Karl Lagerfeld på spørsmål om han samler på kunst eller ei:

Art? I have no space. I have only books. I have so many books that there is no space left for art!

OK

I dag våknet jeg av at en bille krøp på meg, fy faen, men sånt skjer visst når man har vinduet åpent hele tiden, selv når det regner; man kan jo ikke lukke vinduene når det regner, det lukter jo så godt. I København kommer jeg visst til å lukte det ofte, for der skurer det visst daglig. Ikke så lenge, men daglig, hvilket ikke er meg i mot, jeg synes det er helt fantastisk. Og det hadde det vært uansett, tror jeg, for jeg elsker København og nå er det bare litt over en uke til vi drar dit. Woho! Jeg har skrevet ned min egen København-guide i en av notatbøkene i veska, Københavnkapittelet står der sammen med Karl Lagerfeldt- og Terry Richardsonsitater, notater til boka og andre ting jeg skriver, bilsertifikatteori, idéer, min egen Barcelonaguide, en liste over alle filmene jeg har lyst til å se, en hel novelle jeg skrev på flyet fra nettopp Barcelona til Oslo (den handler om en svært travel mann som ikke rekker toget), tegninger av hvaler, pingviner og haier, budsjetter, en liste over alle tingene jeg skulle gjøre da jeg sluttet i jobben (check, check, check, jeg har faktisk gjort de fleste, bortsett fra å ta teorien til lappen, det tenkte jeg at jeg skulle gjøre denne uka), handlelister (¤ peanøttsmør, ¤ knekkebrød, ¤ blodappelsiner, ¤ bananer), oppskrifter på pastaretter med spinat og sopp og quinoapannekaker og navnet på den til nå beste cavaen (Grans Moments Brut). Det var ikke den jeg drakk nå i helga, ikke at det gjorde noe, denne var heller ikke verst (også en av mine favorittcavaer, men denne kan jeg ikke huske navnet på, jeg husker bare hvordan etikketten ser ut), jeg drakk et glass på kjøkkenet (eller syv) - Sofia kom med det - da jeg var kjøkken-/ryddehjelp i en hundreårsdag (femti + femti) og stod og kuttet en masse nystekte brød til buffébordet (det bugnet av gresk mat). Hvilket var en setning som gjorde meg bevisst på at jeg akkurat nå er litt sulten, jeg får spise noe knekkebrød med Jarlsbergost og paprika, en stor sjeldenhet i dette hjem (det går mest i penøttsmør, avcado og brunost), apropos ost: jeg var på besøk hos ei gammel venninne jeg ikke har sett på minst to år (kanskje tre) her en dag: da satt vi på verandaen og spiste ost og kjeks, og en av ostene Sofia og jeg tok med oss var en brun ost som oppførte seg mer som en mousse enn en ost; den smakte nougat, jamaicansk rom og rosiner og var dekket av hasselnøttflak, den var rar, men god, ikke like god som ridderost riktignok, det trodde jeg svært lenge at jeg ikke kom til å like fordi den lukter helt forferdelig, men sånn er det visst med ost, jeg vet jo det, men det er likevel noe man kvier seg for å smake.Som f.eks. brunost. Det lukter jo ikke noe godt før man har smakt det og vet at den er god. Eller makrell i tomat, kanskje, jeg tror ikke det lukter så godt for en som aldri har spist det før og kanskje skal smake den, men det vet jeg ikke, for jeg kan simpelthen ikke huske den tiden av livet hvor jeg ennå ikke hadde smakt makrell i tomat (da jeg var liten var det alltid enten det eller fiskboller på brødskiver vi spiste når ingen orket å lage ordentlig middag). Faktisk skjønner jeg ikke at noen ikke kan like det, det er kjempegodt. Og mens vi snakker om sola, så har jeg fortsatt ikke spist stekt makrell, poteter med persille og tynne agurkskiver badet i eddik – enda det er langt ute i juni, det er så langt ute i juni at det er tjueførste (jeg ble 21 og ½ år i går*) og den lengste dagen i året, etter dette går alt nedover, det blir mørkere, sykt trist, men likevel ikke, for det er jo etter den lengste dagen at tropenettene begynner, og alle elsker jo tropenetter. Nachspielene går liksom on forever, de slutter aldri. Apropos det (apropos meg her og der) så var jeg på nachspiel i en ny bydel i helga, ikke ny som i en nylig bygd bydel, men ny som i at jeg aldri har vært på nachspiel i denne bydelen før, denne bydelen ligger så høyt oppe at man kan skue ut over hele Kvadraturen, det har jeg gjort der før, men ikke på den tiden av døgnet (tror jeg), det var morgengry og snart soloppgang (0g jeg sippet grappa og tygga basilikumsblader), nå skriver jeg om det igjen, de korte nettene, blir jeg aldri lei, nei, det er rart med det, jeg burde kanskje gjøre noe annet nå, skrive litt videre på mer seriøse ting, eller, å, det var det knekkebrødet da.

