Fire

Denne greia har jeg tatt fra Kristina. Hei og hopp, ha en fin lørdag!

FIRE PLASSER JEG HAR BODD
1. Kristiansand.
2. Asker.
3. Bergen.
4. København.

FIRE FILMER JEG KAN SE OM OG OM IGJEN
1. Me and You and Everyone We Know.
2. Titanic.
3. Girl, Interrupted.
4. Pulp Fiction.

FIRE BLADER JEG LESER
1. Aftenposten K.
2. Vinduet.
Uhm, jeg leser ikke så mange blader, men jeg leser mange aviser! Derfor:
3. Dagens Næringsliv.
4. Klassekampen.

FIRE JOBBER JEG HAR HATT

1. Vakt på Hovefestivalen (frivillig; jobben bestod i å sitte på en benk i sola og drikke kaffe og snakke piss på sambandet med Daniel).
2. Bartender på Hovefestivalen (frivillig).
3. Vaskejobb.
4. Kantinemedarbeider.

FIRE TV-SERIER JEG SER PÅ

1. Californication.
2. Revenge.
3. Lilyhammer.
4. ---

FIRE STEDER JEG HAR VÆRT PÅ FERIE

1. Geneve.
2. Basel.
3. Brüssel.
4. Oban.

FIRE INTERNETTSIDER JEG BESØKER HVER DAG

1. Twitter, kan ikke leve uten Twitter.
2. dagbladet.no
3. aftenposten.no
4. fvn.no

FIRE FAVORITTMATRETTER

1. Stekt makrell med rømme, poteter og hjemmelagd agurksalat.
2. Kongekrabbeklør, majones, loff og smør.
3. Gado-gado.
4. Rista brødskiver med blåbærsyltetøy og brunost.

FIRE ARTISTER JEG HAR SETT LIVE

1. The Gossip.
2. Kanye West.
3. Snoop Dogg.
4. Damian Marley.

Her traff vi på Beth Ditto fra The Gossip etter å ha venta i noen busker bak amfisecenen på Hove.

FIRE TING I ROMMET JEG ER I

1. En tegneserieroman jeg nettopp har lest, Lucille av Ludovic Debeurme.
2. Et par svarte Jeffrey Campbell Night Walk-sko.
3. Et glass vann.
4. Et longboard.

FIRE SAKER JEG HAR PÅ MEG AKKURAT NÅ

1. En mørkeblå ullgenser som jeg har stjelt fra søstera mi, men det gjør ikke noe, for hun er et forbrukersvin og legger ikke merke til når jeg tar noe fordi hun eier et skap større enn Topshop i Oxford Street. Jeg er ikke den som bør ha dårlig samvittighet.
2. Et lysegrønt tørkle rundt halsen; det skulle vært hvitt, men jeg vasket det sammen med en grønn genser.
3. En rutete skjorte jeg kjøpte på Fretex. Den var så fin at jeg måtte ta den av utstillingsdokka i smug, i tilfelle de som jobba der kom til å si nei, du får ikke lov til å kjøpe den om jeg spurte dem.
4. Briller, alltid.

FIRE TING JEG GLEDER MEG TIL

1. Påskeferien! Da skal vi kjøre dressin i de svenske skoger.
2. Til kjæresten min kommer hjem fra Oslo i kveld!
3. Å ha lest ferdig Dantes Den guddommelige komedie. Dør av den.
4. Sushimiddag med mamma neste gang jeg er i Kristiansand.

Ting jeg kan om Belgia

Belgia er et av landene som har fått meg til å tenke "Jeg skal flytte dit!". En gang. Jeg er temmelig urealistisk av meg noen ganger, for da jeg tenkte det, tenkte jeg at jeg skulle jobbe der, og det hadde jo blitt litt vanskelig da jeg ikke kan et ord fransk, og ikke flamsk heller, eller er det kanskje litt nederlandsk de bruker der også?* I så fall kan jeg jo bittelittegranne, det er jo nesten som tysk, men nei, den er jo tynn den også. Kanskje som den tynne isen jeg er på nå fordi jeg tror at nederlandsk kanskje blit brukt litt i Belgia, men er det rart jeg tror det, der nede snakker de jo mye av hverandres språk, i Sveits har de en by hvor alle snakker fransk, ja, tilogmed skiltene er på fransk, man skulle nesten tro man var i Frankrike, men nei, man er fortsatt i Sveits. Og Nederland ligger jo rett ved Belgia. Kanskje mikser de seg litt opp. Jeg husker ved grensen et sted, der gikk den langs et hus, man var i Belgia inne i huset, men hvis man stakk hodet ut av vinduet, var hodet i Nederland.

