torsdag 23. juli 2009

Mennesker som hater dyr

Når jeg sier at jeg hater barn blir jeg ofte møtt med ansiktsyttrykk som sier Herregud, er det noe galt med deg? etterfulgt av nedlatende setninger om at de håper jeg aldri får barn selv. At de mener det nedlatende kan jeg ikke forstå, for takk skal du ha for at du vil meg vel: jeg håper inderlig jeg aldri får barn. Hvorfor synes jeg ikke er så interessant å gå inn på. Det jeg heller vil inn på er at jeg selv havner på den andre siden når det er snakk om dyr. Jeg forstår meg virkelig ikke på folk som sier de hater dyr. Jeg har aldri vært noe spesielt glad i dyr, min kontakt med dyr i løpet av barndommen begrenset seg til bestemors djevelkatt (jeg har fortsatt ett arr etter vår nærkontankt på midten av 90-tallet), fisker (både i akvarium og på kroken) og klapping av hester i innhengninger ved veien (før fylte 10, da begynte jeg på ridekurs, siden hadde jeg fôrhest og deretter min egen), og min interesse for vegetarianisme/veganisme bunner hovedsaklig i andre ting enn å, det er så synd på dyra. Jeg går heller ikke rundt og mener at de er smartere enn oss, selv om det uten tvil er relativt; de starter tross alt ikke kriger, burer ikke sine artsfrender inn i fengsel, samler ikke på penger, forurenser ikke hjemmet sitt, avler ikke andre dyr* og dreper ikke under navn av noen religion (unnskyld, jeg mener: de har ikke religioner i det hele tatt), jeg tror nesten det bunner litt i en beundring av at de har det så enkelt og så greit. Ikke noe vissvass og unødvendig tullball, som f.eks. å drikke alkohol for å (med viten og vilje) bli noe de egentlig ikke er (det samme med alle de andre rusmidlene også, lovlige og ikke-lovlige) og sminke seg for å se ut som noe de ikke er. Stort sett spiser og sover de, av og til må de tenke på at genene skal videre (for de vil gjerne det, i motsetning til visse av oss mennesker som har bestemt oss for aldri å sette unger til verden). Forskjellen på barn og dyreunger er at dyreunger ikke vokser opp til å bli griske, bortskjemte, tankeløse konsumenter/miljøsvin. Likevel utryddes de og får mindre og mindre plass, når vi egentlig burde gå litt tilbake til våre røtter og lære av dem (til syvende og sist er også vi dyr). Å respektere dyr ser jeg på som det samme som å respektere naturen og alle andre enn oss selv som også lever på samme klode (å, så filosofisk av meg) (hvor respekt for dem ikke er det samme som å være "glad i dyr" og kle opp hunden sin i barbietøy mens man slår til mygg), og "jeg hater dyr" får derfor (satt på spissen) samme betydning for meg som "jeg hater alt som ikke ødelegger og forråtner verden". Derfor blir jeg sjokkert. For som Mahatma Ghandi faktisk sa: En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr.



*Men maurene har staller med grønne lus i tuene sine fordi de (eller mulig bare dronningen) drikker melken deres.

6 kommentarer:

Karoline sa...

"Forskjellen på barn og dyreunger er at dyreunger ikke vokser opp til å bli griske, bortskjemte, tankeløse konsumenter/miljøsvin." Det er der foreldrene kommer inn. Det er jo deres oppgave å lære barna hvordan verden fungerer og konsekvensene av ting de gjør, i likhet med andre dyr.

Sv: Når det kommer til musikk vet jeg ikke særlig mye mer enn hva jeg liker og ikke liker, sjangere er jeg ikke flink på. Det faktumet fant jeg på en musikkside på nettet som hadde skrevet om ham;)

Kathleen sa...

Det er der den onde sirkelen kommer inn: hvordan skal foreldre som er griske, bortskjemte, tankeløse konsumenter/miljøsvin lære opp barna til ikke å bli det? Uansett så tror jeg ikke det er så lett som det. Uten å si hva forskjellene mellom min (forhenværende) søster og jeg er, er vi så utrolig forskjellige og har tilogmed motstridene syn og verdier med livet, til tross for at vi har akkurat de samme foreldrene. Jeg mener derfor at vi er mer fri i tanken enn vi tror (og derfor mer ansvar).

Bente sa...

Bra skrevet :o) Jeg tenker litt av det samme selv: Mennesker burde lære av dyr, og selv om noen kanskje ikke liker dyr så burde de uansett respektere dyr! Jeg liker forsåvidt barn også jeg da, og dersom jeg noensinne får noen selv skal de helt klart oppdras til å både respektere dyr og ta miljøhensyn.

PS: Du får ta turen til Trondheim, de har flere av samme boka til salgs på Bakklandet ;)

Lennea sa...

Ah, endelig noen som har skjønt det. Dyr er på lik linje som mennesker, og av en eller annen merkelig grunn har mennesket funnet ut at dyr er jo ikke verdt noe, siden de ikke bruker samme kommunikasjonsmiddel som oss. Nei, noen har virkelig ikke skjønt det.

Også er ingenting mer kos enn en katt på fanget i styggeværet foran tven (:

terese blå. sa...

takk for fin kommentar :) jeg liker det du skriver, det lille jeg har lest i alle fall, men blir nok å lese mer her. og hurra, veganisme er bra.

Kathleen sa...

Terese blå, takk i lige måde!

:)