fredag 28. desember 2012

Året 2012: Oktober-desember





OKTOBER
I begynnelsen av oktober er det høstferie aka studieuke og jeg tar med meg høstnummeret av Paris Review på toget til Oslo. I Oslo går vi tur på Grünerløkka og i Frognerparken og besøker Kon-Tiki-museet. Jeg tar trikken for å gå på konsert og bruker de siste kronene mine på en øl før jeg forlater byen. I Bergen leser jeg Strindbergs Ett drömspel for ente gang og går turer i høstfjellet. Når kjæresten min kommer på besøk spiser vi fiken til frokost og leser i Bokmagasinet. Jeg blir igjen hektet på smågodt og leser en levende bok på biblioteket. Kjæresten min er ikke den eneste som kommer på besøk fra Oslo, det gjør også H. Vi spiser taco og bakt chevre, klapper katter på veien, besøker infamøse Loddefjord og røyker ut av vinduet. Jeg drikker moscow mule, danser, snakker om kunsten, ser bare Godard-filmer, forelsker meg i Anna Karina og leser Vesaas' Fuglane for andre gang. Den beste nye boka jeg leser er Rett vest av Morten S. Strøksnes, mens den kjipeste er tegneserien Jäg är din flickvän nu av Nina Hemmingsson.





NOVEMBER
I november besøker jeg både Kristiansand og Oslo. Jeg spiser lakris-is, skriver brev, lengter etter snøen og ser ballett på Operaen. Jeg ser dokumentarer på Kvarteret, spiser masse persimmonfrukt og lurer på når jeg skrev et dikt sist. Jeg leser til eksamen og ser på The Biggest Loser og Americas Next Top Model på treningssenteret når ellipsemaskin blir det nye i mitt liv. Jeg oppdager dadler, melder meg inn i Turistforeningen og når snøen kommer går jeg på tur i kveldsmørket og kikker på Askøybroa. Den beste boka jeg leser er The Bluest Eye av Toni Morrison og den kjedeligste er Tom Kristensens Hærverk.





DESEMBER
Allerede i begynnelsen av desember har jeg den siste eksamenen. Etter det låner jeg en haug med bøker som jeg leser bare for moro skyld. På byen drikker jeg cappucino cocktail fordi det er så kaldt ute, Marius-genseren blir uniform og jeg gleder meg til en haug med ting: Til å stikke til Oslo, til å dra til Athen og spise fetaost og ha bursdag, til å dra til Kristiansand og ha juleferie og treffe en haug med folk jeg ikke har truffet på kjempelenge, spise pinnekjøtt og pepperkaker, se på tv hjemme i stua til mamma og pappa, ha på fine kjoler, danse, drikke sjampis og drikke kaffe på gamle stamsteder. Herregud, som jeg gleder meg! Er det rart desember er favorittmåneden min? (Når dette blir postet har mye av dette sikkert skjedd allerede. Det betyr: Ha en fin romjul, og weeee, snart er det nyttårsaften!)
Det är synd om människorna!
- Indra i Strindbergs Ett drömspel

torsdag 27. desember 2012

Bokfrokost lxiv























k

grapefrukt.
Bagdad Indigo av Geir Angell Øygarden.

tirsdag 25. desember 2012

Bokfrokost lxiii























ko
j


blåbærbiola med müsli og tørkede tranebær.
banan.
grønn te med sitron.
c-vitaminer og kapsler med Udo's Choice.
Jakob Ejersbos novellesamling Superego. 

søndag 23. desember 2012

Bokfrokost lxii























hellas

Iain Banks Complicity. 
banan.
grønn te.
vann.
müsli, gresk yoghurt og kiwi.

