.JPG)
Feirer to vel overståtte eksamener, påfølgende god selvtillit og tanken seff skal du ta master, Kathleen, dette er jo dritlett!, med druer, lakris-te og å lese hvilkensomhelst bok jeg vil, og det ble Bare ukedager av Cecilie Aurstad. Å lese den er som å lese om meg selv da jeg var nitten år og om hvordan kjæresten min og jeg ble sammen. Litt hyggelig, litt stress, litt slitsomt, uromantisk/romantisk, og lettelse over at den forelskelsen er over. Jeg har én eksamen igjen, etter det skal jeg begynne å blogge skikkelig igjen. I mellomtiden: spørsmålsrunde!
2 kommentarer:
Nei, det er absolutt ikke enkelt. Det å skrive en master er kanskje det mest omveltende jeg har gjort til nå. Jeg går gjennom hele følelsespekteret av angst, frykt, følelse av tomhet og å ikke finne veien. Det svinger utrolig fort. Men kjære deg, gjør det. For den andre siden er glede, stolthet dannelse, vekst, kunnskap og ikke minst lærebiten du får av veilederen. Det er det merkeligste og beste av deg som kommer frem gjennom masteren, det er både likt og ulikt fra det du har gjort før. Det er meningsfullt. Jeg ønsker deg lykke til med valget og på den reisen du vil ta om du bestemmer deg for å skrive en avhandling!
Jeg mente ikke at master er enkelt. Jeg mente at det å ta bachelorgrad går enkelt og greit, og at når jeg klarer det så bra, så burde jeg ta master etterpå.
Legg inn en kommentar