Earth Day

Fikk ikke med meg før sent på dagen at det visstnok er Earth Day i dag, men det gjør ikke noe, for hver dag er earth day når man skal bli biolog!

Jeg synes kanskje hester er det vakreste dyret som finnes, hjertet mitt kan finne på å slå en dobbel salto når jeg ser en spesielt fin en, men jeg er like glad i den jævla irriterende myggen, radiolariene som lever i havets frie vannmasser, munkelusene på kjellergulvet, edderkoppene som spinner nett i takhjørnet, ciliatene som lever i vomma på kua og isbjørnene som jeg aldri har sett.

For ikke å snakke om plantene. Jeg er glad i furua, mosene, hver eneste mose som finnes, brennesle, bregner, solsikker, frytler, erteplanter, epletrær, pæretrær. I dag hadde jeg den siste forelesningen og den siste labøvelsen i botanikk for dette semesteret, og jeg skjønner at jeg vet altfor lite. Jeg vet altfor lite om alt. 

Jeg er glad i soppen; hvit fluesopp som gylden kantarell. 

Jeg er glad i bakteriene, de holder meg frisk og fin. 

Det er knapt en løpetur jeg tar uten å tenke på hva cellene mine driver med. Jeg får gåsehud av å tenke på hvordan alt må klaffe for at jeg skal være et funksjonelt vesen. Alle de små, små detaljene i maskineriet, alt sammen.

Andre ganger hjertet mitt kan finne på å slå ekstra fort:

Når jeg leser om atomet.

Når jeg tenker på fotosyntesen. 

Når jeg står på toppen av et fjell og ser utover. 

Når det snør og hele verden er hvit. 

Når jeg sammenligner skjelettet til forskjellige dyr. 

Hvis religiøse mennesker får den samme følelsen når de tenker på Gud eller når de mediterer og praktiserer mindfullness/yoga/etc. som jeg får når jeg tenker på alle disse tingene, da skjønner jeg at folk er er religiøse. 

På fredag bestemte Regjeringen seg for å si ja til dumping av grueavfall i Førdefjorden. Det gjorde mer vondt i sjela enn da det ble slutt med en kjæreste. 

Det går sjeldent en dag uten at jeg tenker på hvor sykt vakker og fascinerende denne verden er, og det slutter aldri å gjøre vondt å tenke på alt det stygge vi gjør med den. Jeg skammer meg på menneskets vegne. Jeg forstår ikke hvordan noen mennesker kan ha så lite respekt. For selv om jeg er et ganske rasjonelt menneske, er denne sorgen en ekte følelse, like vanskelig og tilstedeværende som alle andre sorger. 

Som en venn skrev på Facebook: Jorden er mitt yndlingssted i hele verden!