*Dette var sykt fett da jeg var tenåring og wannabe-gother: at jeg NESTEN hadde bursdag på årets mørkeste dag.

The only thing to do with good advice is pass it on. It is never any use to oneself.
-Oscar Wilde

Vi spiste sjokoladecookies og lagde plakat

Dvs. jeg tegnet alle dyrene som svømmer vekk fra den israelske ubåten og Ea gjorde resten. Se og kom!

En junisøndag

Jeg er ikke på det hemmelige stedet, jeg kom hjem på onsdag for å rekke en bursdagsfeiringstur/returDanmark-drikke-øl-i-Aalborg-tur, for så å få magevondt i flere dager, noe som har resultert i litt færre sider tekst enn planlagt, men det spiller ikke noen stor rolle for no way om jeg blir ferdig før København uansett. Jeg blir eid av detaljer, skildring og nøyaktighet (og det er ganske annerledes enn da jeg skrev den såkalte andre boka). Dessuten av det faktum at det bare er mørkt i en halvtime i døgnet - or it seems so. Jeg planla på nachspiel i går, der jeg satt i vinduskarmen med et ben ut og røyka at jeg skulle skrive et skikkelig poetisk innlegg om hva det beste med å bo i dette landet er, nemlig det fact at solen lyser nesten hele døgnet, det er det fineste jeg vet om i hele verden, tror jeg. Det er i hvertfall ikke langt i fra. Men akkurat nå summer ikke hodet slik at det lar seg gjøre, så nå sitter jeg bare her på verandaen og snylter på en av naboenes nett mens jeg venter på mat: nystekte baguetter stuffed med masse godt, de er snart ferdige, og sjokomelk, og det blåser her, så det er litt kaldt. Jeg går inn og der er det ikke nett.

Jeg gir lyd fra det hemmelige stedet jeg befinner meg på

Jeg er på det hemmelige stedet igjen, etter en helg hjemme i Kristiansand med bursdagsfest, grilling, hvitvin, loppemarked (vi fant en sykt fin bok om fugler; det var en hubro på forsiden og masse blader om Arktis og isbjørner, Antarktis og pingviner og med en bildeserie av maneter; de er ekle, men kjempefine), sykling (det gjør jeg forsåvidt ganske mye av her på det superhemmelige stedet også), gåing, bløtkakeis, kaffe (dere ser at det gikk så som så med den detoxen etterhvert), sjokoladekake, nachspiel til tidlige morgentimer, hvilket var utrolig fint da vi gikk ut klokken seks på morgenen for å gå og få en privat omvisning i en kunsthall og solen skinte og det var kjempevarmt og det var sykt sommer. Her er det derimot ikke så veldig sommer, det er grått og sånt, jeg har på langbukser, det har jeg ikke hatt på på dritlenge, bare kjoler og avklipte jeans, men jeg er nesten nabo med noen hester og ett av dem er et føll og alle føll er kjempesøte! Smelt! Og jeg har lest sykt mye om dyr: vet dere at i visse huler spiser flaggermuser frosker, men når flaggermusungene øver seg på å fly og detter ned i hula, da kommer de samme froskene og spiser dem! Weird! Og sankthansormen spinner vakre feller i toppen av en viss annen hule, og alle flygeinsektene flyr mot dem fordi de blinker og lyser i mørket, så vips sitter de fast og blir spist av sankthansormen, men når sankthansormen blir voksen, altså når den blir til en mygg, da glemmer den hvordan den skaffet seg mat da den var larve og blir selv lurt av sine barns feller! De har ikke akkurat elefanthukommelse. Også har jeg lest at det faktisk finnes ubåter med glass sånn at man kan se ut, noe jeg har trodd i ett år nå ikke fantes, så nå er jeg kjempeglad og skal bli biolog. Marinebiolog sånn rettere sagt. Eller hva med zoolog? Hva er en zoolog som ikke en biolog er? Er zoolog en biolog som driter i planter og bare bryr seg om dyr? For hvis det er sånn vil jeg heller værer marinezoolog, men det finnes ikke, gjør det? Eller, det er jo ikke akkurat så veldig mange planter der nede at det gjør noe å være marinebiolog når jeg tenker meg om, det blir vel mest dyr uansett. Og hva med geologi, det er jo også ganske interessant. Hadde det ikke vært for den jævla matten, jeg får helt angst. Jeg vet ikke hva dette er en gang: 2x=4 . Hva står x for? Haha, kanskje det ikke er noe matematikkbokregnestykke en gang, bare en premieoppgave i Donald Duck, jeg vet ikke! Jeg holdt på å stryke 1MX, men ble redda på tentamen fordi jeg er Onkel Skrue og kan alt om prosentregning og skatt og renters rente osv. Pluss kvadratmeter og volum og omkrets og areal. Og alt som hadde med en passer å gjøre. Alt som kan måles med redskaper. Når jeg tenker meg om kunne jeg jo ganske mye, bortsett fra likninger. Fuckings likninger, de ødela alt. Jeg kan ingenting om likninger, hva er poenget med likninger? Hater likninger. De er skylda for at jeg aldri noensinne kommer meg i en ubåt med glassvinduer. Åååårh. Det er ikke noe gøy.

