Ting jeg leser i avisen

Aner ikke hvor mange utklipp fra aviser jeg har gjemt i skoesker. Sier alltid at jeg aldri samler på noe, men det er ikke sant. Jeg samler visst på avisutklipp. Spesielt de små notisene som handler om noe helt obskurt. En gang leste jeg i Klassekampen om vakuummannen som stjal mynter fra parkeringsautomater med en støvsuger i en eller annen delstat i USA. En annen gang leste jeg om spekkhoggeren som svømmer opp og ned i Atlanterhavet, fra kalde farvann til varme, ikke i ens ærend å verken formere seg eller for å dra dit maten er, men rett og slett bare for å få litt varme i kroppen. Spekkhoggere på sydentur, med andre ord. Og så leste jeg at vitenskapelige undersøkelser kunne fortelle at ungdommer som leser blir mindre deprimerte enn de som bare hører på musikk, og at rødvin senker blodtrykket. Trenger dem neste gang kjæresten min klager på at jeg leser for mye.

Jeg samler også på større artikler. Liker så godt den serien i A-magasinet hvor de snakker med folk om yrkene deres. En gang snakket de med en som jobbet som brevsvarer på all posten som blir adressert til julenissen. Den rev jeg ut. En annen gang leste jeg om en som jobbet i Oslo Sporveier, tror han jobbet som trikkereperatør; han elsket jobben sin så mye at han hadde tattovert logoen til Oslo Sporveier på seg. Det syntes jeg var skikkelig fint. Noe annet som jeg rev ut og som jeg også syntes var fint, var han som var langt over pensjonsalder som hadde vært fyrvakt i mange, mange år, som snart skulle pensjonere seg, omsider, noe han ikke gledet seg så veldig til egentlig, for han likte jo jobben sin. Når jeg leser sånt blir jeg skikkelig glad, det er skikkelig fint med mennesker som liker jobbene sine, uansett hva den jobben måtte være. En sånn jobb står høyt på min ønskeliste for livet. En ni til fem-jobb å sykle til hver dag hvor jeg i tillegg tjener mine helt egne penger, nok til smøreost på brødet.

Tilbake til utklippene. I påskeferien leste jeg i Fædrelandsvennen. Hver onsdag intervjuer de sørlendinger om lesevanene deres. På onsdag før skjærtorsdag snakket de med Annabelle Despard, en forfatter jeg ikke har lest, men som jeg har tenkt på å lese siden jeg var på en eller annen tilstelning med henne. Jeg kan ikke huske om det var en opplesning eller en samtale; hva det nå enn var, hun snakket om da hun som opprinnelig engelskkvinne kom til Norge og måtte orientere seg i det norske språket, forskjellene, de forskjellige assosiasjonene f.eks. cottage og hytte gir, ordene skal liksom bety det samme, men de betyr ikke det samme likevel; en engelsk cottage er noe annet enn en norsk hytte, ikke sant. På svensk heter det jo landssted, men landssted, det kan man jo ikke ha på fjellet osv (jeg leste en gang en artikkel om dette i Rocky, den svenske tegneserien med hunden vet dere, om trøbbelet med å oversette fra svensk til norsk). Det synes jeg er veldig interessant, forskjellen i betydningen av ord i et språk fra det "samme" ordet i et annet språk.

Uansett, så leste jeg om bokvanene til Annabelle Despard. Denne gangen, i stedet for å klippe ut spalten fra avisen, tok jeg av en eller annen grunn bilde av det. Jeg sparer nemlig på alt som kan være med på å bekrefte mine egne synspunkter. En form for bevismateriale, kanskje? Jeg vil jo ikke være den eneste i verden som mener noe, i denne omgang i at Paulo Coelhos bøker suger. Ikke at det er få som mener det, men det kan ikke sies nok. Skyld ikke på meg for å være hatefull, det er jentene jeg gikk på videregående med som hadde Alkymisten i veska til enhver tid og kalte den for "bibelen min" som kan lastes.