fredag 21. desember 2012

Året 2012: Juli-september






JULI

Det er en dårlig sommer dette året, men når det er fint kjøper jeg kirsebær og setter meg i parken. Antall bad i sjøen kan jeg telle på fingrene. Vi besøker kolonihager og går opp Preikestolen. Vi bytter på å drikke øl og spise iskrem på Fiskebrygga. Jeg spiser opp alle markjordbærene på Odderøya og hjemme i hagen til mamma og pappa plukker jeg moreller og lager pai med mine hittill uoppdagede paideigskills. Vi ser First Aid Kid på Kilden, jeg hører på 'Emmylou' på repeat og det finnes netter hvor jeg går hjem med nakne legger. Ta vare på mamma av Shin Kyung-Sook får meg til å grine, selv om jeg vet at den er sentimental og at det er meningen, men jeg innrømmer det likevel. Jeg leser enda en bok av Iain Banks, Walking on Glass, og den er ikke det spor dårligere enn The Wasp Factory. En tilfeldig diktbok jeg leser på biblioteket mens jeg venter på noe eller noen er den dårligste boka jeg leser i juli.





AUGUST
August er måneden vi spiser hamburger på Café Generalen i Ravnedalen flere ganger, jeg løper halvmaraton sammen med min bror og jeg sykler til Høllen på min nye, hvite sykkel. Ikke lenge etterpå tar jeg med meg sykkelen på toget til Bergen hvor jeg flytter inn i et kollektiv i Sandviken. For første gang i mitt liv bor jeg "alene" og har mitt eget rom. Jeg låner en haug med bøker, sykler til parker og leser før regnet begynner (og ikke slutter før det begynner å snø i desember), og begynner å spise knekkebrød istedenfor middag. Foruten sykkel er det flere ting jeg anskaffer meg denne måneden: Presskanne, sil, en rosa kontorstol, pult, iPhone, Instagram og mursteinene The Norton Antology of American Literature Volume 1 & 2. Novellesamlingen Ville veier av Annie Proulx får meg til å ønske meg til en ranch i Wyoming, mens Utro av Håkan Östlundh er irriterende dårlig.





SEPTEMBER
I september besøker jeg Oslo flere ganger, jeg er på både poesifest og bokbloggertreff, flere loppiser og bakgårdssalg på Tronsmo, sågar et besøk på Oslo legevakt rekker jeg. Jeg spiser en kjempegod pad thai mens jeg bekymrer meg for å gå tom for strøm på iPhonen. Jeg besøker en venninne jeg ikke har truffet på over et år, men som fortsatt hører på den samme musikken. En annen storby (men ikke hovedstad) jeg besøker er Amsterdam, hvor vi sykler, går på vitenskapsmuseum, ser på Rembrandt og spiser fårepølse på et bakeri som glemmer å gi meg smoothien jeg bestiller. Hjem tar jeg med meg en flaske gin og godteri med kunstig banansmak (jeg digger det). Til tross for at det er en svært litterær måned på mange måter, leser jeg bare middelmådige og dårlige bøker denne måneden, jeg klarer simpelthen ikke å si at en bok skiller seg positivt ut fra bermen. Lettere går det den andre veien: Den dårligste boka jeg leser er Mamma er en countrysang av Cathrine Evelid. Jeg kvier meg fra å kalle den litteratur, og den er i skrivende stund (begynnelsen av desember) årets dårligste bok.

torsdag 20. desember 2012

24!

I dag blir jeg tjuefire år. Det er nesten tretti. Flere og flere jeg kjenner blir foreldre. Flere og flere har fast jobb. Flere og flere gifter seg. Flere og flere kjøper sitt eget hjem. Flere og flere jeg kjenner har sin egen bil. Jeg har ingenting av dette. Men jeg befinner meg i Athen! Og her har de ouzo og spanakopita

Til jeg kommer tilbake, her er noen bilde fra min forrige bursdag. Den ble tilbragt i New Orleans! Der var vi ute i sumpen og jeg spiste Banana Foster Cake. 