Apropos fag: over til norsk. Jeg fikk svar fra Norsk Språkråd:

Hei, Kathleen

Du kan skrive "band-T-skjorte". Ordet "T-skjorte" skrives med stor forbokstav. Den store t-en viser nemlig til formen på skjorta.


Vennlig hilsen

Eva Refsdal
rådgiver i Språkrådet

Jeg hadde litt rett, men ikke helt. Det med den store T-en visste jeg faktisk ikke. Jeg visste at T-skjorten er som en T, men jeg visste ikke at det hadde noe å si om den var liten eller stor. Der lærte jeg noe nytt. Og det er jo vel og bra. Jeg har nemlig bestemt meg nå at for å holde hjernecellene i gang, så må jeg lære noe nytt HVER DAG. Jeg har ikke lyst til at nevronene mine skal dø. Jeg vil helst ha mange av dem. Kanskje jeg en dag blir klar til å slå opp 2MX- og 3MX-boka, sånn at jeg kommer nærmere muligheten til å få sitte i en ubåt med glassvinduer nedi havets dyp.

MK 2007

Semikolon og andre grammatiske problemer

Jeg er på detox dag 14, den har blitt forlenget til ut resten av uka, men det gjør ikke noe, for jeg hadde min siste dag på jobb i går og i morgen stikker jeg av til et hemmelig bestemmelsessted langt fra all verdens fristelser for å skrive. Jeg skal fylle hele kjøleskapet med meloner av alle sorter (meloner is the new godteri) og openoffice-dokumenter med tekst opp og ned i mente. Men først skal jeg male et punktum på garasjeveggen til mamma og pappa om til et semikolon. Jeg malte nemlig et Ivar Aasen-sitat der i fjor sommer (med sjablonger), etter request fra pappa, og på post it-lappen med sitatet på stod det et semikolon, som jeg gjorde om til punktum på veggen fordi jeg trodde det måtte være feil, da semikolon er så unorsk og Ivar Aasen så norsk. Der tok jeg feil. Det skulle være semikolon der. Mitt elskede semikolon; det finnes ikke noen annen form for tegnsetting jeg digger mer enn bruk av semikolon. Et tegn vi ikke fikk lov til å bruke på skolen fordi lærerne antok at det var for vanskelig for oss uansett. Noe jeg ved første tanke synes var svært arrogant av dem, men når jeg ser meg rundt og leser i avisen forstår veldig godt; utryddelsen av orddeling og kommafeil burde komme først. Og selv når det er vanskelig, er det ikke vanskelig å skjønne at det ikke blir noe tid til overs for semikolonregler.

Apropos ordeling, nå sender jeg en e-post til Norsk Språkråd og spør hvordan man skal skrive ordet band-t-skjorte. Er dette riktig? Band t-skjorte er obvious feil (og det er dette jeg ser at alle skriver), og bandt-skjorte ser fryktelig rart ut. Jeg tipper band-t-skjorte, men jeg må ha et ordentlig svar. Håper de ikke tror jeg er useriøs. Det er jo et fryktelig ubetydelig ord, men jeg bruker det faktisk nå og da, og det er nok. Det finnes ikke noe ord som brukes for lite til at det er ok å skrive det feil.

Mulig vi forresten blogges selv om jeg stikker vekk for noen dager. Kanhende det er internett på det hemmelige bestemmelsesstedet - av og til.