Et av fotografiene [...] er fra lenge før jeg var påtenkt [...] det er mor og far og Hans og Asta, det er sommer og de sitter oppstilt på rekke og rad [..] Jeg har alltid likt det bildet selv om jeg ikke er med, og nå tenker jeg at det er sånn det føles å være død, på samme måte som når man ikke er født, og det var jo ikke så ille.
-Fra Kjersti Annesdatters Skomsvolds Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg
1 kommentar:
Ååå, jeg elsker sånt, som jeg kan tenke når jeg har dødsangst og så blir det ikke så ille, som Epikur som sa at "jeg frykter ikke døden, for så lenge jeg er her, er ikke døden er, og når døden kommer, er ikke jeg lenger her", eller noe sånt. <3
Legg inn en kommentar