mandag 17. desember 2012

Life is like a typographical error: we're constantly writing and rewriting things over each other. 
- Lauren i Bret Easton Ellis' The Rules of Attraction

fredag 14. desember 2012

Året 2012: April-juni





roskilde
APRIL
April begynner med
påskeferie i Kristiansand. Jeg spiser røkt makrell og melon til frokost mens jeg leser i Fædrelandsvennen og digger denne byen hundre ganger mer enn Bergen. Under en annen frokost spiser vi varme rundstykker og smøreost mens kjæresten min leser høyt for meg en artikkel om Sossen Krohg i et gammelt ukeblad som ligger slengt og etterpå digger jeg Sossen Krohg. Vi drikker mye vin i en røykfylt bunker på Odderøya og ser Vågsbygd Handy på Håndverkeren. Sammen med S går jeg på kunstmuseum og sammen med mamma og broren min går jeg på kafé og spiser bagels og drikker cappucino. På nachspiel danser vi til indisk bangramusikk i en kjellerleilighet og spiser hjemmelaget bakverk, før vi tar toget til hytta i Østfold og spiser frokostbuffé hver dag. Vi drar til Sverige og drikker påskemust og spiser pæreis selv om vi holder på å fryse fingra av oss. I Bergen sitter jeg mye på biblioteket og leser i korte bøker, hjemme bruker jeg bøkene mine på å lage bokryggpoesi. Jeg lager vegansk grønnsakslasagne, drikker masse limonade, besøker sjøfartsmuseet og når våren endelig kommer, på ordentlig denne gangen, sitter vi på benker og leser til eksamen ute, eller i Jeffrey Eugenides The Marriage Plot. Det blir imidlertid ikke en ny favoritt av Eugenides; den beste boka jeg leser i april er Barna av Ida Jessen og den kjipeste er en ubetydelig diktbok.






MAI
I begynnelsen av måneden springer det første lille lammet på jordet til bonden. Ikke lenge etterpå tar jeg igjen toget til Kristiansand, med kofferten fylt av bøker med lyrikk fra antikken. Jeg begynner å løpe igjen og kjøper nye joggesko etter at jeg får vonde knær etter en løpetur i Baneheia på mine gamle, dårlige joggesko fra en tid med mindre sporty ambisjoner. Vi går på flyshow og spiser 17.mai-frokost på hotell før vi drar tilbake til Bergen. Mai er også den måneden jeg en dag våkner opp og har sykt lyst på hamburger, noe jeg ikke har spist på mange år fordi jeg ikke spiser noe særlig kjøtt. Jeg ender opp med å spise hamburger fire ganger i løpet av en uke. På slutten av måneden drar jeg til Lillehammer igjen, drikker en haug med øl i parken, jobber på Litteraturfestivalen, ser og hører på Knausgård, det nærmeste litteraturen kommer en rockestjerne (lokalet blir så fullt at mange må avvises i døra, og det blir det rabalder av) og drikker rom & cola på Café Stift. Liberty av Jakob Ejersbo eier meg og en bok jeg har fått av et lite, bergensk forlag suger mest.





JUNI
Når juni begynner befinner jeg meg fortsatt i Lillehammer. Derfra drar jeg fyllesyk hjem til en muntlig eksamen et par dager etterpå, hvor jeg snakker om Virginia Woolf og jeg får gode karakterer på alle eksamenene og bestemmer meg for at jeg er smart nok til å gå på universitetet likevel og at jeg seff skal ta mastergrad i litteraturvitenskap. Det jeg tenkte i januar er strøket bort. Jeg får et dikt publisert i La Granada og pakker sammen alle tingene mine før pappa og en av brødrene mine kommer med en tilhenger fra Kristiansand og kjæresten min og jeg flytter fra huset vi har bodd i i åtte måneder. I Kristiansand tilbringer jeg nesten to timer på bussen hver dag til og fra sommerjobben, men ser bare på det som en god anledning til å lese. Jeg drar på Hovefestivalen for tredje gang fordi jeg ikke kan gå glipp av Lana Del Rey og leser krim på rullesteinsstranden mens jeg spiser is. A Gate at the Stairs av eminente Lorrie Moore er den beste boka, men ikke uten konkurranse av Iain Banks The Wasp Factory. Diktboka Eg treng tid til å sakna deg av Charlotte Riise er den kjipeste boka.

