onsdag 1. april 2015

Alle de bra bøkene jeg leste i mars

PROSA
1. KJÆRE av Linnéa Myhre

2. MI BRILJANTE VENNINNE av Elena Ferrante
3. MIN MOR SIER av Stine Pilgaard

SAKPROSA
4. GIRL IN A BAND av Kim Gordon

---

DEN BESTE BOKA
Det må være Mi briljante venninne.



DEN KJIPESTE BOKA
Ingen av bøkene var noe kjipe! Jeg likte alle sammen - veldig godt.

Jeg har altså kanskje ikke lest så mye denne måneden, men det jeg har lest har vært bra. Nå er det påskeferie og jeg skal bl.a. ha med Hvis du vil av Helle Helle til hytta. Den har jeg gledet meg masse til! Ellers har jeg tenkt til å (is)bade, for det er jeg visst blitt en skikkelig fan av, og lese botanikkpensum og se på moser og lav. Det har blitt litt for mye kjemi og fysikk i det siste, noen ganger er det så mye av det at jeg rent glemmer at det er biologistudent jeg faktisk er. Noe som minner meg på at da jeg nylig bestilte Gyldendals store nordiske flora fra en nettbokhandel, klarte jeg ikke å la være å slenge på en ekstra bok til, nemlig The First Bad Man av Miranda July. Det grugleder jeg meg til. Fordi jeg liker henne så godt når jeg liker det hun lager (film, bøker, kunst etc.), samtidig som det stadigvekk er slik at jeg ikke liker det hun lager. Hun er altså svært lite forutsigbar, i motsetning til Helle Helle, hvis bøker jeg elsker alle som en. Men det er vel bare spennende det. Interessant er det jo definitivt. Men nok bokprat, jeg skal heller lese ut Tina Åmodts Det blir aldri lyst her. 

God påske!

10 kommentarer:

Tine sa...

Det skal litt til å få lest noe når en tilbringer dagen med fagbøker. Kjekt at du allikevel får lest noe. Jeg skal også lese Mi briljante venninne men kvier meg litt for bøker oversatt til nynorsk. Gled deg til Helle Helle, jeg har nettopp lest den, det er litt av en leseopplevelse :) Ønsker deg en riktig fin påske!

Heidi sa...

Ja, ser her, du liker Kjære. Vet du hva, det overrasker meg. Men skuffer ikke eller noe slikt. Den var bare så dårlìg språklig, med banale feil og alt for enkel... Også likte du den! Du! Hehe. Har jo lest hele bloggen din, men du overrasker enda!

Kathleen sa...

Sorry for at jeg ikke svarte med en gang, men nettet på hytta er mildt sagt tregt.

Jeg synes Kjære har sine gode avsnitt, og boka generelt rørte meg. Likevel er jeg enig i at språket ikke er helt stødig, flere ganger må jeg lese setninger om igjen fordi jeg ikke skjønner hva hun faktisk prøver å si med en gang (det glir liksom ikke). Hun kunne kanskje ha skrevet mer på boka, den kunne vært MER. Noen av kapitlene liker jeg heller ikke, f.eks. flere av brevene som er til matproduktprodusentene. Jeg liker heller ikke at romanen avsluttes med et kjærlighetsbrev til en kjæreste, som om det å ha kjæreste er noe som løser alle problemer. Dét er et farlig budskap. Likevel ble jeg rørt av å lese boka, og flere deler av den er veldig bra synes jeg, med gode beskrivelser av hvordan livet noen ganger kan være. Men jevnt over likte jeg å lese denne boka.

Kathleen sa...

En ting til: Jeg savner en refleksjonover taco-galskapen. De ti bud for taco, dette nesten maniske forholdet til taco, alle de strenge reglene. Hvor er refleksjonen over dette; er dette hovedpersonen eller er det sykdommen hennes som gjør henne så opptatt av det? Det sier hun ingenting om.

