Sommerferie, del 2

Jeg proklamerte sommereferie for to uker siden, men det var ikke helt sant. Dagen etter at bachelorgraden var i boks, dro jeg jo til Finland for å delta på kurs i finlandssvensk på Universitetet i Helsingfors. NÅ er det derimot virkelig sommerferie. I dag hadde vi nemlig tenta, som de sier på svensk. Jeg fikk skrive om bl.a. Edith Södergran og Gunnar Björling. Til tross for en bachelorgrad i litteraturvitenskap, har jeg ikke tolket dikt i en (skriftlig) eksamensbesvarelse siden jeg hadde engelsk eksamen i første klasse på videregående, hvor jeg analyserte to sangtekster av Tupac.* Jeg har hatt sjansen, men liksom alltid valgt bort dikttolkningen til fordel for oppgaver om andre typer tekster. Jeg har skrevet om sjangre, om noveller, om romaner og jeg vet ikke hvor mange teaterstykker, men aldri tolket dikt på universitetsnivå. Kanskje fordi jeg har følt at jeg ville ha kommet til kort? At jeg ikke ville klare å si nok. I dag derimot gjorde jeg det og jeg synes det gikk kjempebra.

Etterpå tok jeg meg en tur i torvhallen et stenkast unna universitetet.

Det er tross alt bare mandag.

Jeg kjøpte en pose med syltet agurk i løsvekt og trasket hjem i sommerværet.

I morgen setter vi oss på toget til Vasa i Österbotten. Det gleder jeg meg til. Forøvrig leste jeg Den amerikanska flickan av Monika Fagerholm for et par uker siden og trodde i ettertid lenge at jeg hadde lest en bok om folk i Österbotten, men det viste seg at jeg tok feil. Må ha forvekslet Nyland med Österbotten, hvordan aner jeg ikke. Eller, jo, jeg leste den jo før jeg dro til Finland og da var Finland mye mer blurry for meg enn det er nå. Nyland, Österbotten, samma det. (Eller kanskje det skyldes artikkelen jeg leste akkurat da jeg kom hit, som het 'Dialekter fra Nyland til Österbotten' og så stokket det seg helt til i hodet mitt.)

Uansett, jeg skjønner ikke helt greia med Monika Fagerholm. Hvorfor er hun blitt så poppis? Kanskje jeg må lese Diva for å skjønne det?

På toget derimot, skal jeg ta med meg Samtale ventar av Marit Eikemo, som jeg plukket med meg fra det nordiske instituttet forrige uke. Til nå riktig underholdende!

Ha en fin mandag!




*Dette var forøvrig en viktig hendelse for det som senere skulle bli en (stor) interesse for både hip-hop og poesi. Jeg var henrykt over Tupac, som jeg aldri hadde hørt på før, men som jeg nå hadde lest; jeg var henrykt over meningen jeg klarte å finne fram i en så sparsommelig tekst (min poesilesning til da begrenset seg stort sett til André Bjerke og Edgar Allan Poe), og jeg var henrykt over denne edle meningen som kunne finnes i en sjanger jeg tidligere bare hadde trodd handlet om damer og cash. God karakter fikk jeg også.