torsdag 13. desember 2012

WHO WILL RUN THE FROG HOSPITAL? av Lorrie Moore


Who Will Run the Frog Hospital? handler om Berie og Sils, to venninner i Nowhereland i USA, på grensen til fransktalende Canada, som er femten år og jobber i en fornøyelsespark, Storyland. De lengter etter noe som bare tenåringer kan lengte etter noe, selv om dette noe som oftest er uklart, vagt, sjeldent noe spesifikt, bare noe, noe annet. Som man, når man vokser opp skjønte ikke var noe særlig, at det man hadde da, som femtenåring, var mye bedre. Nostalgien blander seg nemlig inn i historien om Berie og Sils, nemlig tankene og refleksjonene til Berie mange år etter denne sommeren; Berie mens hun er godt voksen og gift, i Paris, med ektemannen på en legekonferanse; de ekteskapelige kranglene og mimringen, uten at det innebærer ren og skjær idyll, heller noe bittersøtt; ja, ikke bare nostalgien er bittersøt, men også det som foregår i romanens her og nå, denne lille romanens her og nå, på hotellrom i Paris, på en restaurant i Paris mens de spiser hjerner (froskehjerner? jeg kjenner ikke det franske kjøkken særlig godt), mens Berie går rundt i Louvre eller spiser bakevarer på en benk i Jardin du Luxembourg. Var dette noe bedre? Hva er bedre? Fortiden, fremtiden? Den tiden hvor man står på dørterskelen til noe, i en mellomromposisjon, noe Berie tenker har vært, men som jeg kanskje tenker er nå også, mens de krangler og drikker seg fulle i Paris. Og spiser hjerner.

Hva mener jeg egentlig med at romanen er liten? Den er liten, går fort å lese, men ikke liten i noen annen forstand, bortsett fra at bygda Berie og Sils vokser opp i av og til føles klam, påtrengende, nettopp liten. Ungdommen føles påtrengende, bygda svøper seg rundt dem som en for trang genser. Men så er det egentlig ikke den som er det likevel, det er bare genseren til Berie. For hun vokser opp, etter alt som skjer, vokser hun opp. Plutselig, virker det som, er hun voksen. Den følelsen der. 

Hva prøver jeg egentlig å si? Jeg har lest mange historier om unge tenåringsjenter som vokser opp et sted i ingenmannsland. Det er ingen ny historie. Den har blitt fortalt før, mange ganger, og kommer til å bli fortalt igjen. Men sjeldent har jeg lest den så stemningsfull, innsiktsfull (ikke minst!) og skjør som i Who Will Run the Frog Hospital? Jeg forlater boka med en viss tristesse, men ikke som noe deprimerende eller bare vondt, heller hånd i hånd med en lettelse. Og det er fint, det er bra, denne boka er god. Personlig synes jeg ikke den når opp til verken Birds of America eller A Gate at the Stairs, ikke helt, men den er fortsatt god; Lorrie Moore er så god at selv en bok av henne som ikke er på topp (til å være henne), er bedre enn det meste. 

Svar på spørsmålsrunden

Omsider har jeg svart på spørsmålsrunden jeg startet for noen uker siden. Det var ikke akkurat enkle spørsmål med enkle svar som ble stilt!



Så hvilken kinesisk roman er favoritten?

A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers av Xialou Guo! Selv om det er en stund siden jeg har lest den nå.

Jeg har egentlig lurt på hvorfor du ble veganer, og hvorfor du ikke er det lenger?

