fredag 23. juli 2010

Prosjekt 5/6 om dagen: dag 1 og dag 2

Jeg anbefaler deg å lese dette først, hvis du ikke allerede har gjort det og vil lese dette innlegget.

DAG 1

1. Ett glass økologisk multifrugtjuice. Som nevnt tidligere.

2. Smoothie med blåbær og appelsin. Denne kjøpte jeg et sted hvor jeg så at den ble blendet sammen av appelsinjuice, frosne blåbær og... sirup! Sykt teit. Smoothie burde nesten være et beskyttet ord, sånn at ingen som putter sirup oppi fruktdrikk kan kalle det smoothie. Uansett, blåbær er supersunt og proppa av antioksidanter, og appelsin er full av c-vitaminer.

3. Gresk salat. Altså en haug salat, agurk, rødløk, galiamelon og tomat (og fetaost). Jeg vet egentlig ikke hva som er så sunt med de tre første der, men jeg vet ihvertfall at det er langt fra usunt. Dessuten inneholder tomater lykopen, og det minsker sjanser for kreft. Faktisk er tomater STAPPA av lykopen.

4. Blåbærsmoothie. (Det stod det på etiketten, men inneholdt mer pære og eple enn blåbær.) Denne var deffo uten sukker, men pasteurisert. Altså kokt til et visst punkt på gradestokken før den har blitt nedkjølt igjen, og følgelig mistet en mengde av sine opprinnelige vitaminer og andre sunne greier. Men likevel, blåbær kan ikke skade.

5. En banan.

6. En halv avocado pluss noen cherrytomater på knekkebrød. Jeg teller dette som én frukt og grønt, avocado er det jo masse mat i.

Yeah, ser ut til at jeg klarte 6 om dagen på dag 1 av dette lille forsøket mitt, og skulle det være noen tvil om en av disse antall frukt og grønt er litt lite, så spiste jeg salat og tomat inni en falafelrull senere denne dagen, og det er så lite at det ikke kan tells som én frukt og grønt, men det er i hvertfall nok til å fylle ut denne listen hvis noen skulle komme til å si at den ikke holder som 6 om dagen.


DAG 2

1. Et glass appelsinjuice. Fra konsentrat.

2. og 3. To glass ananas-, banan- og kokosnøttsmoothie. Verken fra konsentrat eller pasteurisert eller noe. Denne er deffo sunn!

4. Spinat- og fetaostpai. Denne er under tvil. Veldig tvil. Faktisk så under tvil at jeg egentlig ikke burde skrive det en gang, siden det eneste som kan counte som frukt og grønt i en slik pai er spinaten. Og spinat tar ikke mye plass av en pai uansett hvor mye spinat man har oppi. Hadde den vært sunn, hadde det ikke vært en pai, men spinatstuing i paiform.

5. Diverse paprikaskiver (på knekkebrød) og selleristenger. Dette skal man ikke kimse av, for paprika er stappa av A-vitaminer og det er bra for tørr hud. Jeg har alltid tenkt at paprika er en tullegrønnsak i samme kategori som agurk og salat, men nå er den visst ikke det likevel. Den er sunn. Dessuten spiste jeg ganske mange knekkebrød med pesto og paprikaskiver. Og tomatpålegg og paprikaskiver. Og geiteost og paprikaskiver. Jeg forventer digg hud innen dagen er omme.

Det var det. Jeg klarte bare 5 om dagen på dag 2, hvilket er ok, det fyller jo den norske standarden. Men for å være helt ærlig, så tror jeg egentlig ikke paien telles som én hel frukt & grønt. Jeg kann unnskylde meg med at denne dagen var jeg fyllesyk, og min kjæreste også. Vi måtte bare spise pai. Kanskje det hjelper å si at vi lagde den fra scratch? Jeg knuste tilogmed egg.

