Min versjon av The Overstory avbildet sammen med trærne utenfor leiligheten vår. |
Jeg har ikke lest en eneste bok av de nominerte bøkene til Bookerprisen siden jeg leste From a Low and Quiet Sea for omtrent en måned siden. I dag ble de nominerte til kortlista offentliggjort. På listen er favoritten min, Richard Powers The Overstory. Det skal ikke så mye til for å være favoritten, jeg leste tross alt bare to av bøkene på langlista, men samme det - The Overstory er rett og slett en av de beste bøkene jeg har lest i år i det hele tatt.
Det er derfor jeg må fortelle dere mer om den. Jeg blir ikke ferdig med denne boka.
Flere av karakterene i romanen liker jeg godt, og Adam Appich er en av dem. I følgende sitat reflekterer han litt på sine eldre dager, etter å ha vært i fengsel fordi noe en gang gikk galt under en aksjon. (Det er ikke lett å være radikal miljøverner.)
A voice that
should be familiar to him says, "What's wrong with you? You're going to
put another person's welfare before your own son?"
There it is: the ultimate commandment. Take care of your own. Protect your genes. Lay down your life for one child, two siblings, or eight first cousins. How many friends would that translate to? How many strangers who might still be out there, laying down their lives for other species? How many trees? He can't begin to tell his wife the worst of it. Since his arrest–since beginning to think objectively again, after so many years of treating the question as an abstraction–he has begun to see that the dead woman was right: the world is full of welfares that must come before your own kind.
There it is: the ultimate commandment. Take care of your own. Protect your genes. Lay down your life for one child, two siblings, or eight first cousins. How many friends would that translate to? How many strangers who might still be out there, laying down their lives for other species? How many trees? He can't begin to tell his wife the worst of it. Since his arrest–since beginning to think objectively again, after so many years of treating the question as an abstraction–he has begun to see that the dead woman was right: the world is full of welfares that must come before your own kind.
Det er mye som er fint med denne boka. En av dem er at Powers så fint fletter sammen menneskene og trærnes liv, det handler ikke bare om noen treklemmere som er "glad i natur" og ikke har noe bedre å gjøre enn å bli miljøvernere. I tillegg er naturromantikk fryktelig dølt og de færreste på denne planeten bryr seg om å være til stede i naturen, uten at det betyr at natur ikke er viktig. Men frykt ikke! I denne romanen er det lite av det, selv om det ofte handler om trær. Håper The Overstory vinner hele greia, sånn at flere får høre om denne vidunderlige romanen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar