...og kjøpt min første e-bok!
mandag 9. januar 2012
søndag 8. januar 2012
Ute
Januar er: litt blå himmel en kort stund på dagen, men ikke noe snø, ikke noe snø i denne delen av landet. Muligens noe is på bakken, men ikke noe snø andre steder enn på de høyeste fjellene som omringer oss, og vi går opp, oppover og oppover, for liksom der oppe å unnslippe mørket her nede i dalen. Jeg tenker på at jeg for ikke så lenge siden befant meg i en ørken hvor jeg kunne se at jorden var rund uten å være i nærheten av havet. Horisonten var fjell langt borte, en vei som forsvant ut i det uendelige, eller bare enda mer ørken, og jeg tenkte på hvor knøttliten denne verdensdelen er, hvor vi kjører forbi dyrket mark, drueranker, oliventrær og kyr. Hvor byer vokser inn i hverandre og det er en ny kirke hver halvtime.
lørdag 7. januar 2012
Bøkene jeg leste i desember, del 2
3. TALENT FOR LYKKE av Ari Behn ¤ ¤ ¤ ¤
Jeg drømmer altfor ofte at jeg går ned i kjelleren, låser opp våpenskapet, tar fram rifla, lader, stikker løpet i kjeften og trekker av. Så våkner jeg, våt av svette og med skuddet rungende i ørene. Jeg vet ikke, før eller siden kommer øyeblikket. Hvem kan vite sånt. Vi skal jo alle dø. Det er til å bli sprø av. Mange mener jeg er sprø allerede. Det er jeg vel også. Det er derfor jeg drømmer om å sette punktum. Likevel lever jeg videre som om ingenting har skjedd.
Slik er en av novellene i Ari Behns Talent for lykke ('Punktum' heter den). Hele boken er en samling kortprosa. Noen av novellene er tilogmed mindre enn denne. Jeg hadde skyhøye forventninger til denne boken etter anmeldelsene, og det faktum at han skriver kortprosa, som er det jeg også liker best å skrive. Til tross for det har jeg nemlig ikke lest så mye kortprosa.(Anbefalinger tas i mot med takk!)
En annen novelle fra samlingen jeg vil nevne er den som handler om to fyrer som drar til Timbuktu, som er en av de litt lengre novellene (som jeg ikke kan huske tittelen på). Det kanhende det var denne reisen i ørkenen som fikk meg til å tenke på Camus, samt at personene hos Ari Behn har den samme typen likegyldighet til verden som hovedpersonen i Den fremmede. (Er ikke dette et kompliment, så vet ikke jeg!) Riktignok er Behns karakterer hakket mer fandenivolske. Litt Bukowski-ish. (Enda et kraftkompliment!)
Talent for lykke var en god bok, mener jeg, og nå lurer jeg på hvordan Behn skriver når han skriver lengre. Derfor akter jeg å lese Vivian Seving etc.
4. WHERE I'M CALLING FROM av Raymond Carver ¤ ¤ ¤ ¤
En av de flere historiene som filmen Shortcuts består av, gav meg frysninger i flere dager etter at jeg hadde sett den, den historien som handler om bakeren og gutten som blir påkjørt og havner i koma. Jeg hadde ikke tenkt til å gå gjennom den fortellingen på nytt igjen (jeg synes den er helt forferdelig), men så viste det seg at denne historien fra Shortcuts er basert på en av novellene til Raymond Carver. Det oppdaget jeg da jeg leste Where I'm Calling From, som er en samling av alle novellene hans. Jøss, tenkte jeg da jeg leste nevnte novelle ('A Small, Good Thing'), det visste jeg ikke. Novellen var riktignok ikke like fæl som filmen, men dog.
Videre nøyer jeg meg med å nevne favorittnovellene fra denne samlingen: 'What's in Alaska', 'Chef's House' og 'Distance'.