Nr. fem er også litt under tvil. Jeg spiste mange knekkebrød, men ikke nok til at det ble en hel paprika. Jeg spiste jo faktisk knekkebrød med bare peanøttsmør på også. Det går ihvertfall ikke nå som jeg har funnet ut at danskenes 6 om dagen betyr 600 gram frukt og grønt*. Jeg spiste ikke 100 g paprika og selleri. Ikke 100 gram spinat heller. Denn dagen når dessverre ikke opp.

Jeg ser også ut i fra to dager at jeg fyller ut 5/6 om dagen med flere frukter enn grønnsaker. I den norske 5 om dagen mener de jo at helst bare to av dem skal være frukt, mens tre av dem skal være grønnsaker. Den danske 6 om dagen derimot mener at det er det samme om 6 om dagen fylles med mest frukt eller mest grønt.



*Vi syklet forbi en 6 om dagen-platat hos en grønnsakshandler. Ea hadde rett, den spilte på sex.

onsdag 21. juli 2010

6 om dagen

I Danmark heter det ikke 5 om dagen, men 6 om dagen. Ea mener det er fordi de liker å si det. Jeg mener hvorfor ikke, frukt og grønt er jo supersunt. Og jeg mener også at det er easy peasy, lett ass, klart jeg spiser fem-seks frukt og grønt om dagen, alltid. I hvertfall i sånn ukentlig gjennomsnitt. Jeg mente det i hvertfall før jeg telte mine frukt og grønt for i går og kom frem til at jeg bare hadde tre: en masse knaksegulrøtter, en banan og kombinasjonen spinat, sopp og løk til middag (i en pastarett sammen med pinjekjerner og hvitvin). Da kom jeg til å lure på om sopp var medregnet, men jeg tror ikke det, det er jo verken en grønnsak eller en frukt, og tells virkelig løk, for hvilke supre næringsstoffer er det man egentlig får fra løk, og tells spinat når den er stekt i en wokgryte sammen med olivenolje? Og hva angår knaskegulrøttene, jeg spiste minst fem av dem, hvor mange må til før det ikke lenger telles som 1 om dagen, men 2 om dagen? Eller vil de alltid, uansett hvor mange man spiser av dem, bare forbli 1 av dagen fordi 5/6 om dagen kanskje heller betyr antall forskjellige frukt og grønt om dagen, og ikke antall gjenstander? Hvilket i så fall vil bety at en banan er nok til å fylle 1 om dagen.

Derfor tenkte jeg at jeg skulle sikre meg 6 om dagen de neste syv dager. Litt også fordi jeg i forgårs bestemte meg for å ha godestopp i 7 dager, jeg har nemlig spist altfor mange is (hallo, de har lakrisis i mange forskjellige typer her overalt) og spist altfor mye chips, men brøt det allerede kvelden samme dag ved å spise valnøttis med flødebolle på, og derfor har en teori om at det er lettere å sikre meg sunnhet ved å si spise 6 om dagen enn å nekte meg ting. På den måten, tror jeg, at jeg vil bli så mett på 6 om dagen at jeg som følger av det ikke vil spise usunne ting. Istedenfor å spise is, må jeg heller spise en boks jordbær. Skjønner?

Og siden jeg skriver om dette her på bloggen nå, så må jeg jo fortelle hvordan det hele går. Derfor skal jeg skrive ned i min notatbok som bor i veska, alt frukt og grønt jeg har spist i løpet av en dag.

Akkurat nå er jeg på den først frukt og grønten for dagen: et glass økologisk multifrugtjuice (ananas, appelsin og eple). Lagd av konsentrat, påpeker Ea og mener at hvis det tells, så tells grønnsakene på en pizza også. Og jeg mener at det gjør det hvis det er en pizza med syyykt mange grønnsaker på, men i så fall tells oliven i lake også, og hvis det ikke er sånn at noe av dette tells, så betyr jo 5/6 om dagen at det bare gjelderfrukt og grønnsaker, men da er det jo ingen som følger 5/6 om dagen! Man må jo nesten være fruitianer for å klare det! Eller spise sykt mye. Hvilket gjør det enda mer interessant å se om jeg klarer 6 om dagen i syv dager.

To be continued...

mandag 19. juli 2010

Matporno #2


Det er godt over ett år siden jeg lagde det siste (og første og eneste) «matporno»-innlegget. Ikke før nå lager jeg innlegg nr. 2. Jeg har nettopp lest en (ganske) ny bok av Francesca Lia Block: Pretty Dead. Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men jeg elsker nå en bok hvor hovedpersonen er en vampyr. Det måtte Francesca Lia Block til det, men når det er sagt, så er det vel ikke rart. Jeg er litt forfjamset over at jeg ennå, i en alder av tjueén, synes hun er helt fantastisk, for hun skriver vel egentlig for tenåringer i femtenårsalderen pluss, men jeg er samtidig veldig, veldig glad for det. Verden er så vanvittig vakker etter at man har lest an FLB-bok.

Uansett, det jeg skal vise dere fra denne boka, er alt det fine som har med mat å gjøre. Det er bare det jeg kan gjøre, for jeg suger på å «anmelde» bøker. Here you go:

I beckoned him to follow me into the kitchen. I poured him wine, this time without asking, and he took the large glass. I sliced fresh tuna into thin strips with the sharp blade of my kitchen knife. I laid the fish out on a plate with ginger and wasabi. Then we went into the garden and sat by the pool where I first swam with Emily. I imagined her stepping out of the water, naked and laughing, so pretty, so in love with Jared Pierce.

Charlotte og William i Japan:

We are staying at a traditional ryokan, or hotel, in the outskirts. We sit on tatami mats; eat fish and rice; wear kimonos covered with peonis, pine trees, cranes.

Charlotte og Jared i en japansk restaurant i LA:

First we went to a sushi restaurant on Main Street. I spoke Japanese to the sushi chef, bowed and called him tatsujin, so he gave us all kinds of special dishes, decorated with leaves and orchids.

Det er veldig mye vin i boka, her er to utdrag:

Our apartment is large and sprawling, with bookshelves everywhere, a fireplace and a wall of windows looking out over the wt courtyard garden. Sometimes I walk around the lake and look at the flowering trees. I go to the outdoor market and buy oysters and wine. Sometimes I spend whole days in a bookstore. Mostly I wait for Billy to come home.

At night, on my way home from work, I walk to the grocery store on the corner and buy a loaf of bread, some cheese and chocolate, a bottle of red wine and, once a week, a bouquet of fresh flowers.


Og dette får meg til å lure veldig på hva grønn-te-latte smaker:

On other mornings we sat on the outdoor patio at the Urth Caffé in Santa Monica, and Jared sketched and I wrote. We ate poached eggs and spinach wrapped in salmon on brioches and blackout chocolate cake, and drank green-tea lattes the color of milky jade.


Ikke like mye som sist, men det er da noe og en unnskyldning til å skrive noe om en fin bok. Hvis noen har noen andre fine bøker, synes jeg dere skal si det.

