tirsdag 4. mars 2014

Bøkene jeg leste i februar

Denne månedsoppsummeringen kom litt sent. Det skyldes at jeg har vært i Lillehammer og stått på ski og spist hjemmelaga pizza med pære, blåmuggost og honning. Jeg har endelig lært meg dobbeltak og fristil. Anyways, jeg ser en tendens i lesingen min. Når jeg tenker på de siste månedene ser jeg at jeg bare leser mer og mer sakprosa. Jeg har faktisk lest flere sakprosabøker enn romaner de siste fire månedene. Hvorfor? Er jeg blitt en lettvekter som bare orker det sensasjonelle i "dette her har faktisk skjedd"? Nei, gud forby. Også sakprosa er skrevet av mennesker, og altså like subjektiv som skjønnlitteratur. Dessuten inkluderer sakprosa essays, og det er jo egentlig i gråsonen mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Forøvrig en undervurdert sjanger.

Men igjen: Hvorfor? Jeg husker en av foreleserne på Universitetet i Bergen åpnet en forelesning om Rilke med å fortelle om en av professorene (kan ikke huske hvilken) som hadde pensjonert seg og sagt at han ikke orket å lese skjønnlitteratur lenger, han skulle slutte å lese all litteratur bortsett fra Rilke. Rilke var det eneste han skulle lese. Jeg tenker om ikke noe like drastisk, så ihvertfall noe liknende. Av og til tenker jeg at jeg ikke gidder å lese skjønnlitteratur mer. Jeg synes at det meste jeg leser er dritt. Middelmådig dritt. Jeg føler at så mye av det jeg leser, har jeg lest før. At det er oppgulp. Jeg tenker: Dette gidder jeg ikke mer, for en bortkastet tid. Kanskje det er derfor jeg har lest mest sakprosa. Underbevisstheten sier: Skjønnlitteratur, njæh; samtidslitteratur UGH.

Her er et sitat fra De håpefulle av Nicolai Houm:
Joachim lukker igjen døren. Han tenker at litteraturen er blitt som en stor, gammel hund man er glad i. Man er vant til å ha den der, vant med det subbende, prompende selskapet, men en dag står den og gneldrer til kjøleskapet og hoftene er så stive at de må masseres daglig, og til slutt er det en lettelse å være på vei hjem fra dyrlegen med tom bil. 

Jeg håper dette bare er en fase. På togturen hjem fra Lillehammer leste jeg ihvertfall Dostojevskij. Forhåpentligvis skal det gi meg troa tilbake.



SAKPROSA
1. COLUMBINE av Dave Cullen
2. FORFATTERNE MØTER KIRKEGAARD av (red.) Thor Arvid Dyrerud og Marius Timmann Mjaaland
3. HOW TO DISAPPEAR COMPLETELY. ON MODERN ANOREXIA av Kelsey Osgood
4. GENENES GÅTE av Dag O. Hessen og Thore Lie

PROSA
5. DET FINNES EN STOR ÅPEN PLASS I BORDEAUX av Hanne Ørstavik
6. LITEN av Nils-Øivind Haagensen
7. CAMILLAS LANGE NETTER av Mona Høvring
8. DE HÅPEFULLE av Nicolai Houm

--

DEN BESTE BOKA
How to Disappear Completely hvor Kelsey Osgood plukker fra hverandre litteratur som omhandler (les: forskjønner) spiseforstyrrelser, bl.a Francesca Lia Block som jeg elsker; men har jo innerst inne alltid egentlig vært enig med Osgood, har bare nektet å si det høyt. En virkelig interessant bok som faktisk ikke undergraver seg selv, noe jeg var redd for at den skulle gjøre siden den jo er skrevet av noen med førstehåndskunnskap. Det er så typisk, og hvorfor er det det? Jo, det klarer Kelsey Osgood å svare på i denne boka. Veldig smart. For øvrig finnes det en bra artikkel om boka og det den tar opp på The New Yorker her.

DEN KJIPESTE BOKA
Camillas lange netter var en ganske kjedelig leseopplevelse. Likeså med Liten.

5 kommentarer:

Tine sa...

En tankevekkende oppsummering du gir oss denne gangen. Jeg kjenner meg igjen når du rynker litt på nesen av skjønnlitterære bøker. Kanskje jeg kan få anbefale deg to bøker som grenser opp mot sakprosa?http://tinesundal.blogspot.no/2013/12/1001-natt-av-vetle-lid-larssen-boken-og.html og
http://tinesundal.blogspot.no/2013/12/som-avtalt-med-legen-av-anne-sigvart.html
Begge gjorde sterkt inntrykk på meg :)

Kathleen sa...

Takk for tips. Den av Vedle Lid Larssen har jeg jo tenkt på å lese.

Kathleen sa...

Takk for tips. Den av Vedle Lid Larssen har jeg jo tenkt på å lese.

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Kathleen sa...

Hei, du anonyme som stilte meg veldig mange spørsmål! Jeg trykket på feil knapp! Skulle trykke 'svar', men så trykka jeg på 'slett' istedtet! Det var ikke meningen. Men ut fra spørsmålene dine å dømme kan du ikke ha lest bloggen min så veldig godt? Jeg snakker jo masse om filosofi! Kanskje ikke eksplisitt, men det er der, og jeg namedropper jo Nietzsche med jevne mellomrom. Jeg har tilogmed skrevet om ham i en bacheloroppgave. Og nei, jeg kan ikke gi så mange råd om humaniora, det er nok folk somkan det bedre enn meg. Jeg har jo bare en bachelor og har hoppa over til realfag. Å velge ut ti på topp skjønnlitterærer bøker er en altfor stor oppgave, den lista tenker jeg på hele tiden og den forandrer seg like ofte. Vanskelig! Jeg synes ikke det er så viktig å ha en slik liste heller, det blir for uforanderlig.