Hovedsaklig av ønsket om å være mest miljøvennlig, samt alle de andre positive sidene ved å være veganer. Jeg sluttet å være det da jeg en dag, etter ett år som veganer, fikk veldig lyst på ost. Jeg fant ut at jeg trenger ikke å være et ord: Selv om jeg ikke er veganer lenger, betyr ikke det at jeg mesker meg i kjøtt og meieriprodukter. Det betyr bare at jeg ikke nekter meg det. Jeg spiser mye mindre kjøtt, egg og meieriprodukter enn folk flest; kjøtt kanskje én gang i uka (og da inkluderer jeg fisk som kjøtt). Grunnen til at jeg ble veganer i utgangspunktet, altså av miljøårsaker, lar seg forene med slik det er nå: Jeg spiser kortreist mat, sesonggrønnsaker, svært lite kjøtt (aldri fjærkre), mye økologisk, jeg kjøper aldri egg og jeg kaster aldri mat. Det er verre for denne kloden å spise soyaprodukter og kaste mat bare fordi den har gått ut på dato, pfft.

sol














ko

Og fagene du studerer, hva er positivt og evt. negativt ved studiene?
Jeg studerer til en bachelorgrad i litteraturvitenskap. Da jeg først begynte syntes jeg det var jævlig hardt og jeg trodde at jeg ikke skjønte noenting. Etter det første semesteret trodde jeg at jeg var for dum for universitetet. Nå har jeg studert en liten stund og jeg digger det; mastergrad står på planen. Så det positive er jo at jeg liker studiene, mens det negative er: Hva faen skal jeg bruke dem til, sånn spesifikt? Jeg mener nemlig at humaniorastudier stort sett er ubrukelige og at det ikke gjør noe at de nedprioriteres. 


















ko

Hva synes du om Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera?
Jeg har ikke lest den, men jeg eier en dansk oversettelse av den som jeg kjøpte i et antikvariat i Aalborg, så jeg har ment å lese den, men jeg har ikke fått gjort det ennå.
drikk
Har du lest På sporet av den tapte tid, og hva synes du i så fall? 
Har ikke lest dette verket heller, men også denne har jeg ment å lese. Var en gang på biblioteket og så etter Proust, men fant han ikke(!). Men alvorlig talt: Jeg må jo. 

Du har flere interessante betraktninger om menneskers ansvar for sitt eget liv, feminisme og muligens velferdsstat. Kan du skrive mer om dette? Det kan eventuelt funderes i litteratur. 
Prinsipielt er jeg i mot formynderstaten. Fordi jeg mener at folk må ta ansvar for sine egne liv. Hvorfor skal de passes sånn på? At andre driter seg ut er ikke mitt problem. Prinsipielt mener jeg det. Men jeg er jo klar over at hvis andre har problemer, kan det skape problemer for meg også. Andres fattigdom f.eks. Derfor er jeg for skatt, jeg er veldig veldig for skatt, til utdanning o.l. slik at alle har muligheter, men failer folk mulighetene, så kan de bare ha det så godt. Jeg er i mot at trygd bare deles ut i hytt og pine, og ble man gravid når man var i en livssituasjon det ikke passet seg å bli det (les: man har ikke råd), så er ikke det at man får lite penger noe å klage over. 
Eller, for å hakke på meg selv: Velger man å studere humaniorafag, kan man ikke klage på at man blir arbeidsledig etterpå. Man må ta følgene av valgene man tar. I dette landet kan man velge bort slike kjipe situasjoner, og tar man ikke den muligheten, kom ikke og klag etterpå. Den setningen sum summarummer kort hva jeg mener, tror jeg. Kants etikk om menneske som selvlovgivende menneske og gjengjeldelsestankene hans kan refereres til her. Videre kan jo anarkisme diskuteres, som det finnes en rekke retninger innenfor og som jeg helt klart burde lese mer om, for det er ganske interessant. Noe som i hvertfall er sikkert og visst er at jeg ikke er spesielt fan av sosialistisk anarkisme og at jeg ikke har noe til overs for Blitz (selv om jeg vet at de ikke en homogen gruppe, jada,jada,jada). (Hvis noen har hørt at jeg gikk sammen med Blitz i et 1.mai-tog for mange år siden, så er det bare et bevis på hva blind forelskelse kan gjøre. Nå har denne mannen og jeg vært kjærester en stund og han vet svært godt at jeg skammer meg over det hele. Blitz og 1.mai-tog, herregud. Forøvrig: Sist gang jeg besøkte ham i Oslo gnisset jeg tenner da jeg så at sigøyneravisa Folk er folk lå i bokhylla.)

