Bøkene jeg leste i mars, del 3: Rosa smog, Gwen Stefani, arbeidere og Linn Ullmann

10. PINK SMOG: BECOMING WEETZIE BAT av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤
Her har jeg skrevet om Pink Smog tidligere.

11. DIRTY THINGS av Stig Sæterbakken ¤ ¤ ¤ ¤
En samling essays. Liker stilen og estusiasmen over Gaétan Soucys Den lille piken som elsket fyrstikker, for det er en bok jeg også er svært begeistret for. Essayene jeg likte bedre enn de andre essayene, var Pynt dere! (jeg er skikkelig enig, det er forbudt å gå med joggebukser i vårt hjem) og Jorda er flat. Etter å ha lest Pynt dere! måtte jeg forresten se litt på musikkvideoen til Gwen Stefanis '4 In The Morning'.




12. ANLEGGSPROSA av Tina Åmodt ¤ ¤ (¤)
Jeg leser med stor glede spalten Tina Åmodt har i hvert nummer av Vinduet, Samtaler med sysselsatte, hvor hun skriver om mennesker med forskjellige yrker, fortalt i førsteperson. Det var pga. disse tekstene at jeg begynte på Anleggsprosa. Første gang jeg leste om Anleggsprosa var i et intervju i NyTid, men da stod det også at hun hadde gått på skriveskole, og jeg hadde ikke lest noen av tekstene hennes i Vinduet ennå, så det fristet med andre ord ikke å lese Anleggsprosa, selv om temaet var interessant nok. For bokens tema, en byggeplass og menneskene som jobber der, er interessant, jeg vil lese om det, men Anleggsprosa er og forblir bare kjedelig. Jeg skjønner at hun skriver om en heisekran, men jeg ser ikke for meg akkurat denne heisekranen selv om hun beskriver den, så hvorfor beskrive den i det hele tatt? Beskrivelsene er dårlige, og jeg blir heller ikke særlig kjent med menneskene på arbeidsplassen, tross det at bokens førstepersonsforteller ikke er fra et vikarbyrå, men fast ansatt.

13. DEN GUDDOMMELEGE KOMEDIE av Dante ¤
Én stjerne. Jeg er fullstendig klar over dens innflytelse på verdenslitteraturen (eller skal vi si den vestlige litteraturen?), men fy faen så jævlig kjedelig det var å lese den. Jeg måtte belønne meg selv med en sjokolade etter hver side lest. Neida, jeg gjorde ikke det, da hadde jeg blitt smelltjukk for boka er bare enda tjukkere. Jeg er glad den er over.

14. DET DYREBARE av Linn Ullmann ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Fin og sår bok med et flott persongalleri hvor alle menneskene sees forskjellig fra etter hvem som ser på dem. Vemodig er boka også. Dette er den første Linn Ullmann-boka mi, og det skal sikkert og visst ble flere. Jeg likte denne boka kjempegodt, selv om jeg er litt usikker på avslutningen av den (men det betyr likevel ikke så mye).