lørdag 30. juli 2011

Bøkene jeg leste i juli, del 1

Denne måneden har jeg lest kjempemange bøker, men akk, det er ikke så imponerende som det ser ut som, da en del av dem er chic lit. Men hei, det er jo sommer og for tiden steiker sola.

1. INNSIRKLING 2 av Carl Frode Tiller ¤ ¤ ¤ ¤
Det var da "alle" bokbloggerne skrev om denne på likt at jeg fant ut at jeg måtte lese noe Carl Frode Tiller, og selv om Innsirkling 2 er en frittstående oppfølger av Innsirkling, leste jeg likevel Innsirkling først, og det er kanskje derfor jeg synes den er bedre. Innsirkling 2 ble liksom bare en annen versjon av 1-eren. Jeg likte karakterene i 1-eren mye bedre, følte meg mer inn i dem enn karakterene i Innsirkling 2, selv om jeg synes kapitlene sett fra Rogers synsvinkel er fantastiske, og jeg kjenner meg igjen i mye av forholdet til Ole og Helene, og også der hvor Sara besøker sin kjæreste Jørgens familie. Likevel føles det som om jeg har lest dette før og min store begeistring for 1-eren forble der.

2. THE NEW YORK TRILOGY av Paul Auster ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne boka består av tre bøker: City of Glass, Ghosts og The Locked Room. Jeg fikk den av ei jente i København i fjor sommer og har kviet meg fra å lese den helt til nå fordi jeg alltid har trodd at Paul Auster var tung å lese, men der tok jeg feil. Denne fløt jeg meg i gjennom. Sammen med Quinn i City of Glass (den boka jeg likte best) og siden gjennom samtaler mellom Black og Blue i Ghosts (jeg liker spesielt samtalen de har om Walt Whitman) og spenning og mysterier med Fanshawe i The Locked Room. Jeg må definitivt lese mer av Paul Auster.

3. JOURNEY TO THE CENTRE OF THE EARTH av Jules Verne ¤ ¤
I Indonesia gikk jeg tom for bøker og var derfor nødt til å lese de få engelske bøkene jeg fant i bokbutikken. En av dem var altså Journey to the Centre of the Earth. Jeg har alltid tenkt at Jorden rundt på 80 dager skulle bli den boken av Jules Verne jeg kom til å lese, men nei. For etter å ha lest Journey to the Centre of the Earth kommer jeg neppe til å siden plukke opp Jorden rundt på 80 dager. Jouney to the Centre of the Earth var nemlig jævla kjedelig og urealistisk, hvorfor Jules Verne er blitt så kjent er mer enn jeg kan fatte. Dette føles ut som en sånn gammeldags guttebok som det går hundre av på dusinet.

4. HARD TIMES av Charles Dickens ¤ ¤
Dette er også en sånn bok jeg fant i bokbutikken og leste fordi jeg ikke hadde noe annet å lese. Jeg hadde store planer om å lese A Christmas Carol, noe jeg skulle sist jul, men som ikke ble noe av fordi jeg ikke fant den på biblioteket (kanskje fordi den ikke er en bok i seg selv, men heller en novelle i en annen samling? Jeg vet ikke). Rett og slett fordi jeg liker filmversjonen de viser til jul og fordi Skrue McDuck er min favorittfigur hva angår Donald-tegneserier (da tenker jeg gjerne Carl Barks og Don Rosa). Dette er en plan jeg ikke helt vet om jeg gidder opprettholde, for Hard Times kjedet meg, takk og pris var det Dickens korteste roman (en fugl hvisket meg det i øret), så jeg trengte ikke holde ut lenge med denne. En ting til med denne var at jeg syntes det var irriterende å lese dialogene til visse karakterer, for Dickens hadde skrevet stemmene deres på dialekt og jeg hater jo engelsk aksent fra før av om jeg ikke skal måtte lese stygge dialekter i tillegg. Anyways, nå kan jeg i hvertfall si at jeg har lest Charles Dickens. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

