Semikolon og andre grammatiske problemer

Jeg er på detox dag 14, den har blitt forlenget til ut resten av uka, men det gjør ikke noe, for jeg hadde min siste dag på jobb i går og i morgen stikker jeg av til et hemmelig bestemmelsessted langt fra all verdens fristelser for å skrive. Jeg skal fylle hele kjøleskapet med meloner av alle sorter (meloner is the new godteri) og openoffice-dokumenter med tekst opp og ned i mente. Men først skal jeg male et punktum på garasjeveggen til mamma og pappa om til et semikolon. Jeg malte nemlig et Ivar Aasen-sitat der i fjor sommer (med sjablonger), etter request fra pappa, og på post it-lappen med sitatet på stod det et semikolon, som jeg gjorde om til punktum på veggen fordi jeg trodde det måtte være feil, da semikolon er så unorsk og Ivar Aasen så norsk. Der tok jeg feil. Det skulle være semikolon der. Mitt elskede semikolon; det finnes ikke noen annen form for tegnsetting jeg digger mer enn bruk av semikolon. Et tegn vi ikke fikk lov til å bruke på skolen fordi lærerne antok at det var for vanskelig for oss uansett. Noe jeg ved første tanke synes var svært arrogant av dem, men når jeg ser meg rundt og leser i avisen forstår veldig godt; utryddelsen av orddeling og kommafeil burde komme først. Og selv når det er vanskelig, er det ikke vanskelig å skjønne at det ikke blir noe tid til overs for semikolonregler.

Apropos ordeling, nå sender jeg en e-post til Norsk Språkråd og spør hvordan man skal skrive ordet band-t-skjorte. Er dette riktig? Band t-skjorte er obvious feil (og det er dette jeg ser at alle skriver), og bandt-skjorte ser fryktelig rart ut. Jeg tipper band-t-skjorte, men jeg må ha et ordentlig svar. Håper de ikke tror jeg er useriøs. Det er jo et fryktelig ubetydelig ord, men jeg bruker det faktisk nå og da, og det er nok. Det finnes ikke noe ord som brukes for lite til at det er ok å skrive det feil.

Mulig vi forresten blogges selv om jeg stikker vekk for noen dager. Kanhende det er internett på det hemmelige bestemmelsesstedet - av og til.