5. BIRTHDAY LETTERS av Ted Hughes ¤ ¤ ¤ ¤
Dikt skrevet til Sylvia Plath etter selvmordet. Sterkt og fint. Yndlingsdiktene mine fra denne diktsamlingen: 'Fulbright Scholars', 'Fate Playing', 'Your Paris', 'You hated Spain', 'Error', 'Drawing' og 'A Picture of Otto'.
6. I AM A CAT av Sõseki Natsume ¤
DRITKJEDELIG. (Denne boka er hovedgrunnen til et av mine litterære nyttårsforsetter.)
7. ON THE ROAD av Jack Kerouac ¤ ¤ ¤ ¤
Et av bokmålene jeg hadde for 2011 var å lese denne amerikanske klassikeren. Og det fikk jeg gjort, på tampen av året, nettopp som reisende på veien gjennom Nord-Amerika. Kerouac sa i et intervju at han hadde vært på veien i syv år og deretter brukt tre uker på å skrive On the Road. En kritiker mente at det nok heller var motsatt. Tre uker på veien og syv år på denne lousy boka. Jeg er ikke enig i at boka er lousy, men jeg har visst en forkjærlighet for romaner som handler om å være på vei(en), har jeg lagt merke til. Det er kanskje fordi jeg selv elsker å være på veien. Anyways, dette er en av bøkene jeg følte at alle andre enn jeg hadde lest (ikke nå lenger), så jeg skal ikke snakke så mye om den, men jeg vil nevne at jeg elsker de avsnittene som handler om Sid Paradise og Terry.
8. LITERACY AND LONGING IN L.A. av Karen Mack og Jennifer Kaufman ¤ ¤ (¤)
Lettlest, enkel og kanskje... en smule for dum. Selv om den later som den er smart. Likte ikke hovedpersonen noe særlig (som jeg forøvrig så for meg så ut som en blanding av de to forfatterne avbildet på omslaget). Vanligvis liker jeg når det refereres til andre bøker i en bok, men i denne boka funket det ikke for meg. Jeg fikk ikke lyst til å sjekke opp referanser jeg ikke hadde hørt før. Og de jeg gjenkjente virket bare banale.
9. BIRDS OF AMERICA av Lorrie Moore ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Har allerede nevnt Lorrie Moore flere ganger på bloggen den siste uka. Å, elsker henne. Leste en novelle av henne for circa tusen år siden, 'How to Be an Other Woman', som jeg likte, men som likevel forsvant for meg (dvs. at jeg skrev ikke ned navnet hennes for å sjekke ut mer) fordi jeg leste den i en novelleantologi hvor det var et par andre noveller som jeg heller la merke til. Den gang da. Siden, i høst, leste jeg et forfatterportrett av henne i Vinduet hvor jeg tenkte hm, har jeg ikke lest Lorrie Moore før? Og joda, en rask titt i nevnte novelleantologi gav meg svaret. Jeg hadde lest henne før. Jeg ble nysgjerrig og fant fram til henne igjen. Novellene handler om helt ordinære mennesker og minner meg litt om Raymond Carvers Where I'm Calling From akkurat sånn (kanskje tenker jeg det fordi jeg leste Where I'm Calling From ikke så lenge før Birds of America). Uansett, Birds of America. Jeg er helt rørt og betatt. Favorittnovella mi er 'Charades'. Det er ikke lenge siden jeg leste denne ferdig, men allerede nå er jeg i gang med A Gate at the Stairs.
Jeg drømmer altfor ofte at jeg går ned i kjelleren, låser opp våpenskapet, tar fram rifla, lader, stikker løpet i kjeften og trekker av. Så våkner jeg, våt av svette og med skuddet rungende i ørene. Jeg vet ikke, før eller siden kommer øyeblikket. Hvem kan vite sånt. Vi skal jo alle dø. Det er til å bli sprø av. Mange mener jeg er sprø allerede. Det er jeg vel også. Det er derfor jeg drømmer om å sette punktum. Likevel lever jeg videre som om ingenting har skjedd.
