Sakprosasommer

I sommer har det skjedd noe med lesningen. Det ser ut til at det hersker en enighet om at sommeren er tiden for lett lektyre, jeg tenker: krim, chic lit, blader fra strandens/hyttas nærmeste butikk, kanskje VG fra den lille båten med kids som kjører forbi. Uansett, et skifte fra det man vanligvis leser til noe annet. Også jeg har lagt merke til et skifte i min egen lesning, ikke noe jeg har valgt bevisst, men som jeg la merke til, nemlig at det meste jeg har lest i sommer har vært sakprosa. Vanligvis mesker jeg meg i skjønnlitteratur; i romaner, dikt, noveller, men ikke den siste måneden.

I slutten av juni kom jeg tilbake til Norge etter å ha tilbragt tre uker i Finland, hvor jeg leste en del faglitteratur om det finlandssvenske språket. Hjemme ventet første nummer i mitt nyopptegnede abonnement på Bokvennen (nr.2/2013). Det var så bra og interessant at jeg leste hele greia i en jafs. Et portrettintervju med Selma Lønning Aarø, en lang artikkel om ny, amerikansk poesi, skrivebordet til min nye favoritt Lydia Davis og reisebrev fra Thailand, for å nevne noe. Etterpå dro jeg på kino og så en film jeg gledet meg lenge til, The Bling Ring, basert på en artikkel i Vanity Fair skrevet av journalisten Nancy Jo Sales, i anledning filmen gitt ut i bokform. Jeg var så gira i forkant av filmen at jeg kjøpte meg boka/artikkelen og begynte å lese på den. Filmen var skuffende, men jeg tenker jeg må se de igjen, for slik er jo mitt forhold til Sofia Coppola: Jeg ser filmen første gang og vet ikke helt hva jeg synes. Jeg ser filmen andre gang og elsker den. (Les: The Virgin Suicides.) Så ser jeg dem om og om og om igjen uten å gå lei. (Les: Somewhere.) Om ikke annet, så er i hvertfall filmens soundtrack superkult og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt gjennom det. Spesielt digg på bussen på vei hjem fra jobb, når den passerer busstoppet utenfor Dyreparken og støyen fra alle barnefamiliene gjør det umulig å lese.

Ut i juli dro jeg til London, og der leste jeg en biografi om Dan Turèll, en av mine favorittdiktere. Jeg har aldri vært noen stor fan av biografier, jeg synes fort de kan bli ganske kjedelige og ha for mange oppramsinger, men denne biografien, skrevet av Peder Bundgaard, en nær venn av Turèll-familien, var morsom og velskrevet, hadde en litterær verdi utenfor det rent biografiske, og inneholdt nøkterne tolkninger av Turèlls dikt. Superdan, som den heter, ble publisert i 1995, men gis nå ut i nye opplag i anledning at det i år er tjue år siden Dan Turèll døde. 

I London var jeg også noen turer innom flere forskjellige Waterstones, og en av bøkene jeg kjøpte (og begynte på) var The Impossible State. North-Korea, Past and Future av Victor Cha, tidligere rådgiver ved Det hvite hus. En meget interessant bok og mer om politiske forhold enn tidligere bøker jeg har lest om Nord-Korea (selv om jeg selvsagt er klar over forfatterens pro-Bush-linje). En annen bok jeg kjøpte (og begynte på) der borte, var Walking Home av Simon Armitage, en poets reiseskildring av en over førti mil lang fottur på The Pennine Way gjennom England og Skottland, hvor han akter å oppføre en diktopplesning ved hvert eneste sted han stopper for å overnatte. Nå har jeg ikke kommet så langt i boka ennå, så jeg vet ikke om han får dette til eller ei ennå, men jeg må innrømme at grunnen til at jeg plukket med meg denne boka ikke først og fremst var de litterære aspektene ved gåturen, men det at jeg noen dager tidligere hadde lest en artikkel om en annen gåtur i Storbritannia, nemlig den som går langs hele kysten av Wales (Wales Coast Path) og som jeg fikk veldig lyst til å gå, kanskje en dag.

Når jeg ikke har vært ute og reist, har jeg tilbragt sommeren hjemme hos mamma og pappa i Kristiansand, noe som har betydd en daglig tilgang til mange flere aviser enn jeg vanligvis har. Her en dag satt jeg kanskje i to timer og leste i avisene til frokost før jeg skjønte at dagen måtte gå videre med andre gjøremål.

Andre ikke-skjønnlitterære bøker jeg har lest er En norsk tragedie av Aage Storm Borchgrevink, etter å ha fått den anbefalt over en av sommerens utallige øl. Jeg har også lest i Columbine av Dave Cullen, en bok om massakren som jeg leste en anbefaling av på Rookie Magazine, i artikkelen/listen av bøker Thrills & Chills. Og apropos Rookie, så har jeg også anskaffet meg årboken deres, Rookie Yearbook One, som inneholder utvalgte artikler, intervjuer etc. fra nettmagasinets første år. Foreløpig har jeg ikke rukket å gjøre noe annet enn å titte i den, det er mulig jeg må legge den på toalettet og ha den som dolektyre får å få lest den (oppdelingen av avsluttede tekstbiter er perfekt og formatet er for stort til å ta den med i sekken).

Min teori om dette skifte til sakprosa i sommerperioden, er at det ellers i året er så mye faglitteratur på pensum at når jeg først skal lese noe helt valgfritt, så velger jeg stort sett skjønnlitterært. Nå er det derimot blitt skolefri og rom for sakprosa, selv om den riktignok ikke er av det tyngste slaget. Jeg planla riktignok tidligere på sommeren å lese Darwin (som jeg har hørt er leselig for oss som ikke driver med naturvitenskap på høyt plan), men så langt har jeg ikke kommet ennå. Jeg må innrømme at det for tiden er bading, bærplukking og grilling som står mest i hodet på meg, takket være det beste juliværet på, hva var det nå igjen, seksti år? Hurra for det!