Første gang jeg var i Belgia hadde vi noen dager tidligere kjøpt en Britney Spears-singel i Tyskland (jeg var vel 11 år eller noe, lillesøsteren min 8, bare for å få det sagt), det var enten i Essen eller Düsseldorf, jeg husker ikke helt (mulig de er to byer som går i ett med hverande**), uansett, pappa syntes ikke noe om den musikken, så da han og mamma skulle inn på et sted hvor de solge pommes fries (jeg merker at jeg er usikker på hvordan jeg skal skrive oppkutta potetstrimler på en måte som er korrekt og passer til at jeg skriver om Belgia, jeg forstod jo i det minste at jeg skulle la være å skrive french fries) benyttet vi sjansen til å høre på denne musikken, Lucky faktisk, og dette er noe av det jeg husker best fra Belgia. Det har seg nemlig sånn at jeg forteller det som en intro på at selv om jeg har vært i Belgia mer enn en gang, så aner jeg ikke hva Belgia er kjent for, hva er det de averterer med i turistinformasjonen om seg selv? Jeg vet at belgisk sjokolade er flotte saker, men jeg har aldri spist sjokolade i Belgia, ikke kjøpt heller, det samme med øl, men det er nå så at jeg var altfor ung sist jeg var der - og sammen med familien. Jeg har også fått med meg det at Belgia nesten er to land - ikke bare ett, men det har jeg lest under 'utenriks' i avisen her hjemme (og også det begynner å bli en stund siden, så hvis du mener at det har skjedd noe annet i Belgia siden da, så kan det hende det stemmer), og jeg vet at et av bandene tettest opp mot hjertet mitt som jeg hørte masse på da jeg gikk på videregående, men som jeg nå nesten aldri hører på lenger, ikke fordi det er stygt på noen måte, men fordi jeg heller vil høre på noe annet, nemlig K's Choice er fra Belgia, at filmen L'Enfant (på norsk Barnet) er fra Belgia og at vafflene deres, ja, de er jo faktisk berømte, er fantastiske (noe helt annet enn de veganske vafflene jeg prøvde å lage med vårt belgiske vaffeljern her hjemme, de kunne jo ikke spises i det hele tatt)! Pommes fries, som jeg så vidt nevnte i sted, er forresten også godt, men jeg er litt usikker, er de kjent for den?

Noe annet jeg husker godt fra Belgia må være veiene, det er de kjipeste veiene jeg noensinne har vært borti, og det var hovedveien liksom, jeg forstår ikke at Siv Jensen går on and on med at veiene i Norge er de dårligste i hele Europa, jeg har vært på veiene overalt i denne verdensdelen, og det eneste landet som har bedre veier enn Norge er Tyskland, og det er jo ikke akkurat så veldig lett å slå dét landet på noe som har med biler å gjøre. Vel, tilbake til de belgiske veiene, grunnen til at jeg husker dem så godt må, foruten veiene i seg selv, også være fordi jeg husker hun som red uten hjelm barbak på en svær, brun hest - på motorveien. Jeg merker at jeg nesten får gåsehud av å tenke på det og blir minnet på den gangen jeg red på min hest på en landevei i Søgne bare, med reflekser fra topp til tå, og likevel ble snitta av en bil i full fart. Jeg var så shaky-shaky og jeg har aldri vært mer i nærheten av en nær-døden-opplevelse enn det.

I Brüssel har jeg også vært, men da var jeg så syk (jeg spøy tilogmed) at jeg måtte ligge over tre seter bakerst i bilen og drikke eplejuice, og alt jeg så var hustopper! Tenk det, at jeg har vært Belgias hovedstad rundt, og at alt jeg så var byens øverste etasjer (på de bygningene som var høye nok, selvsagt) gjennom et vindusglass på en Volkswagen-minibuss! Det betyr vel bare at jeg må til Belgia igjen, men det gjør jo ikke noe.




*Jeg kunne selvfølgelig ikke la være å finne ut av dette etter at teksten var skrevet og det viser seg at jeg må gå i skammekroken for at jeg ikke visste at flamsk faktisk er nederlandsk.

**Dere ser at her skriver jeg rett ned fra hodet, jeg sjekker ikke opp informasjon for å late som om jeg har bedre hukommelse.

Bokhylla mi

Dette er den beskjedne bokhylla mi. Som den boknerden jeg er, eier jeg selvfølgelig flere bøker enn dette, men de ligger på mitt gamle pikerom (som nå bare er min søster sitt). Eller, jo, jeg eier flere bøker enn dette, men ikke så mange egentlig. Biblioteket finnes jo av en grunn (når jeg ikke gjør sånt i stedet).

