Bloggen min har i helga vært sporløst forsvunnet. Jeg vet ikke hva som hendte, bortsett fra at det ikke var noe jeg gjorde. Jeg fikk ikke en plutselig angst over hva jeg kan ha skrevet. Jeg har hatt bloggen i over fire år, og det er klart det er ting jeg skrev de første årene som jeg ikke mener nå. Men det var også meg en gang, og folk forandrer seg jo, det er noe alle vet. Jeg fikk heller ikke en toppjobb som tallskvinne for et stort, anerkjent firma og bestemte meg for å slette bloggen fordi en årslønn på syvhundretusen hørtes mer fristende ut enn å være en fri, sur og blakk litteraturblogger. Noen av dere har kanskje ikke merket det en gang. Jeg tenkte bare at jeg heldigvis har lagret en del av tekstene på pc-en min. Og på en harddisk. Jeg har hatt datamaskiner før som blacker ut. Derimot ikke en blogg. (Dette er jo faktisk den første bloggen min.)
Det var bare det jeg skulle si. Ha en fin uke!
(Men jeg kan jo benytte anledningen til å si at jeg finnes flere steder på nett. Romvesen heter jeg på både Twitter og Instagram.)
4 kommentarer:
*grøss*
i forbindelse med en oppgradering av den tekniske plattformen på den forrige portalen jeg blogget på forsvant ca 15% av mine innlegg. jeg syntes det var ille nok, og sørget for backup av alt jeg gjorde etterpå. likevel - det er ikke det samme å ha manuskriptfiler backet up i word (den bloggen var en tekstbasert blogg i motsetning til den jeg har nå) som det er å ha hele bloggen - layout, kommentarer osv - tilgjengelig.
godt for deg at du fikk arbeidet ditt tilbake!
Hepp!
Jeg trodde jeg skulle dævva da bloggen din plutselig var vekk. Så innså jeg at Google saboterte deg, og at du ikke var blitt bortført av etterretningstjenestens aliens. Puh.
Åå, jeg merket det. Jeg reagert med sorg. Hva nå da, tenkte jeg. Jeg er glad du er tilbake. :-D Hurra for at tekstene dine ikke forsvant. Det hadde vært SÅ kjipt det!
Så godt at du ikkje blei borte for godt. Eg ville sakna deg.
Legg inn en kommentar