Slik er en av novellene i Ari Behns Talent for lykke ('Punktum' heter den). Hele boken er en samling kortprosa. Noen av novellene er tilogmed mindre enn denne. Jeg hadde skyhøye forventninger til denne boken etter anmeldelsene, og det faktum at han skriver kortprosa, som er det jeg også liker best å skrive. Til tross for det har jeg nemlig ikke lest så mye kortprosa.(Anbefalinger tas i mot med takk!)
En annen novelle fra samlingen jeg vil nevne er den som handler om to fyrer som drar til Timbuktu, som er en av de litt lengre novellene (som jeg ikke kan huske tittelen på). Det kanhende det var denne reisen i ørkenen som fikk meg til å tenke på Camus, samt at personene hos Ari Behn har den samme typen likegyldighet til verden som hovedpersonen i Den fremmede. (Er ikke dette et kompliment, så vet ikke jeg!) Riktignok er Behns karakterer hakket mer fandenivolske. Litt Bukowski-ish. (Enda et kraftkompliment!)
Talent for lykke var en god bok, mener jeg, og nå lurer jeg på hvordan Behn skriver når han skriver lengre. Derfor akter jeg å lese Vivian Seving etc.
4. WHERE I'M CALLING FROM av Raymond Carver ¤ ¤ ¤ ¤
En av de flere historiene som filmen Shortcuts består av, gav meg frysninger i flere dager etter at jeg hadde sett den, den historien som handler om bakeren og gutten som blir påkjørt og havner i koma. Jeg hadde ikke tenkt til å gå gjennom den fortellingen på nytt igjen (jeg synes den er helt forferdelig), men så viste det seg at denne historien fra Shortcuts er basert på en av novellene til Raymond Carver. Det oppdaget jeg da jeg leste Where I'm Calling From, som er en samling av alle novellene hans. Jøss, tenkte jeg da jeg leste nevnte novelle ('A Small, Good Thing'), det visste jeg ikke. Novellen var riktignok ikke like fæl som filmen, men dog.
Videre nøyer jeg meg med å nevne favorittnovellene fra denne samlingen: 'What's in Alaska', 'Chef's House' og 'Distance'.
5. BIRTHDAY LETTERS av Ted Hughes ¤ ¤ ¤ ¤
Dikt skrevet til Sylvia Plath etter selvmordet. Sterkt og fint. Yndlingsdiktene mine fra denne diktsamlingen: 'Fulbright Scholars', 'Fate Playing', 'Your Paris', 'You hated Spain', 'Error', 'Drawing' og 'A Picture of Otto'.
6. I AM A CAT av Sõseki Natsume ¤
DRITKJEDELIG. (Denne boka er hovedgrunnen til et av mine litterære nyttårsforsetter.)
7. ON THE ROAD av Jack Kerouac ¤ ¤ ¤ ¤
Et av bokmålene jeg hadde for 2011 var å lese denne amerikanske klassikeren. Og det fikk jeg gjort, på tampen av året, nettopp som reisende på veien gjennom Nord-Amerika. Kerouac sa i et intervju at han hadde vært på veien i syv år og deretter brukt tre uker på å skrive On the Road. En kritiker mente at det nok heller var motsatt. Tre uker på veien og syv år på denne lousy boka. Jeg er ikke enig i at boka er lousy, men jeg har visst en forkjærlighet for romaner som handler om å være på vei(en), har jeg lagt merke til. Det er kanskje fordi jeg selv elsker å være på veien. Anyways, dette er en av bøkene jeg følte at alle andre enn jeg hadde lest (ikke nå lenger), så jeg skal ikke snakke så mye om den, men jeg vil nevne at jeg elsker de avsnittene som handler om Sid Paradise og Terry.
 |
| Veien er uendelig. Her i Arizona. |
8. LITERACY AND LONGING IN L.A. av Karen Mack og Jennifer Kaufman ¤ ¤ (¤)
Lettlest, enkel og kanskje... en smule for dum. Selv om den later som den er smart. Likte ikke hovedpersonen noe særlig (som jeg forøvrig så for meg så ut som en blanding av de to forfatterne avbildet på omslaget). Vanligvis liker jeg når det refereres til andre bøker i en bok, men i denne boka funket det ikke for meg. Jeg fikk ikke lyst til å sjekke opp referanser jeg ikke hadde hørt før. Og de jeg gjenkjente virket bare banale.