Uansett, jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om disse bøkene. Vi begynner fra venstre mot høyre.

Edie: American Girl av Jean Stein. Rett og slett en biografi av Edie Sedgwick, ei av musene til Andy Warhol. Kanskje hun er et stilikon, kanskje mange synes hun er så jævla pen og fantastisk (jeg synes ikke hun var noe særlig pen), men inntrykket jeg fikk av henne etter å ha lest boka var at hun bare var ei bortskjemt rikmannsunge som egentlig ikke gjorde noenting annet enn å posere for kamera hundre ganger om dagen og ta dop. Litt sånn som Cory Kennedy. En gang var det en på forumet på thefashionspot.com som skrev det, og da ble alle dritsure. Det gikk da ikke ann å sammenligne ikonet Edie Sedgwick med trashhipster Cory Kennedy!

Rubicon av Agnar Mykle. Denne boken er egentlig ikke min, jeg fant den i en annen bokhylle hjemme. Agnar Mykle er en av mine norske favorittforfattere, men jeg likte de to andre bøkene om Ask bedre. Kanskje den egentlig ikke handler om Ask en gang.

I'm with the band: Confessions of a groupie av Pamela Des Barres. Denne boka er selvfølgelig fra den tiden av mitt liv hvor jeg skulle ønske jeg levde på 70-tallet og sånn som i filmen Almost Famous. Pamela Des Barres (som forøvrig var prikklik Victoria Winge på sine yngre dager ) røper at hun har stått i med både det ene og det andre av stygge, men akk så talentfulle rockestjerner (les: Jimmy Page og Mick Jagger bl.a.) og at hun selv spilte inn plate med sitt band - produsert av avholdsmannen Frank Zappa.

Og jammen meg ligger det ikke en del DVD-er imellom bøkene på hylla også. For det neste er Twin Peaks - Season One. Sykeste tv-serien noensinne. Noe av det jeg digger mest med David Lynch. Aller siste episode av hele serien ble sett i fjor sommer, mens Sofia og jeg spiste kirsebærpai (hvor vi hadde plukket kirsebærene fra et tre i Posebyen) og drakk damn good coffee.

Neste bok er More. Now. Again. av Elizabeth Wurtzel, og den har jeg nevnt før.

Parfymen av Patrick Süskind. Den var en av tingene jeg fikk i en svær kasse med ting da jeg fylte atten, sammen med bl.a. en XXXXL t-skjorte med påskriften "Bilen gjør deg feit" og rytmeegg (hehehehehehe). De fleste vet sikkert hva den handler om fra før av. Jeg har sett filmen også, men boka var mye bedre. Og syk. Herregud så syk.

Les Miserablés Volume 1 og 2 av Victor Hugo. Jeg kjøpte dem for 2£ eller noe i London romjulen 2006 og har ikke lest dem ennå. Kanskje fordi jeg ikke orker å lese Victor Hugo på engelsk. Forresten, jeg elsker Hugos Ringeren i Notre Dame. Det hører forresten med at jeg tilfeldigvis leste den rett før vi dro til Paris og gikk rundt i Notre Dame etter å ha stått lenge i kø mens det regnet, hvilket førte til at jeg alt jeg så av Brüssel dagen etterpå var toppen av høye hus og bygninger fordi jeg fikk spysyka og måtte ligge på den bakerste seteraden i minbussen.

The Goddess Guide av Gisele Scanlon. En bok jeg kjøpte i en liten bokbutikk (som faktisk var en bokbutikk) i Kirkwall på Orknøyene i våres, mest fordi jeg ble dødsforelska i bling-blinglayouten og fløyelsomslaget. Konseptet med boka virket ved første gjennomkikk utrolig kult, men tilbake over Norsdjøen og trygt i land i Bergen igjen, fant jeg ut at Helene hadde rett hele tiden: at den bare var crappy og tilogmed hadde REKLAME inni.

Deretter kommer to DVD-er igjen: Den sorte hingsten og Top Romace. Alle vet at jeg kan se på hester som løper på en strand hvor havet lyser azurblått i bakgrunnen ganske lenge før jeg blir lei, men i den førstnevnte filmen altså, så er det ikke det en gang. Den er bare kjedelig. Man ser rett og slett for lite til hesten og det skjer ingenting. Ingenting. Sistnevnte film har jeg ikke sett ennå. Deretter følger en rosa bok: en av mine utallige skrivebøker, bortsett fra at i akkurat denne skriver jeg ikke så mye, jeg klipper og limer nemlig diverse ting inn i den.