5. A RUSSIAN AFFAIR av Anton Tjekhov ¤ ¤ ¤
Dette er en samling av noen av novellene til Tjekhov. For en stund siden leste jeg novellen The Lady with the Little Dog og jeg elsket den og skulle definitvt lese mer av Tjekhov, noe jeg av en eller annen grunn ikke fikk gjort før nå (det blir ofte sånn, for det er så mange nye forfattere å sjekke ut hele tiden!). Slik kunne det derimot likegodt ha forblitt. At The Lady with the Little Dog hadde forblitt den ene Tjekhov-novellen jeg hadde lest. For alle novellene i A Russian Affair er av samme ulla som The Lady with the Little Dog. Bare dårlige kopier. Jeg henger meg på Leo Tolsjov: «You know, I hate your plays. Shakespeare was a bad writer, and I consider your plays even worse than his.»*  (Men ps: elsker tittelen A Russian Affair – jeg har jo et nesten like romatisk bilde av Russland som av Frankrike.)

6. OF MISTRESSES, TIGRESSES AND OTHER CONQUESTS av Giacomo Casanova ¤ ¤ ¤
Ja, det er den Casanova. Of Mistresses, Tigresses and other Conquests er utdrag fra memoarene hans og i disse utdragene handler det om affærer i Venezia, som seff er sykt vakkert og alle klisjéene som går ann. Alt Casanova og elskerne hans gjør er å spise sykt god mat og pule hele natta lang. Det er det, liksom. Skrevet i et svulstig språk som får meg til å tenke på dagens sør-europeiske gutter og jeg bare ugh, nei takk.

7. CHESS av Stefan Zweig ¤ ¤ ¤ ¤
Denne boka handler om sjakk (i hvertfall tilsynelatende) og hvem trodde det kunne være spennende?** Det var nemlig denne, jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg (bra for alle jeg omgikk meg med da jeg leste denne, at den bare er en liten flis av en bok). Den var skikkelig fascinerende. Og så tenkte jeg, mens jeg leste den, at denne burde Lukas Moodysson lese (om han ikke har lest den da), for nylig leste jeg Døden & Co. og der er jo hovedpersonen skikkelig opptatt av sjakk uten at han spiller sjakk selv.






*Artikkel om Tolstoj og Tjekhov
**Faktisk: jo, jeg kunne trodd det. Da jeg var liten (ti-elleve år-ish) leste jeg en bok som het Sjakk matt på en sommer, eller Caissa snører nettet (av Gerd Eva Lillo) flere ganger, for den var så sykt spennende og jeg fortalte sjakkanekdoter til folk i lang tid etterpå.

4 kommentarer:

Charlotte sa...

Så gøy å komme over noen som har lest Jules Verne i ferien. Jeg leste Den hemmelighetsfulle øya for noen uker siden og ble helfrelst. Ikke det at den var så realistisk at det gjorde noe - og den var full av magiske løsninger, men den var sjarmerende på sitt vis. Boka er så naiv og har så tiltro til vitenskapens fremtid. Det samme gjelder nok alle Vernes bøker, for etter å ha lest både En verdensomseiling under havet og Jorda rundt på 80 dager også (den er forresten oppskrytt, de andre var bedre), ser jeg et mønster. Alt handler om overmenneskelige helter som oppdager og utforsker utilgjengelige deler av verden på urealistiske og umulige måter. Og der forfatteren ikke kan forklare hvordan ting skjer, ja, så lar han det bare være og hopper magisk til en løsning på problemet. Men til tross, det er noe jeg liker ved bøkene og jeg kommer nok til å lese alle.

Kathleen sa...

Åh det var nettopp de magiske løsningene jeg ikke likte! Jeg synes de var så... teite. Men jeg tror kanskje jeg forventet noe annet da jeg satte meg ned og leste Jules Verne, jeg tror jeg forventet meg noe veldig avanserte greier, og så var det absolutt ikke det.

bipling sa...

Nå ble jeg gira på å lese Paul Auster, det har blitt utsatt alt for lenge! Fint at du minte meg på det..

Hvor mange "¤" er egentlig full pott i systemet ditt? :)

Kathleen sa...

Fem ¤-er er full pott i systemet mitt! :)