Det med å passe på andre er også en av grunnene til at jeg misliker venstresidefeminisme. Jeg synes den gjør kvinnen stakkarslig, ved å snakke så mye om undertrykkelse av kvinner, gjør den undertrykkelsen virkelig. Den gjør kvinnen til noen som trenger hjelp. Ikke snakk til meg om kvinnekvoter eller å tvinge kvinnelige forfattere inn på pensum. Som om kvinner trenger hjelp til å være gode. Hamsun og Strindberg regnes som misogynister, men mitt syn på kvinner ligner deres. Hamsuns Artikler 1889-1928 kan jeg nevne. 

Hvilke seriøse forfattere (kiosklitteratur unntatt) synes du er overvurderte?
Lars Saabye Christensen. Alle bøkene hans handler om det samme: Oslos gater, unge gutter/menn som hører på musikk og nostalgi. Gud så kjedelig. Per Petterson er også overvurdert, av samme grunner. Johan Harstad, Tomas Espedal og nå også Pedro Carmona-Alvarez. Dette ble veldig mange norske menn. Ingen kvinner? Jeg må tenke meg litt om, jo, Beate Grimsrud og Nicole Krauss. Hun siste er jo tilogmed newyorker. 


iskaffe















jul


Hva tror du på?

Jeg vil gjerne tro på kjærlighet, god helse og lykken i små ting, men til syvende og sist tror jeg egentlig ikke på noe. Vi skal alle bare dø til slutt; hvordan vi levde livet har ikke noe å si, for etter døden er det bare ingenting uansett. Nihilist, det er det jeg er. 

Er det lov å spørre om hvilket politisk synspunkt du har?
Ja, seff. Jeg skammer meg ikke over noen av meningene mine! Men spørsmålet er jo stort. Alt hva jeg mener lar seg ikke innfinne i et typisk politisk parti. Jeg kan ikke en gang si om jeg er på venstresiden eller på høyresiden (det varierer fra hvilke saker vi snakker om). Jeg lar meg ikke kategoriseres. Jeg refererer til hva jeg har svart på spørsmålet om velferdsstaten over her.

Hvem er dine favoritter innen russisk litteratur?
Vladimir Nabokov, selv om han skrev mye på engelsk (bl.a. Lolita) så muligens han ikke tells. Og dette svaret er kjedelig, men: Fjodor Dostojevskij er faktisk jævlig bra. 

Hva er formålet med å studere litteratur for deg? Hvilke planer har du etterpå?
Jeg har ikke noe spesifikt formål med det annet enn at jeg er lidenskapelig opptatt, oppslukt av litteratur. Muligens hjelper det å lese mye meg med å bli bedre på å skrive selv. Jeg har ingen spesifikke planer for etterpå. Å ha planer som går lenger enn det neste halvåret er ikke helt min stil. 

















ho

Hva syns du om Heiner Müller?
Pass.


















vann


Hva er den beste boka du har funnet og lest i bokhyllen til foreldrene dine? 
Det må være en bok av Hamsun. Eller Vonnegut, Hemingway eller Marquez. Nei, egentlig vet jeg ikke, for de har mange bra bøker som jeg har lest derfra; jeg kan ikke huske alle sammen, og ikke hvilken som var best.