Vegan Freak: Being Vegan in a Non-Vegan World av Bob og Jenna Torres. Den kjøpte jeg ikke lenge etter at jeg ble veganer og her fant jeg ut hva 'bone char' er for noe. Jeg er forøvrig sterkt uenig med forfatterne i at det er riktig å gi vegansk mat til katta si. Katter må ha kjøtt.

Skinny Bitch in the Kitch av Rory Freedman og Kim Barnouin. Den har jeg nevnt før, og den er dødsteit. Det går ikke ann å lage noen av oppskriftene i den med mindre man bor i USA.

Violet & Claire av Francesca Lia Block. Det er en av yndlingsbøkene mine. Punktum.

Flere filmer: Me and You and Everyone We Know. En av mine favorittfilmer, en film jeg kan se om og om og om igjen uten å gå lei. Før soloppgang er langt fra så verst den heller, og ved siden av den igjen ligger boksen med de tre gamle Indiana Jones-filmene.

Victoria av Knut Hamsun. Den første boken av Hamsun jeg leste, etter først å ha lest et utdrag av den i norskboka. Jeg synes den er fiiin.

Skinny Bitch av Rory Freedman og Kim Barnouin. En propagandeveganerbok som ble bestselger etter at Victoria Beckham ble fotografert med den i hånda utenfor en bokbutikk. Too bad for alle de tusenvis som kjøpte den pga. det, at folk som var der senere sa at hun faktisk ikke kjøpte boka. Hun tok den bare opp og så på den.

Så kommer en brukt ordliste fra Lexi som jeg fikk av EA, etterfulgt av enda en bruktbok jeg ble kjempeglad for å finne fordi jeg leeeenge hadde hatt så lyst til å lese den (de hadde den ikke på biblioteket): Jomfrudød av Jeffrey Eugenides, bedre kjent som The Virgin Suicides (ja, den norske tittelen høres utrolig teit ut). Jeg digga Eugenides fra før av pga. Middlesex, og jeg digger han bare enda mer nå etter å ha lest denne.

Enda en film: Freaks fra 1932 hvor skuespillerne var splitter levende, ekte "freaks". Fascinerende fortsatt, synes jeg. Syk slutt på filmen btw. Ikke ekkelt-syk eller noe, bare syk. Jeg tror jeg hoppet i taket da jeg endelig fikk tak i den på den store HMV-storen i London. Gabba gabba hey!

Etterfølges av DVD-boksen med alle Brødrene Dahl-seriene (vi benket oss foran TV-en da det jeg var liten for å se på Brødrene Dahl, og det var dritskummelt), En langvarig forlovelse av Sébastien Japrisot (som jeg ikke har lest ennå, heller ikke sett filmen), The Bitch Rules av Elizabeth Wurtzel (som jeg mest kjøpte bare fordi jeg digger dama) og Pedro Almodóvars Dårlig oppdragelse.

Utvalgte emner i katastrofefysikk av Marisha Pessl. Det var ikke så lenge siden jeg leste denne boken, som jeg fikk i velkomstgave til Bokklubben (som reklamerer med velkomstgavekort på 750kr - hurra! Inntil du finner ut at man bare kan bruke det på et lite utvalg av bøkene deres - hvor folkelige, "Bokklubbvenn" Anne B. Ragdes bøker dominerer halvparten-, og attpåtil kan du bare velge tre av dem, resten av gavekortet må du bruke på DVD-er og dingsebomser. Bøker er tydeligvis upopulært, det ser man ut i fra de fleste bokbutikker også). Spennende bok, men litt irriterende med alle parantesene som dukker opp imellom annenhver setning.

Apropos Bokklubben, Sex and the City-filmen på hylla kommer også derfra.

Goat Girls av den stadig eminente Francesca Lia Block. To-i-én: Goat Girls er fellesnavnet på de to bøkene Witch Baby og Cherokee Bat and the Goat Guys i Weetzie Bat-serien. De er fin-fine. En bok som derimot ikke er så fin, er den neste på hylla: No one belongs here more than you av Miranda July. Til tross for at July har lagd en av verdens beste filmer (nevnt tidligere i innlegget og her), synes jeg ikke denne novellesamlinga er noe særlig til tess. Eller så er det jeg som ikke skjønner noe. Etter den kommer enda en skrivebok, lyseblå, den hører sammen med den rosa, men jeg skriver faktisk i denne. Ja, det er faktisk dagboka mi. Siste boka er første del av Bob Dylans memoarer. Jeg begynte å lese i den for lenge siden, men kom meg aldri noe særlig langt og endte med å legge den fra meg. Til slutt ser dere at det ligger en haug med DVD-er der (under My Little Pony-en) som jeg har lånt, og jeg skal gi deg dem tilbake, EA.