I tillegg er jeg veldig usikker på om boka klarer å stå alene. Er Kjære virkelig en roman, eller må vi vite en masse om Linnéa først, for å skjønne hva dette er for noe? Jeg er redd for at det er nettopp slik det er, men samtidig, vi lever jo i en tid med internett, skal det ikke bli mulig å lese bøker på en annen måte enn tidligere?

Og apropos internett, så synes jeg boka viser et godt bilde av samtidens nettavhengighet, det skal boka ihvertfall ha.

Kathleen sa...

Og god påske til deg også, Tine! :)

Astri sa...

Jeg likte også Kjære veldig godt, ble rørt, sår og fikk noen generelt vonde påminnelser av den. Men. Jeg blir irritert på forlaget som slapp denne boka ut for tidlig. Jeg mistenker at Linnea er en bedre skribent enn dette, men at hun må følges opp tettere. Forlaget (og muligens hun selv) må være mer tålmodig.

Dette kjærestebrevet, som alle roser opp i skyene, gjør meg bare trist. Man kan ikke binde tilværelsen sin til en partner. Hva om forholdet ryker? Da ryker lett den friske delen av livet i samme slengen.

Heidi sa...

Her reflekterer du rundt mye jeg selv også merket meg. Her er anmeldelsen min om du vil lese http://stjernekast.blogspot.no/2014/12/kjre-av-linnea-myhre-raskt-lest-raskere.html

Jeg kunne tenkt meg at Linnea roet ned litt og tok seg god tid når hun skriver. Det er tydelig hun prøvde å bli raskt, raskt ferdig.

Ellers, hvis jeg skulle skrevet anmeldelsen i dag, nå som boka har sunket lengre inn, hadde jeg vært enda strengere enn jeg faktisk var. Synes jeg var for snill når jeg leser anmeldelsen nå.

Kathleen sa...

Leste anmeldelsen din, Heidi, og er enig i at hun kan roe seg ned når hun skriver. Det blir for gjennomsiktig, hun sier det selv, at forlaget bare vil selge, selge. Enig med deg, Astri, i at tålmodigheten burde strekkes lenger. Hun kunne gjort så mye mer, noe mer helhetlig og tyngre.

Du liker jo matproduktbrevene, Heidi, de likte ikke jeg! Dvs. at jeg synes de var morsomme, men jeg likte ikke miksen av disse brevene sammen med brevene til psykolog og far (som jeg forøvrig syntes var et av de beste brevene). Det gjør det hele litt barnslig, egentlig.

Og enig i at hun burde lese mer, jeg tror virkelig det å lese gjør folk til bedre skrivere. Og at hun burde slutte å kjøre seg selv ned sånn. I kombinasjon med kjærestebrevet gjør det henne til en svak person, slik det fremstilles; så avhengig av andre utenfor seg selv. Kjærestebrevet synes jeg var helt forferdelig. Jeg tenkte det samme som deg Astri; dette kommer til å gå til h* når forholdet tar slutt. Jeg kan virkelig ikke fatte at folk har rost dét i skyene.

Astri sa...

Det virker som alle er så opptatte av å være to, at de ikke skjønner at man må takle å være en, før man har utbytte av å være to. Riktignok har jeg muligens øvd litt for lenge på å leve alene, men til gjengjeld er jeg innmari god til det, og ikke særlig bitter heller!

Jeg tror virkelighetens Linnea er mer selvstendig enn bokens, men det er lett å tro at de to Linneaene er en og samme person. Å, Kjære kunne vært så mye bedre hvis hun heller fokuserte på styrken i seg (den må hun jo bruke sammen psykiateren sin), egne evner, og ikke minst lest mer før utgivelse.

Synne sa...

Å, jeg har også lyst til å lese The First Bad Man, men jeg er også litt redd for at jeg ikke vil like den, hoho!
Så herlig at mars ble en måned uten kjipe bøker - håper april blir like bra!