En måned har gått siden jeg begynte på mine litterære nyttårsforsetter, og jeg har ikke lest én kjedelig/meningsløs bok. Ikke at jeg har lest så mange, men det har jeg aldri hatt som mål. I desember begynte jeg å lese Sigrid Undset, og i januar fortsatte jeg med det. Først Gymnadenia, hvor jeg ble revet med av Peter Selmers liv i Kristiania og Trondhjem, deretter begynte jeg på første bok i Kristin Lavransdatter og ble bare enda mer revet med av Kristins liv. Jeg har fortsatt noen sider igjen av Kransen, og flere bøker av Undset ligger og venter rundt forbi. Jeg tror jeg er hekta. Tyder dette på at dette året blir et slags Sigrid Undset-år for meg? I så fall er det ikke meg i mot.
De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg leser veldig mange kvinnelige forfattere i forhold til mannlige, men i årets første måned har jeg faktisk lest flere menn enn kvinner, og ikke bare det, men jeg ble helt oppslukt av The Bonfire of the Vanities, som aller først minnet meg om en slags sympatisk Bret Easton Ellis, men så viste det seg at den var mye bedre enn som så, og enda den ble skrevet i 1987, fortsatt relevant og dagsaktuell. Jeg må lese mer Tom Wolfe! Tenk, en (for meg) ny mannlig forfatter jeg lot meg begeistre av! Det skjer ikke så ofte.
I går skulle jeg egentlig sett teaterversjonen av Steinbecks Om mus og menn, men det ble avlyst for en stund siden, så da utsatte jeg også å lese romanen. Og apropos menn og kvinner, The Paris Review har en artikkelserie som heter Feminize Your Canon som er verdt å sjekke ut (og som neppe gjør det lettere for meg å lese flere mannlige forfattere). F. eks. kan du lese om Dorothy West og hvordan hennes romaner om middelklassen ikke ble sett på som "fargede nok". (For alle fargede skal jo liksom ha strevsomme liv, eller som Thulani Davis sa etter at The Wedding ble publisert: “The complexity of our universe is generally not reflected in the mainstream media, where blacks are usually viewed as working class, unemployed, troubled by pathologies. For me, all the pieces of the pie help give a more rounded view of our world.”)
Det må sies at selv om jeg ikke leste noe kjedelig/meningsløst denne måneden, så syntes jeg ikke nødvendigvis at alt var bra. Diktsamlingen Sangen i verkstedhallen var for så vidt interessant, men det ble for mye Mao og Stalin for meg. Tom Wolfe skrev i forordet til The Bonfire of the Vanities hvordan Zola beskrev gruvearbeidernes kår ved å skrive om hestene deres - hestene som blir født nede i gruva, som jobber uten å se lyset noen gang, blir blinde, lever hele livet sitt nede i gruva, og til slutt dør der nede. Asbjørn Eldens dikt er ikke slik, men er mer som kampspråk, og da blir det for propagandistisk til at det blir bra poesi.
 |
| Klassekampen trykket et bilde av Barbara Comyns (som jeg aldri har sett før) i et essay om en bok om forlaget Virago. |
 |
| En stabel bøker som jeg handlet fra feministbokhandelen Gullberg & Bostadløkken. |
En annen ting jeg oppdaget i januar, var at debutboka mi dukket opp i julekalenderpodcasten Det store i det små. Tittei!
PROSA
1. GYMNADENIA av Sigrid Undset
2. THE BONFIRE OF THE VANITIES av Tom Wolfe
POESI
3. SANGEN I VERKSTEDHALLEN av Asbjørn Elden