onsdag 14. juli 2010

Andre ting enn bøker i bibliotekshyllene

Aldri før har jeg lest så mange fashionmagazines som de siste syv dager, bibliotekene i København har dem alle sammen: Vogue, Marie Claire, Elle, Vogue Homme, Cover, Eurowoman, Euroman, Costume, Vanity Fair, Glamour, Harper's Bazaar – på fire forskjellige språk, jeg leser dem alle mens jeg venter på at min kjære skal gjøre seg ferdig med mailer etc., for i leiligheten er det ikke internett. Freja Beha tar mest plass (ikke at det gjør noe), bildene av Kate Moss i Vogue Homme International er superhotte*, hun derre nye kiden er ikke så veldig hot (jeg husker ikke hva hun heter, men hun er med i An Education), Jane Birkin og Brigitte Bardot og Serge Gainsbourg er i hvertfall superhotte og jeg MÅ se filmen om sistnevnte snart, skating er visstnok den nye hypen og man kan kjøpe et skateboard med en naken Erin Wasson på, og jeg nekter å tro at det går ann å skate særlig well med høyhælte sko (selv om Hanneli Mustarpa gjør det på et bilde), pariserinner kler seg som mødrene deres (hun derre noe Roitfeld sjefsredaktør av franske Vogue og sin datter, for å ta et eksempel), jeg så noen sykt fine sko fra Acne, men jeg skal ikke ha dem, jeg går rundt og vurderer om jeg skal ha de svarte motorsykkelbootsa fra en vintagebutikk nede i Pisserenna**, men mest sannsynlig ikke, jeg kan langt i fra pull them off som Mary-Kate. Ellers har jeg sett at beige kåper er the shit til høsten og at han fæle i The Skins er hot stuff i England, for hvis ikke hadde de vel ikke hatt ham som modell i så mange av addsene (Tom Ford elsker ham) i de engelske versjonene av bladene, jeg derimot synes han er helt forferdelig, men det er kanskje fordi jeg bare har sett ham som skjørtejegeren i The Skins. Ikke at det er noe galt med skjørtejegere, jeg bare sier det sånn at alle (som ser The Skins***) skal skjønne hvilken person jeg snakker om (kanskje gjør dere ikke det nå heller), ikke sant, og tilbake til de vakre og pene, Thandie Newton er i hvertfall sykt pen, hun dukket opp i en alkoholreklame og i et bittelite bilde på en side hvor de skulle vise alle som dukket opp på en boklansering av en forfatter jeg ikke fikk med meg, probably ikke en så viktig en, og siden vi snakker om dette nå, så kom jeg på at jeg ikke bare har lest glossy blader, jeg har også lest en glossy bok, jeg har lest 4 blondiner av Candace Bushnell, hun som skrev boka Sex & the City-serien er basert på, ganske gøy faktisk, men bevare meg vel, hvis jeg ikke passer meg nå kommer nevronene i min hjerne til å daue, eller ikke, for nå holder jeg på med Elizabeth Costello av J.M. Coetzee, og han er jo nobelprisvinner i litteratur, og jeg ikke bare leser den, men liker den – og da er vel intellektalibiet mitt i boks en liten stund til, ikke?






*Noen av bildene sees over her.
**Jeg er litt usikker på om det faktisk heter Pisserenna på folkemunne eller om det bare er min kjære som kaller denne plassen for det. Uansett: her er en håndfull vintage- og bruktbutikker, platesjapper, wienerbrød og glovarm kaffe til en tyver, trappesitteplasser og den beste pizzasjappa i hele København!
***OG som leser min blogg.

lørdag 10. juli 2010

ANTI/KUNST



I dag må alle som befinner seg i Kristiansand gå på åpningen av ANTI/KUNST. Klokken 19, be there.

torsdag 8. juli 2010

PS, denne gleder jeg meg til!

