Det nærmer seg festivaltid

Det er to dager til jeg stikker til Hove, jeg drar så tidlig fordi jeg skal jobbe: jeg skal visst iføre meg en gul refleksvest og være vakt, hvilke betyr at jeg bare skal sitte der og drikke kaffe, og jeg får et ukespass for noe jeg hadde gjort uansett (jeg bruker mye tid på å sitte og drikke kaffe, noen vil vel si at det er å gjøre ikke no'), goody goody. Jeg begynte å pakke for et par timer siden, alt jeg har klart er å finne frem liggeunderlag og sovepose, jeg ble nemlig distrahert av gamle dagbøker og skoledagbøker da jeg klatret opp stigen til loftet for å finne en stor nok bag (som jeg ikke har klart å finne ennå, antagelig fordi mamma har dratt til Indonesia med dem. Eureka!). Det var veldig interessant da. Jeg skrev masse om yndlingshester, men ikke så veldig mye om avstandsforelsker, i hvertfall ikke da jeg akkurat hadde begynt å avstandsforelske meg, for jeg gikk visst rundt og trodde at folk ikke eide respekt for privatlivets fred, jeg trodde hvemsomhelst ville åpne en dagbok hvis de fikk sjansen, men senere skjønte jeg at de fleste gjør ikke det, så da skrev jeg om alle drømmekjærestene, ååå, det er så rart at det går ann, man har jo knapt noe å gjøre med den andre personen. Men det er nå så, jeg tegnte hjerter overalt, og jeg skrev skrivebøker fulle, fra perm til perm, med fullstendige tekster, den tidligste jeg fant var fra 1996, ikke om avstandsforelskelser dette, men historier jeg fant på: jeg skrev om hun med det blå håret (som senere i teksten viste seg å hete Amy, de andre hadde bare brukt så lang tid på å finne ut av det fordi hun plutselig var kommet og ingen hadde lagt ordentlig merke til henne til tross for at hun hadde blått hår) og om en rørlegger som ikke kunne komme på fest fordi han måtte jobbe (her beskrev jeg festen nøye, men ikke et ord om mat, jeg syntes ikke noe særlig om mat da jeg var liten kombinert med at det var mye jeg ikke tålte: det eneste jeg spiste var brød med sjokade). Blant annet. Og jeg lot meg distrahere av klesskapet til min søster også, i dag altså, ikke da jeg var liten, jeg måtte grave opp alt jeg fant der som var mitt (klisjé: men hun blir så forbanna hver gang jeg bare tar noe fra henne. Jeg derimot prøver å telle til ti og tenke "det gjør ikke noe at hun tar klær, målet mitt er jo å eie så lite som mulig." Nå. Det er ikke alltid det funker, jeg er jo ikke noen buddhistmunk heller). Apropos så har jeg også vasket klær, men ikke hengt dem opp. Det akter jeg å gjøre nå, og vips brukte jeg litt tid på dette også, men arrrrg, det er så kjedelig å pakke. Jeg digget det før, da jeg var litt yngre, for det betydde at jeg var på vei til et sted, til noe annet. Nå har jeg kanskje blitt mer vant til det, selv om jeg gleder meg like mye som før!


Festivalreprise:
Stressa like mye i fjor som i år
Jeg var ikke på Hovefestivalen i fjor (men i forfjor)
Sånn var Roskilde