9. BIRDS OF AMERICA av Lorrie Moore ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Har allerede nevnt Lorrie Moore flere ganger på bloggen den siste uka. Å, elsker henne. Leste en novelle av henne for circa tusen år siden, 'How to Be an Other Woman', som jeg likte, men som likevel forsvant for meg (dvs. at jeg skrev ikke ned navnet hennes for å sjekke ut mer) fordi jeg leste den i en novelleantologi hvor det var et par andre noveller som jeg heller la merke til. Den gang da. Siden, i høst, leste jeg et forfatterportrett av henne i Vinduet hvor jeg tenkte hm, har jeg ikke lest Lorrie Moore før? Og joda, en rask titt i nevnte novelleantologi gav meg svaret. Jeg hadde lest henne før. Jeg ble nysgjerrig og fant fram til henne igjen. Novellene handler om helt ordinære mennesker og minner meg litt om Raymond Carvers Where I'm Calling From akkurat sånn (kanskje tenker jeg det fordi jeg leste Where I'm Calling From ikke så lenge før Birds of America). Uansett, Birds of America. Jeg er helt rørt og betatt. Favorittnovella mi er 'Charades'. Det er ikke lenge siden jeg leste denne ferdig, men allerede nå er jeg i gang med A Gate at the Stairs.
fredag 6. januar 2012
Seks dager inn
Jeg leser om den nye bibeloversettelsen i Vinduet; leser om boka som handler om Samson og hvordan han ble forrådt og kommer på sangen til Regina Spektor med samme navn som jeg hørte på tusen ganger da jeg var søtten og tok bussen til skolen hver dag; hører på sangen, og mens jeg likevel er inne på Regina Spektor hører jeg på noen andre låter av henne og lurer på hvordan jeg i det hele tatt kunne like Regina Spektor, tenker at syngestilen hennes er fryktelig irriterende, liksom gnålete og masete; skrur av midt i Poor Little Rich Boy og hører på Hanne Kolstø i stedet mens jeg skriver inn alle togreisene jeg har kjøpt i løpet av de siste dagene inn i min nye almanakk; skriver inn reiser til og hjem, skriver inn utsikter fra et togvindu, timer med bøker og fred; akter å kalle kjæresten mitt et miljøsvin resten av året og gir han og alle andre innlandsflyreisere* skylden for orkanen Emil (og eventuelt oppfyllelsen av Maya-kalenderprofetien, men det gjenstår å se).
*Unntak: innenlandsflyreiser til/fra Nord-Norge.
downtown new orleans
tåken er så lav at man
ikke kan se toppen av
skyskraperne som er det
høyeste her hvor hele
landskapet er flatt og
våtmarksområde (sump)
nå rydder vi sjakkbrettet og
lar papirbåten bli igjen.
ikke kan se toppen av
skyskraperne som er det
høyeste her hvor hele
landskapet er flatt og
våtmarksområde (sump)
nå rydder vi sjakkbrettet og
lar papirbåten bli igjen.
torsdag 5. januar 2012
N'awlins
Noe skjedde i høst. Jeg begynte å like å ta bilder. Derfor tok jeg over kameraet til familien min da vi stakk til New Orleans før jul.
