mandag 9. februar 2009

"Når vi likevel må spise og drikke for å kunne leve, hvorfor da ikke gjøre det hele til en hobby?"

Mat er det beste i verden, sier jeg, og H rister oppgitt på hodet fordi hun synes jeg er så low, så primitiv, så dyrisk. Mat befinner seg nemlig nederst i Maslows behovspyramide og det er bare noe kroppen trenger for å fungere. That's all. Jeg er et menneske og burde sette andre ting som "best i verden", ting vi ikke har til felles med dyr. Hva hvis jeg kaller det gastronomi da?, spør jeg, men det hjelper ikke (ikke 'kulinariske nytelser' heller). Mer får jeg ikke argumentert for påstanden min, da det er dekket på til et taco-måltid på bordet vi sitter ved og det er tid til å forsyne seg.

--

Egentlig vet jeg faktisk ikke helt hva gastronomi er, så jeg lånte en bok om det på biblioteket i dag, og i forordet var denne samtalen mellom A. A. Milnes Ole Brumm og Nasse Nøff sitert (fritt etter hukommelsen):

Nasse Nøff: Hva er det første du sier til deg selv når du står opp om morgenen?
Ole Brumm: Hva mon jeg får å spise til frokost?
Nasse Nøff: Jeg lurer på hvilke spennende ting som kommer til å hende i dag?
Ole Brumm (nikkende): Det er omtrent det samme.

Jeg elsker å gå langs mathyllene og handle mat, jeg elsker å smake på nye retter og smaker, jeg elsker å kokkelere (selv om jeg er en kløne) -både etter oppskrift og uten, jeg elsker å spise på restaurant og velge rett på menyen, få det servert og somle og prate og kanskje drikke vin til eller en kaffe etterpå, jeg elsker også lunsjpauser, det er lyspunktet i en arbeids-/skoledag, og noe av det gøyeste med å være i utlandet er dagligvarebutikkene. Jeg misliker hastespising og jeg synes det typiske "norske" kjøkken (i gåsetegn fordi jeg da mener alt det måtte innbære fra fårikål til pizza) er dølt. Jeg fnyser dessuten av folk som sier "maten er ekkel" og at de er kresne når de egentlig mener "Nei, jeg spiser bare Grandis og mammas kjøttboller". Og for ikke å snakke om folk som vurderer å bli vegetarianere, men som ikke tar steget fordi "det er ingen helsekostforretning i nærheten av der hvor jeg bor, så jeg får ikke kjøpt kjøtterstatninger". Kjøtterstatninger smaker jo som regel møkk uansett. Hva med å tenke utenfor kjøttstykke/kokte grønnsaker/poteter-boksen?

Jeg husker måltider jeg har inntatt for lenge siden. Jeg husker det verste måltidet jeg har spist, selv om jeg da må ha vært 10-11 år. Jeg husker restauranter jeg har spist på, restauranter jeg kun har vært i én gang, jeg husker tilogmed ofte hva jeg hadde på meg da jeg spiste det og det. Jeg kan også masse om ernæring og hvilke vitaminer og stoffer som er oppi den og den grønnsaken eller nøttetypen, jeg er miljøbevisst gjennom hva jeg velger å spise (eller rettere sagt ikke velger å spise), og etisk riktig, og dessuten, som sagt, så leser jeg faktisk bøker om mat.

Og skriver innlegg om mat.

Mat, bare drivstoff? Pfft!

3 kommentarer:

syktsur sa...

Jeg ler meg i hjel av "Nei, jeg spiser bare Grandis og mammas kjøttboller"! Minner meg om noen det, ja.
I det siste har jeg ogsaa tenkt paa hvor mye bedre maten man lager selv generelt smaker i forhold til den man faar paa restaurant. Naa snakker jeg ikke gourmet-restauranter (ikke at jeg har vaert paa saa mange av dem heller), men de vanlige som man finner over alt. Saerlig kjederestauranter som Egon, Pizza Express, Chiquitos osv, er rimelig doelle, men ogsaa mange smaarestauranter skuffer meg. Jeg vet ikke hvorfor det er saann, men etter min mening er det noe i det aa klokkelere selv som gir maten en ekstra piff. da kan man velge akkurat hvor mye salt og soett som skal oppi, hvor sterkt det skal vare og om det mangler en ingrediens er det bare aa hive det oppi.
Men jeg sier jo som regel ikke nei til en pizza margherita fra en liten italiensk restaurant. Mmmm

Michaela sa...

Fantastisk enig! Mat er en stor höjdare hver dag!
Jeg er kjøtteter og om ikke stolt av det så syns jeg i hvert fall det er fantastisk godt. Jeg kunne derimot LEVD på avocado!

Kan ikke du skrive noe om avocado? :D

Kathleen sa...

Sofia: Ja, kjederestauranter er ikke noe særlig, og det er sant at man kan krydre som man vil med egen mat, men det som er så gøy med restaurant er at man får noe man ikke vet helt hvordan man smaker, så blir man overrasket. F.eks. bestilte jeg noe så døllt (skulle man tro)som grønnsakssuppe på en restaurant i Bergen forrige uke, men den var ikke døll i det hele tatt, det var skikkelig godt! Helt annerledes enn den grønnsakssuppa man pleier å lage hjemme. Dessuten er det mye annet enn selve maten som er veldig fint med restaurant, det er sosialt og man ser folk, treffer folk tilfeldigvis, hører musikk og hyggelige servitører og alt mulig. Det er jo en grunn til at man sitter timesvis på café og drikker altfor dyr kaffe heller enn å ta den hjemme. I <3 UTELIVSATMOSFÆRE.

Michaela: Haha, jeg har faktisk tenkt på å skrive om avocado :P