Den første dagen

Jeg følger noen til toget og vet at det ikke finnes noen fasit, det er jo derfor vi er som vi er. Jeg legger den svarte kåpa i skapet, henger den på en kleshenger og senere, når det blir varmere tar jeg av skjerfet også og ser en episode, så to, så tre, og etterpå skriver jeg. Jeg skriver og gir meg selv løfter som skal gjøre ting enda bedre, hvorfor gi løfter til seg selv som skal gjøre ting verre, det er kanskje ingen grunn til å konstantere det opplagte. Jeg vasker klærne jeg glemte i vaskemaskinen på nytt fordi de har begynt å stinke, spiser en hel sjokoladeplate, vrir hjernen over et sjakkspill og skulle ønske jeg hadde brus i kjøleskapet, men må nøye meg med vann og en kopp te med fennikel i bl.a. mens jeg stadig vekk dytter ting fremfor meg, skyver dem fremfor meg. Jeg er fortsatt tørst, men det ser ut til at det ikke er så mye å gjøre med det i dag. Denne dagen er bare et mellomstopp, i morra begynner det igjen på ekte.