 |
| Utsikten fra hotellrommet. |
 |
| En fin bro over Mississippi. |
 |
| En lekter på Mississippi + to fine heisekraner. |
 |
| En hest med fint prikkemønster som jeg egentlig er litt usikker på om var en hest eller et muldyr eller mulesel siden den hadde så store ører. |
 |
| En katt i Preservation Hall. |
 |
| En lobster jeg tok bilde av sånn at jeg, når det blir sommer, kan sende det til rægesidene i Fædrelandsvennen og få et gavekort på en kilo ferske reker på Fiskebrygga i Kristiansand. |
 |
| Jeg så en bygning hvor alle vinduene som lyste til sammen formet et kors. (Uæh!) |
 |
| Frokost på en fransk kafé hvor det bare jobbet gulinger. |
jj
 |
| På en plantasje. |
 |
| En sukkerrørplog og jeg. |
Og for at dette fortsatt skal være en bokblogg, her er et bilde av hele Harry Potter-serien signert, til salgs i et antikvariat i det franske kvarteret i New Orleans:
Jeg kan også nevne at jeg kjøpte bl.a. Lorrie Moores novellesamling Birds of America på et annet antikvariat i The French Quarter og at jeg nå elsker Lorrie Moore, at Truman Capote og Tennesse Williams er fra Louisiana og at jeg neste uke skal se En sporvogn til begjær på Cinemateket. Yeah.
Jeg kan også nevne at jeg kjøpte bl.a. Lorrie Moores novellesamling Birds of America på et annet antikvariat i The French Quarter og at jeg nå elsker Lorrie Moore, at Truman Capote og Tennesse Williams er fra Louisiana og at jeg neste uke skal se En sporvogn til begjær på Cinemateket. Yeah.
onsdag 4. januar 2012
Bøkene jeg leste i desember, del 1 + godt nytt leseår!
Først: godt nytt år til alle mine lesere! Dette blir det året jeg kommer til å bare lese bra bøker, har jeg bestemt. Mitt nyttårsforsett er nemlig å avbryte dårlige bøker i stetet for lese dem ut. Noen bøker fortjener ikke å bli lest og skulle helst ikke ha blitt gitt ut.
2012 er også året jeg kommer til å slutte med dumme papirbøker (om ikke slutte, så i hvertfall trappe betydelig ned), for akkurat nå venter jeg på at en Kindle skal ankomme meg! Jeg stod ved hyllene i en Barnes & Nobles i Phoenix i juleferien, med en liten bunke bøker i hendene da jeg plutselig kom på at jeg jo hadde fått et lesebrett i bursdagsgave noen dager før og ikke lenger trengte å kjøpe papirbøker, så jeg la fra meg alle bøkene (bortsett fra Lorrie Moores A Gate at the Stairs fordi jeg bare måtte lese noe mer av henne asap etter å ha lest Birds of America) og gikk for å drikke en sprudlende, rosa grapefruktdrikk i stedet.
Ellers er 2012 året hvor jeg skal lese Hemingway, begynne å lese mer utenlandsk litteratur, gi krim en ny sjanse og abbonere på The Paris Review istedetfor Vagant.
Men nå: bøkene som avsluttet leseåret 2011.
1. VERDEN FINNES IKKE PÅ KARTET av Pedro Carmona-Alvarez og Gunnar Wærness (red.) ¤ ¤ ¤ ¤
Diktantologien Verdens finnes ikke på kartet ble ikke lest i en jafs i løpet av noen dager i desember. Jeg leste i den med jevne mellomrom over en tidsperiode som begynte omtrent fra september (etter å ha hørt Pedro Carmona-Alvarez fortelle om boka og høytopplese fra den på Kulturnatta) til midten av desember. Jeg leste meg gjennom kontinenter og stusset på kunsten å gjendikte fra et språk til et annet. Jeg møtte på noen kjenninger, som Yoko Tawada, Velimir Khlebnikov og Ulf Karl Olov Nilsson, men de fleste var nye. Jeg leste Sharon Olds, Vénus Khoury-Ghata og Nathalie Quintane og ville lese mer. Andre favoritter var: Noémi Lázlo, César Vallejo, Martin Gambarotta, Kim Hyesoon og Hiromi Ito.
