet det Ea, at du er ikke sammen med en kvinne, du er sammen med en mann i kvinnekropp, det vet du vel, det er derfor jeg er interessert i ting. Hadde jeg vært kvinne hadde vi ikke flyttet til Bergen for at jeg skulle fordype meg i litteraturen, hadde jeg vært kvinne hadde vi trillet rundt på en barnevogn nå, det vet du vel, hadde jeg vært kvinne hadde jeg strikket gensere på kveldene og gått på loppemarkeder og kjøpt duker til spisestua vår, og han sier du skal vel ikke ta en kjønnsskifteoperasjon når du blir tretti? og jeg sier slapp av, nei, når det gjelder kropp, så er jo kvinnekroppen den fineste, mye finere enn mannens; den eneste operasjonen jeg skal ta er å sterilisere meg, så slapp av, slapp av, og han sier kutt av begge armene dine også, og jeg sier hæ, hva snakker du om? Og han sier så kan du ikke sette halsbånd på en hund, og jeg sier nei, din dust, jeg skal ha en hund en gang, kødder du, jeg skal ha en huskyhund og dra på ekspedisjon til Arktis, akkurat som Nansen.
Etiketter:
andre kontinenter,
Bergen,
California,
dikt,
film,
folk jeg ikke kjenner men liker likevel,
København,
litteratur,
musikk,
ost,
Paris,
toget,
trikken,
USA
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
hahaha, så fint! dette fekk meg til å smile :) og er eigentleg ganske enig i den barneteorien din!
I det siste har jeg villet litt tilbake til da jeg var fjorten og litt sint og hørte på Evanescence, men jeg tror det har en del med at Ev har sluppet nytt album nå nettopp. Eller kanskje det er to uavhengige ting som bare passet bra sammen, min fjortisnostalgi og yndlingsbandet jeg fordypet meg i da jeg var fjorten. Å mimre om da jeg var seksten er ikke helt lenge nok siden, haha. Men altså, selv om jeg hører på noe av den samme musikken som jeg hørte på da jeg gikk på ungdomsskulen, har jeg oppdaget masse ny musikk og musikksmaken utvikler seg hele tiden selv om noen album blir værende, om jeg kan si det sånn.
Kommentaren er allerede litt uvant lang, men jeg vil tilføye at jeg har fått litt mer perspektiv på dette å få barn etter at jeg begynte å lese bloggen din. Her om dagen sa jeg til en venninne at jeg ikke ønsker meg barn og hun ble sjokkert fordi jeg alltid har ønsket meg barn. Nei, jeg vet ikke jeg. Heldigvis er det ingen hast å bestemme meg om jeg skal ha barn eller ikke.
Åjaa, det er fint å like det samme som da man var fjorten synes jeg, så lenge det ikke BARE dreier seg om det. Jeg støter av og til bort på folk som f.eks. sier at Led Zeppelin, DET er det eneste de hører på og de er helt sikre på at de aldri kommer til å like noe bedre, og de hører bare på det. Ja, en gang var jeg på nach med en som BARE ville høre på Pink Floyd, og senere snakket jeg med folk som også hadde vært på andre nach med ham, og da hadde han også BARE spilt Pink Floyd. Ok, vet ikke om den historien var så relevant, eller ok, jeg hører på Nirvana og Frou Frou av og til, det er fint det (yndlingsmusikk da jeg var 15), men det er fint å oppdage nye band også. Poenget er at det må være kjipt å bare tviholde på alt gammelt uten å være åpen for nye ting.
Jeg likte dette. Det var fint. :)
Og Villa Paradiso er alltid verdt alt bråket. :)
Jeg ELSKER måten du skriver på, det er fantastisk! Gjør at jeg får lyst til å skrive selv, noe mer enn bare noen setninger om de nye skoene mine.
Og det med at man får barn fordi man kjeder seg tror jeg du har veldig rett i. Ikke når det gjelder alle, men veldig mange. Det er egentlig ganske så trist.
Legg inn en kommentar