.JPG)
I det siste har jeg slitt litt med leselysten. Muligens skyldes det for mye kontakt med middelmådig litteratur. Så kom jeg over denne på mitt rotete rom, Artikler 1889-1928 av Knut Hamsun, utvalgt av Francis Bull. "Lidt om Strindberg" er en av artiklene og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har lest den teksten, også siden før jeg fikk denne boka i hende (som pappa kjøpte på et antikvariat, den håndskrevne kvitteringen ligger fortsatt inni), da en av foreleserne på universitetet delte den ut i tilknytning til en forelesning om Strindberg. Det var like fornøyelig å lese den denne gangen også. I tillegg finnes bl.a. artiklene "Fra det ubevidste Sjæleliv", "Gamle Digtere og unge", "Teologen i Æventyrland", "Brev til 'Klassekampen'" og flere artikler hvor han hyller det harde, men enkle, livet på landet. Hamsun er så ærlig og sint og irritert, politisk ukorrekt, bedre enn andre, men likevel ydmyk, intelligent, skarp, vittig og morsom, ikke minst morsom! Jeg bokstavelig talt ler høyt mens jeg leser. Alltid etter å ha lest Hamsun husker jeg hva litteratur virkelig er og skal være.
Her er noen ord om nøysomhet av Hamsun:
[...] For den, som skal leie hjelp, blir det bare undergang. Jeg ser nok av det hos mig selv.
Men vi skulde ikke være nødt til å gå under, selv med noget leiet hjelp. Jeg tror vi er blitt for fine på det og har fått for store fordringer til livet, vi får ikke inntektene til å dekke utgiftene. Jeg fraregner kommunistene med deres gapende kjeft efter flottere mat og klær, de har ikke annet å fare med og vil heller ikke ha jord å leve av. Men alle har vi hevet vår levefot for høit. Vi har glemt den visdom å være nøisomme. Vi har tapt evnen til å undvære. Våre fedre levet lykkeligere enn vi og hadde mindre å leve av. At levealderen kanskje er steget litt i vår tid skyldes ialfall ikke finere mat og klær [...]
I Persien så jeg kuskene sitte på sin bukk og bite skiftevis av en skive brød og en drueklase, det var deres middagsmål. Her hos oss er det ikke mat uten at det er kjøtt.
I Holland legger de en skive almindelig brød og en skive honningkake sammen og biter av dem, hos oss skal vi både ha smør og såkalt "pålegg".
Barna lærer flottheter fra de er en neve stor.
[...]Vi kjøper rivene ferdige, vi kjøper økseskaft av ask i byen, skjønt jeg har en mengde ask i skogen.
Vi er mange som har noe å lære der.
3 kommentarer:
Hamsun er en av mine absolutte favoritter, og denne artikkelsamlingen leste jeg nesten i stykker mens jeg studerte. Nå må jeg prøve å få tak i den igjen. Det er forresten hårreisende at det er tilnærmet umulig å finne Hamsuns bøker i dagens bokhandler.
Min leselyst er forøvrig på topp, etter å ha snust rundt på bloggen din og notert bøker du har lest!
Veldig interessant! Jeg har lenge tenkt på å skaffe meg den artikkelsamlingen. Jeg tror jeg må ta en titt på antikvariat.net. Jeg er enig med deg i at det (også) er fornøyelig å lese Hamsuns artikler, selv om han er polemisk og har ideer som er fremmed for de fleste i dag. Forresten, interessant blogg; jeg oppdaget den først nå og gleder meg til å se nærmere på den.
Det så sant det. Og ikke bare kunne vi trenge å lære nøysomhet, men det er også noe med hva som skal til for å glede og for å forundre i dag. Vi er så overveldet, helt fra barnsben av og konstant, at ting som egentlig er helt fantastiske blir bortskrevet som detaljer. Som synet av stjernehimmelen, følelsen av høstvinden mot kinnene eller lukten av nybakt brød.
Legg inn en kommentar