torsdag 16. desember 2010

Facebook-fri

Jeg har tatt Facebook-fri. Jeg fant nemlig ut i forrige uke at jeg ble sur hver gang jeg logga meg på. Jeg irriterte meg grenseløst over dumme statusoppdateringer, over (for meg) helt meningsløse vegg-til-vegg-meldinger og over folk som skriver til hverandre på veggene noe de egentlig kunne tatt på privat melding eller på chatten, men som de likevel legger på veggen fordi de vil at alle andre skal se hva for noe jævlig kult og hipt de gjorde i helgen/driver med akkurat nå/skal i morgen. Jeg irriterte meg over venner som jeg i virkelighetens liv prøver å unngå som best jeg kan fordi jeg er lei av dem. Er de vennene mine da, kan du jo så spørre? Nei, egentlig ikke, men jeg kjenner dem av en eller annen grunn, de er i min bekjentskapskrets enten jeg vil eller ei, jeg kan ikke bare slette dem på Facebook (for alle de som går forbi meg uten å si 'hei' har jeg sletta for LENGST, det er ikke de jeg snakker om), jeg må heller slette meg selv, men jeg får ikke til det heller, for det er litt gøy med alle bildene, og det er ganske praktisk når jeg ikke har penger på mobilen (jeg har kontantkort ennå, skulle tro jeg var tretten år), og alle arrangementsinvitasjonene, så jeg tar meg Facebook-fri i stedet, det er nest best. Vet ikke når jeg kommer tilbake, kanskje neste år hvis jeg våkner opp første nyttårsdag og ikke husker hva som skjedde på festen.

13 kommentarer:

Hanne sa...

Er enig. Facebook tar mye energi fra en. Alt er så åpent.

Maria sa...

det er herleg! nyt det! plutseleg så glemmer du heile faceboka:)

Pål sa...

Er jo bare å ta skrittet helt ut og slette kontoen.
Jeg har ikke savna det et sekund.

Kathleen sa...

Nei, det er jo ikke det! Tenk på alle bildene jeg går glipp av! Og arrangementene! Jeg stoler ikke på jungeltromma lenger

Martha sa...

Når du sier det, så er det egentlig veldig sant. Men Facebook er veldig praktisk også da. Man kan snakke med folk man ikke ser så ofte, lage hendinger (nynorsk in my heart)og bildene. Det er jo alltid god stemning.

Nøve sa...

Facebook ER irriterende. Men jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg ikke kunne stalket gutter jeg synes er fine, og kanskje sendt en poke hvis jeg ikke vet hva jeg skal si.

Oda sa...

Haha, jeg er så enig! Men det hele er jo så ironisk og ganske paradoksalt, noen ganger tar jeg meg selv i å logge inn der bare for å finne noe jeg kan irritere meg over.

Til tross for facebook sine dårlig sider, er den ganske uunnværlig for meg. Jeg chatter med mamma der inne for å holde telefonregningen nede, og viser henne alle bildene jeg tar av hunden min :)

Chalten sa...

Artig innlegg, og jeg kan ofte kjenne meg igjen i mye av det du skriver. Meningsløse kommentarer, frape eller ting som er litt for personlige til å ha som status eller skrive på veggen til andre er jeg ikke tilhenger av. Men, det er likevel fint å følge litt med når jeg så langt borte fra vennene mine i Norge.

Marianne (Sakkalo) sa...

Herlig innlegg!
Jeg kan (heldigvis) ikke sette meg inn i hva du opplever, for jeg er av de få gjenværende som ikke har personlig profil på Facebook. :)
Ha en super dag!
♥ Marianne

Veronika sa...

Lurt med en pause!
Jeg har hatt lyst til å slette hele driten mange ganger, men vil ikke gå glipp av bildene av meg (visste du at det egentlig ikke er lov å legge ut bilder av andre på nettet uten samtykke?) og jeg vil ikke gå glipp av invitasjoner....

verosgalematverden sa...

Jeg og har sletta meg. Men, så har jeg ikke helt det svære nettverket der jeg bor, så arrangementer gjelder ikke meg uansett. De gode vennene jeg har bor andre steder, inviterer de meg på fest er det litt unødvendig ;P

Si til noen du er god venn med at du vil vekk da, og be dem tipse deg om fester. Er det folk som du vanligvis henger med så er du vel "invitert" uansett.. Får man jo tro.

Synes også FB ble utrolig overfladisk og slitsomt ei stund, spesielt når alle bare legger meg til men faktisk ikke gidder å kommentere meg og mitt. Skal du med meg da, om du ikke "ser" meg? Men så fort man svarer på andres så får man en småsur kommentar som svar. Neivel?

Jeg tror det er bare en "greie". Folk blir lei. Venner sier de savner meg litt, og det er venner som er på kanskje et par ganger i uka. Jeg har ikke lagt ut noe rart siden sist, sier de. Og da tror jeg veien er kort når man føler man savner folk der, å bare slette seg selv...

Lasse sa...

Haha! Dei siste dagane har eg tenkt på akkurat det same, og no trur eg berre eg lar Facebook vere uvitja framover.

Men eg tar meg sjølv i å tenkje at eg vil trykkje "like" på blogginnlegget ditt :p

Alvilde sa...

skjønner hva du mener,får litt samme følelse inni mellom. var ikke på facebook på flere måneder pga samme irritasjon som du beskriver. men så måtte jeg tilbake ;) hehe.