torsdag 22. november 2012

Detalj av usynlig novemberlandskap
av Inger Hagerup, 1964.

Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.

Det står og peker mot sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.

Alt alt er visket ut av sludd og regn.

Det stod en gang et sted jeg skulle til. 

Når ble det borte og når fór jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.

Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg. 

3 kommentarer:

Christine Tallulah sa...

<3

fint!

Christine Tallulah sa...

Jeg tenkte at dette virket kjent, så nå at du hadde skrevet Inger Hagerup under tittelen :)

Johanne sa...

Den einaste diktboka eg har lest i eitt strekk er av Inger Hagerup.