Hvis du MÅ si EN bok som er favoritten, hvilken er det? 
Siden jeg nettopp nevnte den: Lolita. Men det er ikke sant, det er jo så mye mer! I dag har jeg f.eks. tenkt veldig mye på Lorrie Moores Birds in America. Og hva med Marquez' Kjærlighet i koleraens tid? Eller Mysterier og Sult? Eller Stridsbergs Darling River? Og så videre.
o


Hvilken nettside (magasin, blogg, hjemmeside, matside) er din favoritt?
Jeg tråkker veldig mye i det samme sporet når jeg er på nett. Det er noen blogger og tumblere jeg følger, Twitter og ja, bloggen til Paris Review, den liker jeg veldig godt!

Hvor ofte spiser du godteri? 
Tror jeg kjøper smågodt en fredag i måneden. Til gjengjeld varer posen da helt til søndag.
odys

















bib

Leser foreldrene dine mye, eller hvis ikke, hva inspirerte deg som liten, ungdom til å plukke opp en bok og lese?
Ja og nei. Mamma leser ikke noe særlig (ikke så lenge jeg har kjent henne), pappa leser mye. Han har lest Ulysses og 
alt av Hamsun. Det har ikke jeg. Vi hadde (nei, har) et eget biblioteksrom i huset, et rom hvor det bare er bøker fra gulv til tak, lenestoler og leselamper. Da jeg var seks år og holdt på å lære meg å lese kjøpte pappa en kasse med Astrid Lindgren og Michael Ende, og en av dem (Mio, min Mio) ble den første boka jeg leste. Alle bøkene er slitte nå, noen nærmest ødelagte. Og før det igjen ble vi høytopplest for, det var veldig fint, husker jeg. Det er jo også litteratur. I ungdommen leste jeg stort sett Pennybøker og fantasy. Rett og slett fordi jeg var hestejente. Og apropos det, så tok jeg bussen 30-40 minutter til stallen hver vei omtrent hver dag, og det var da jeg leste hele The Lord of the Rings

















grape


Hvilken bok vil du anbefale en dyslektiker? (en god, men lettlest)
En panter i kjelleren av Amos Oz. Den leste jeg nettopp og den var god og lettlest. 

Kan du være venner med folk som ikke liker å lese?
JA! Kjæresten min leser ikke skjønnlitteratur, og vi har vært sammen i over fire år! Jeg tror det ikke en gang selv.
blomsterhuset

bergen
Hvilken Knut Hamsun-bok vil du anbefale til noen som aldri har lest Hamsun?
Den første jeg leste var Victoria. Etter det har jeg vært fan. Eller så kan man gå rett på Sult.


Har du en favorittforfatter fra Storbritannia?
Virginia Woolf.  


















donal

Hva er den beste klassikeren du har lest?
Nesten det samme som å spørre om favorittbok sånn generelt. Hva menes forresten med klassiker? En bok alle vet om? Type Moby-Dick og Frankenstein og Dracula og Hunden fra Baskerville og sånt? I så fall: Frankenstein av Mary Shelley. Elsker Frankenstein. Må lese den om igjen snart.
berlin

la
Har du en guilty pleasure når det kommer til litteratur?
Ja! Jeg leste nettopp Golddigger av Alexia Bohwim. Sånt digger jeg (men Frognerfitter var bedre, må jeg si). Candace Bushnell chic-lit, og Lauren Conrad! Chic/trash-lit om pene mennesker som er filthy rich og bor i penthouseleiligheter på Manhattan eller i villaer i Beverly Hills. Elsker sånt. 

mandag 10. desember 2012

Bokfrokost lxi
























ja
grønn te.
avocado med pepper.
Darth Vader-eskalasjonen av Anja Høvik Strømsted.