2. MELLAN SEXTON OCH TJUGOSEX av Lukas Moodysson ¤ ¤ ¤
Mellan sexton och tjugosex er en samling dikt av Lukas Moodysson, alle tatt fra en tiårsperiode fra da han var seksten til han var tjueseks. Jeg elsker Lukas Moodysson, men kan ikke si at akkurat denne diktsamlingen gav meg så mye. (Imidlertid var etterordet av Kristian Lundberg svært interessant.) Her er derimot av diktene jeg likte:
DRÖM
du drömte du letade efter en igelkott
som gömt sig i en håla i jorden
du satt på huk
och kände marken skaka
av djurets skrämda hjärtslag
men plötsligt var det du som var igelkotten
och det skrämda hjärtat slog inuti dig
2012 er også året jeg kommer til å slutte med dumme papirbøker (om ikke slutte, så i hvertfall trappe betydelig ned), for akkurat nå venter jeg på at en Kindle skal ankomme meg! Jeg stod ved hyllene i en Barnes & Nobles i Phoenix i juleferien, med en liten bunke bøker i hendene da jeg plutselig kom på at jeg jo hadde fått et lesebrett i bursdagsgave noen dager før og ikke lenger trengte å kjøpe papirbøker, så jeg la fra meg alle bøkene (bortsett fra Lorrie Moores A Gate at the Stairs fordi jeg bare måtte lese noe mer av henne asap etter å ha lest Birds of America) og gikk for å drikke en sprudlende, rosa grapefruktdrikk i stedet.
Ellers er 2012 året hvor jeg skal lese Hemingway, begynne å lese mer utenlandsk litteratur, gi krim en ny sjanse og abbonere på The Paris Review istedetfor Vagant.
Men nå: bøkene som avsluttet leseåret 2011.
1. VERDEN FINNES IKKE PÅ KARTET av Pedro Carmona-Alvarez og Gunnar Wærness (red.) ¤ ¤ ¤ ¤
Diktantologien Verdens finnes ikke på kartet ble ikke lest i en jafs i løpet av noen dager i desember. Jeg leste i den med jevne mellomrom over en tidsperiode som begynte omtrent fra september (etter å ha hørt Pedro Carmona-Alvarez fortelle om boka og høytopplese fra den på Kulturnatta) til midten av desember. Jeg leste meg gjennom kontinenter og stusset på kunsten å gjendikte fra et språk til et annet. Jeg møtte på noen kjenninger, som Yoko Tawada, Velimir Khlebnikov og Ulf Karl Olov Nilsson, men de fleste var nye. Jeg leste Sharon Olds, Vénus Khoury-Ghata og Nathalie Quintane og ville lese mer. Andre favoritter var: Noémi Lázlo, César Vallejo, Martin Gambarotta, Kim Hyesoon og Hiromi Ito.
2. MELLAN SEXTON OCH TJUGOSEX av Lukas Moodysson ¤ ¤ ¤
Mellan sexton och tjugosex er en samling dikt av Lukas Moodysson, alle tatt fra en tiårsperiode fra da han var seksten til han var tjueseks. Jeg elsker Lukas Moodysson, men kan ikke si at akkurat denne diktsamlingen gav meg så mye. (Imidlertid var etterordet av Kristian Lundberg svært interessant.) Her er derimot av diktene jeg likte:
DRÖM
du drömte du letade efter en igelkott
som gömt sig i en håla i jorden
du satt på huk
och kände marken skaka
av djurets skrämda hjärtslag
men plötsligt var det du som var igelkotten
och det skrämda hjärtat slog inuti dig
tirsdag 3. januar 2012
Bokfrokost xv
svart kaffe,
en California-guide.
en where-guide til San Diego.
The Book of Salt av Monique Truong.
Abonner på:
Innlegg (Atom)