OK

I dag våknet jeg av at en bille krøp på meg, fy faen, men sånt skjer visst når man har vinduet åpent hele tiden, selv når det regner; man kan jo ikke lukke vinduene når det regner, det lukter jo så godt. I København kommer jeg visst til å lukte det ofte, for der skurer det visst daglig. Ikke så lenge, men daglig, hvilket ikke er meg i mot, jeg synes det er helt fantastisk. Og det hadde det vært uansett, tror jeg, for jeg elsker København og nå er det bare litt over en uke til vi drar dit. Woho! Jeg har skrevet ned min egen København-guide i en av notatbøkene i veska, Københavnkapittelet står der sammen med Karl Lagerfeldt- og Terry Richardsonsitater, notater til boka og andre ting jeg skriver, bilsertifikatteori, idéer, min egen Barcelonaguide, en liste over alle filmene jeg har lyst til å se, en hel novelle jeg skrev på flyet fra nettopp Barcelona til Oslo (den handler om en svært travel mann som ikke rekker toget), tegninger av hvaler, pingviner og haier, budsjetter, en liste over alle tingene jeg skulle gjøre da jeg sluttet i jobben (check, check, check, jeg har faktisk gjort de fleste, bortsett fra å ta teorien til lappen, det tenkte jeg at jeg skulle gjøre denne uka), handlelister (¤ peanøttsmør, ¤ knekkebrød, ¤ blodappelsiner, ¤ bananer), oppskrifter på pastaretter med spinat og sopp og quinoapannekaker og navnet på den til nå beste cavaen (Grans Moments Brut). Det var ikke den jeg drakk nå i helga, ikke at det gjorde noe, denne var heller ikke verst (også en av mine favorittcavaer, men denne kan jeg ikke huske navnet på, jeg husker bare hvordan etikketten ser ut), jeg drakk et glass på kjøkkenet (eller syv) - Sofia kom med det - da jeg var kjøkken-/ryddehjelp i en hundreårsdag (femti + femti) og stod og kuttet en masse nystekte brød til buffébordet (det bugnet av gresk mat). Hvilket var en setning som gjorde meg bevisst på at jeg akkurat nå er litt sulten, jeg får spise noe knekkebrød med Jarlsbergost og paprika, en stor sjeldenhet i dette hjem (det går mest i penøttsmør, avcado og brunost), apropos ost: jeg var på besøk hos ei gammel venninne jeg ikke har sett på minst to år (kanskje tre) her en dag: da satt vi på verandaen og spiste ost og kjeks, og en av ostene Sofia og jeg tok med oss var en brun ost som oppførte seg mer som en mousse enn en ost; den smakte nougat, jamaicansk rom og rosiner og var dekket av hasselnøttflak, den var rar, men god, ikke like god som ridderost riktignok, det trodde jeg svært lenge at jeg ikke kom til å like fordi den lukter helt forferdelig, men sånn er det visst med ost, jeg vet jo det, men det er likevel noe man kvier seg for å smake.Som f.eks. brunost. Det lukter jo ikke noe godt før man har smakt det og vet at den er god. Eller makrell i tomat, kanskje, jeg tror ikke det lukter så godt for en som aldri har spist det før og kanskje skal smake den, men det vet jeg ikke, for jeg kan simpelthen ikke huske den tiden av livet hvor jeg ennå ikke hadde smakt makrell i tomat (da jeg var liten var det alltid enten det eller fiskboller på brødskiver vi spiste når ingen orket å lage ordentlig middag). Faktisk skjønner jeg ikke at noen ikke kan like det, det er kjempegodt. Og mens vi snakker om sola, så har jeg fortsatt ikke spist stekt makrell, poteter med persille og tynne agurkskiver badet i eddik – enda det er langt ute i juni, det er så langt ute i juni at det er tjueførste (jeg ble 21 og ½ år i går*) og den lengste dagen i året, etter dette går alt nedover, det blir mørkere, sykt trist, men likevel ikke, for det er jo etter den lengste dagen at tropenettene begynner, og alle elsker jo tropenetter. Nachspielene går liksom on forever, de slutter aldri. Apropos det (apropos meg her og der) så var jeg på nachspiel i en ny bydel i helga, ikke ny som i en nylig bygd bydel, men ny som i at jeg aldri har vært på nachspiel i denne bydelen før, denne bydelen ligger så høyt oppe at man kan skue ut over hele Kvadraturen, det har jeg gjort der før, men ikke på den tiden av døgnet (tror jeg), det var morgengry og snart soloppgang (0g jeg sippet grappa og tygga basilikumsblader), nå skriver jeg om det igjen, de korte nettene, blir jeg aldri lei, nei, det er rart med det, jeg burde kanskje gjøre noe annet nå, skrive litt videre på mer seriøse ting, eller, å, det var det knekkebrødet da.

*Dette var sykt fett da jeg var tenåring og wannabe-gother: at jeg NESTEN hadde bursdag på årets mørkeste dag.