søndag 9. desember 2012

Året 2012: Januar-mars


















50 cent

JANUAR
Første januar våkner jeg opp i Los Angeles. Vi spiser frokost på Coffee Bean & Tea Leaf (gresk yoghurt, blåbær, granola og kaffe) før vi tar taxi til LAX og flyr hjem til Norge. Tilbake i Bergen sier jeg til kjæresten min at jeg har bestemt meg for at jeg ikke er smart nok til å studere på universitetet, men at jeg fullfører det kommende semesteret. Jeg oppdager Lana Del Rey, og den dagen jeg gjør det ser jeg på musikkvideoen til 'Born to Die' minst tretti ganger etter hverandre. Jeg kjøper meg lesebrett fra Amazon og Bibelen for ti kroner på Fretex for å lese Jobs bok, og etter å ha lest den tenker jeg om den de samme tankene som jeg tenkte da jeg fikk høre historien om Job for første gang på barneskolen: At Gud oppfører seg barnslig som et obsternasig barn. Jeg leser også Stig Sæterbakken for første gang, og kort etterpå leser jeg på Twitter mens jeg sitter i et auditorium i en forelesningspause at han er død. De beste bøkene jeg leser er Min kamp 4 og 5, mens den dårligste er så dårlig at jeg ikke en gang gidder å nevne den.




FEBRUAR
Den første helga i februar tar jeg toget til Kristiansand hvor jeg spiser varme rundstykker til frokost, sender opp kinesiske lykter i nattelufta og kjører rundt i bilen til mamma mens jeg hører på National Rap Show. Helga etterpå tar jeg toget til et snødekket Lillehammer mens jeg leser Joseph Conrads Heart of Darkness. På vorspiel/fest har vi Lana Del Rey-allsang og jeg snakker mye om livets ikke-mening, om hvor fantastisk USA er og Kerouacs On the Road mens jeg drikker vin jeg finner på kjøkkenet etter at noen har tatt romflaska min. What goes around comes around. Jeg leser en haug med poesi, ønsker meg som vanlig en husky, overhører samtaler i kantina, går på konsert i Grieghallen og klarer å få med meg kjæresten på Bertolt Brecht på Den Nationale Scene. Kjøkken av Banana Yoshimoto og Mrs. Dalloway er de beste bøkene jeg leser, mens 48 rue Defacqz av Hanne Ørstavik er like umulig å like som tittelen er å si.





MARS
I mars skriver jeg en oppgave om Hamlet og jeg leser motvillig i tidsskriftet Fett fordi det er en artikkel om Sara Stridsberg i det (men jeg passer selvfølgelig på å ikke bli sett offentlig med det). Jeg gjør narr av kvinnedagen (som jeg gjør hvert år), men feirer verdens poesidag og baker rundstykker (fra ferdigblandet pose seff) til lunsj flere ganger. Jeg kjøper bøker på bruktmarkeder som jeg blir tvunget på av kjæresten min, men ser på det som en slags byttehandel siden jeg på den andre siden klarer å få ham med på tur opp Løvstakken (selv om jeg får høre disse setningene flere ganger: "Er vi fremme snart?" og "Hvor langt er det igjen nå?"). Jeg tror det er blitt vår, tar fram tøyskoa og spiser bringebærsjokoladeis selv om det egentlig er veldig kaldt. Jeg leser flere bøker av Francesca Lia Block, og finner en krimbok jeg liker: Cash av Jens Lapidus (som forøvrig må være Sveriges kjekkeste forfatter). På TV ser vi på Revenge og Californication, selv om vi egentlig begynner å bli lei av den siste og Hank Moody begynner å bli patetisk. Den siste dagen av måneden begynner påskeferien og vi tar toget til Kristiansand og kjæresten min er sur for at jeg insisterer på at vi skal ta toget og ikke fly, mens jeg snakker om hvor romantisk det er å reise med toget og vente på stasjoner, akkurat som i A Love Song for Bobby Long, som får meg til å huske at jeg må låne McCullers The Heart is a Lonely Hunter, som igjen får meg til å tenke på Alexa Chung fordi hun en gang tvitret om at hun hadde lest den for andre gang og digget den fortsatt. Novellesamlingen The Rose and the Beast av Francesca Lia Block og miniromanen Bonsai av Alejandro Zambra er de beste bøkene jeg leser, mens den nynorske oversettelsen av Dantes gudommelige komedie nesten tar knekken på meg.