torsdag 7. juni 2012

A GATE AT THE STAIRS av Lorrie Moore

For tre dollar kjøpte jeg Lorrie Moores novellesamling Birds of America. Det var i et antikvariat i New Orleans i vinter, mens en katt strøk meg langs bena og søsknene mine kjøpte yoghurtis med nøtter & bær på et gatehjørne (når jeg sier vinter mener jeg selvsagt vinter i norsk forstand, det er ikke vinter i sørstatene). Boka fulgte med meg gjennom Texas (vet dere at Texas er større enn Tyskland, Storbritannia, Nederland og Belgia til sammen?) og New Mexico, og da vi var kommet til Phoenix, Arizona var jeg så frelst at jeg gikk rett inn på Barnes & Nobles og kjøpte meg A Gate at the Stairs. (Og så glemte jeg at jeg hadde kjøpt den, så mannen i butikken måtte løpe etter meg ut i ørkenkvelden.)

Nå er det juni og jeg har ikke lest den før nå. Kanskje var jeg redd for å bli lei. Muligens. Kanskje var jeg redd for at Lorrie Moore ikke skulle være like bra som romanforfatter og bli skuffet. Jeg hadde jo bare lest novellene hennes. Muligens. Men nå har jeg lest den og jeg skjønner ikke hva jeg var redd for. A Gate at the Stairs er så BRA. Men jeg vet ikke helt hvorfor jeg synes den er bra. Jeg klarer ikke å peke på hva som gjør den så bra. Alltid når jeg virkelig elsker en bok er det fordi den sier noe om livet, noe ekte; at den har fanget noe av livet og klart å putte det ned i en tekst, gjort det om til litteratur. Det gjør også A Gate at the Stairs. Men jeg klarer ikke å forklare hvorfor den gjør det. At hovedpersonen i boka er ei jente bare et par år yngre enn meg, er ikke nok å si. At jeg kanskje identifiserer meg med henne er ikke nok å si. Jeg gjør det, men det kan ikke bare være dét som er grunnen. For de fire første arkene av min versjon av A Gate at the Stairs er stappa av anmeldelsessitater fra en haug med aviser og tidsskrifter, og alle er de enige om at A Gate at the Stairs er briljant, og alle som har skrevet disse kan jo ikke være noenogtjueår gamle jenter. Det er selvfølgelig noe mer enn det.

Hør bare her:
"Fifty years from now, it may well turn out that the work of very few American writers has as much to say about what it means to be alive in our time as that of Lorrie Moore." (Harper's  Magazine)

"Lorrie Moore's writing is everything that life is, funny and heart-breaking--and rich." (The Denver Post)

"Readers of contemporary fiction who don't love Lorrie Moore just haven't read her. . . A rich, expansive and singularly quirky feast."
(Salt Lake Tribune)

"Breathtaking . . . You'll want to have some tissues ready--and we're not even getting to half of it. But the saddest part will be when it's over." (Daily Candy)

Jeg stiller meg bak alt, nikker meg enig, ja, ja, ja, JA!, les Lorrie Moore! Å ikke lese Lorrie Moore er å gå glipp av noe. Og da mener jeg ikke bare A Gate at the Stairs, men Birds of America også. Eksemplarene mine av begge disse bøkene er stappa av eselører og pennestrekinger. F.eks. ved dette avsnittet: "I tried not to think about my life. I did not have any good solid plans at all--and the lostness of that, compared with the clear ambitions of my friends (marriage, children, law school), sometimes shamed me. Other times in my mind I defended such a condition as morally and intellectually superior--my life was open and ready and free--but that did not make it any less lonely."

Jeg kommer til å lese begge to om og om igjen. Jeg akter å lese mer av Lorrie Moore. Straks jeg får min første sommerjobblønn skal jeg kjøpe resten av bøkene hennes til lesebrettet mitt, sette meg i en campingstol under et tre og lese Lorrie Moore resten av sommeren.

10 kommentarer:

IK sa...

Supert tips, jeg gleder meg til å sitte på på en fortausrestaurant, eller i Central Park eller på subwayen i New York og lese Lorrie Moore i sommer. Det skal jeg!

Johanne sa...

Det er akkurat sånne bøker eg likar å lese, sånne som ein likar men ikkje heilt klarer å sei kvifor, som handlar om litt meir enn berre orda på sidene. Kanskje eg endeleg skal få byrje å lese ordentleg igjen til sumaren, og kanskje Lorrie Moore er akkurat det eg treng!

Kathleen sa...

Alle trenger Lorrie Moore!

Jeg har ferie og er alene hjemme, men i dag kan jeg ikke lese mer, for alt vil komme til å fade i skyggen av A Gate at the Stairs. Ååå!

Gråbekka`s Blogger sa...

Flott omtale:) Høres ut som en flott sommerbok:) Ha en fin dag videre!:)

h sa...

Jeg fant Birds of America på et bruktmarked i New York i vinter, den fikk være med hjem på grunn av din anbefaling. Gleder meg til å endelig få begynt på den!

Synne sa...

Oooh, takk for tips! Det er så gøy når man ikke helt klarer å sette ord på hva man liker, og man bare må slå seg til ro med at noe er bra!

Nina C. sa...

Virker som en fin bok:)
SVMSå bra:) Håper du kommer inn på det studiet og kjæresten din også!

regndrope sa...

Skriv den opp med ein gong. Finn ikkje lista mi, og lagar ei ny, ergo står den øvst. Synd for alle bøkene på den andre lista.

Ingalill. sa...

Jeg har vært litt fram og tilbake på denne. Leste en omtale i en avis, eller kanskje det var bokklubb, som gjorde at jeg slo den fra meg.
Du snudde flisa og nå er den bestilt.
Takk!

Stjernekast sa...

Herved notert! Begge to!