Bittelitt fra Nørrebronx

På Caféen hvor de selger alt ble det på et tidspunkt tomt for Øko Thy, men jeg kunne få en Classic, sa bartenderen, joda, det gikk greit, det var uansett ikke jeg som skulle ha den, jeg skulle ha en guavadrikk, jeg hadde allerede drukket altfor mye rødvin (Malena og Karoline kom på besøk og hadde med seg alkorholrestene fra Roskilde) og danset hjertedansen og prøvde å blikkontaktsøke en mann på andre siden av baren, heldigvis var han så trøtt at øyene hans holdt på å glippe, dessuten amerikansk fant jeg ut av etterpå da jeg spurte venninnen hans om hun likte squids (ikke som mat, men ellers: ja), vi kan håpe på at han var en turist, kanskje backpacker, og derfor ikke stamgjest. Akkurat som de vi møtte tidligere på kvelden i Christiania – eller vent, de sa aldri at de var det, bare at de var fra Costa Rica (han ble fornærmet da jeg lurte på hvor det var, jeg er fornærmet over meg selv, klart jeg vet hvor det er) og Philadelphia i USA («Do you know where that is then?»)*, dessuten oppførte de seg backpackersk, det er ikke et ekte ord for greia, men burde eksistere og brukes mer. For alle backpackere jeg har snakket med er så sykt backpackerske. Det er kanskje derfor jeg havner i snakk med dem da, nettopp fordi de er backpackerske. Ordvekslingene fra gang til gang har sine fellestrekk, litt sånn som innleggene her på bloggen har sine fellestrekk, de må jo handle om ting jeg gjør eller syns eller whatever, det har utgangspunkt i meg, klabbert, det er en selvfølge, er det et ord forresten? Klabbert? Apropos ord, i det danske sprog har de ikke kj-lyd. Jeg tror ikke det i hvertfall, tenk her høres 'kærlighed' og 'København' alltid riktig ut.








*Unnskyld meg, men da jeg sa jeg var fra Norge trodde de automatisk at jeg var fra Oslo. Eh, not.

mandag 5. juli 2010

Det aller første juliinnlegget handler om guf og flødeboller - i hvertfall litt

Det er så klamt at man må dusje to ganger om dagen, vi bor i tredje etasje; all varmen strømmer opp og hele København steiker. En ekstra vellagret dansk ost stinker i kjøleskapet (som vi forøvrig også har fylt opp med bl.a. hummus, en hel brie, galiameloner, makrellsalat* og sjampingjong), jeg er redd for gasskomfyren (men er veldig glad for å endelig ha en ovn som funker) og vannet blir aldri kaldt (bra det finnes isbiter). Jeg har ikke skrevet et eneste fornuftig ord, bortsett fra i litteraturdagboken jeg kjøpte inni Den Sorte Diamant, som forøvrig er et bibliotek – det mest fancy jeg har vært i, men jeg kom meg aldri til bøkene**, jeg kom meg ikke lenger enn til en datamaskin med internett før vi gikk for å drikke kaffe og spise wienerbrød. Eller var det en flaske cava for femti spenn på dagligvarebutikken? Eller iskrem (med kunstig banansmak og pistasje – jeg elsker begge deler) med guf på, en merkelig ting dansker har på isen, det er en slags marengsdeig – før den har blitt til marengs. Litt ekkelt og litt godt på samme tid. Ekkelgodt. Neste gang skal jeg ha flødebolle på isen, det blir en stund til da, for nå steiker jeg (selv om det er midt på natten) og vil bare ha vann. Det er så sykt varmt hele tiden at selv om jeg bare har vært her siden torsdag, virker det utifra skittentøysposen at jeg har vært her i to uker; klærne lukter så sykt svett etter bare noen timer, ugh. Jeg tror det tyder på at det snart er på tide å ta årets første bad, men det er vanskelig, for jeg er totalt eid av asfalten. Vi har gått og gått og gått og gått så sykt mye de siste dagene, vi har vært hele København rundt og fått tighte lår og sprettrumper, i morgen skal vi sykt bare chille nede på bokkaféen (det eneste vi "må" er å skaffe oss danske mobiltelefonnumre og å komme oss på posthuset og kjøpe billetter til Nas og Damian Marley-konserten på tirsdag), men nå vet jeg altså hvor ca. alt er og jeg elsker byen allerede, tenk vi skal være her til september, vet jeg har skrevet det tusen ganger før, er det ikke nok nå, sier Ea, jo, kanskje det, men jeg må bare si det til meg selv igjen, hohoho!




*Makrellsalat er noe så trashy som en boks med makrell i tomat ferdigblandet med majones.

**Dog lider jeg ingen nød: jeg holder på med Dødsranet. David Toska og veien til Nokas av Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass, i tillegg til at jeg nettopp kjøpte to bøker på to av denne byens et aller annet titalls av bokantikvariater og bruktsjapper.