EN KJEMPE BEGRAVD av Kazuo Ishiguro

Opprinnelig publisert i Fædrelandsvennen 21. juni 2016. 

Fantasyroman fra et fiktivt England

Det er med stor forventning jeg begynner på En kjempe begravd. Etter å ha lest den briljante Gå aldri fra meg (2006) ønsker jeg meg enda en roman fra Ishiguro med den samme mystiske stemningen og de merkelige omgivelsene, følelsen av at noe skurrer og den ugne følelsen av at noe er veldig, veldig galt. Videre: At lag på lag skrelles av i løpet av romanen, til man til slutt kommer til et sted hvor det ikke nødvendigvis befinner seg en sannhet, men det er ihvertfall ikke noe mer som skjules. 

I førstningen er det nesten slik. I denne semi-fiktive verdenen som romanen utspiller seg i, ligger det en mystisk tåke over landskapet. Stedet er England i middelalderen, med drager, riddere og referanser til sagnet om Arthur.

Tåken får menneskene til å glemme minnene sine. Et gammelt, britisk ektepar er romanens hovedpersoner, eller skal vi heller si at den mannlige delen av dette ekteparet er det, i og med at den kvinnelige delen ikke gjør så mye mer enn å bli oppvartet og passet på. Til at kjærlighet er en så stor tematikk i denne romanen, er det ganske skuffende at den ene delen av paret inntar en så passiv rolle, selv om det må sies at forholdet mellom de to er rørende. Interessen for hva som har skjedd mellom de to dabber av etterhvert som romanen går, sammen med den mystiske stemningen. Leseren får vite mer og mer, skallene skrelles av, men effekten i denne romanen er ikke like stor som i Gå aldri fra meg.

Det som skjules og avsløres i En kjempe begravd er muligens stort nok til å potensielt gi den samme ubehagelige følelsen som i Gå aldri fra meg, men Ishiguro klarer ikke å fremstille det slik. Avsløringene om hovedpersonene helt på slutten er uoriginal og føles en smule banale, samtidig som at problemstillingen som forsøkes løftet opp fra enkeltpersonene og ut til menneskene en masse ikke virker særlig viktig.

Gå aldri fra meg hadde rett og slett en nerve som En kjempe begravd ikke har, selv om denne romanen for all del er en god fortelling som er spennende nok.