Bøkene jeg leste i april, del 1: Om denne bloggen og tre diktsamlinger

Jeg fikk en kommentar her en dag: "Det verste som finnes er jo folk som deg som tror de kan definere hva som er bra og dårlig og middelmådig bare fordi de studerer litteratur. HAHA!" (fra anonym).

Vel, jeg skjønner ikke hvor jeg har pådratt meg noen definisjonsmakt. Jeg kaller ikke det jeg skriver om bøkene jeg har lest for verken bokanmeldelser eller bokkritikk. Det vil jeg ha klart. Jeg skriver ikke alltid objektivt om bøkene jeg har lest. Jeg er til tider ytterst useriøs og subjektiv, skriver stadig vekk om mitt personlige liv i forhold til bøkene. Jeg skriver om hvorfor jeg plukket med meg Beatrice & Vergil av Yann Martel fordi jeg nettopp hadde lest (og kjedet meg gjennon) Dantes Den guddommelege komedie og fordi jeg leste Historien om Pi på Hovefestivalen i totusenogni og likte den. Jeg valgte ikke Beatrice & Vergil ut av ingenting da den lyste mot meg på biblioteket i sitt oransje cover.

Eller jeg skriver om hvilken setting jeg leser i. Da jeg skrev om Alejandro Zambras nydelige Bonsai gjorde jeg et poeng ut av at jeg leste den i løpet av en tur/retur-reise med banen. Det er kanskje ikke det verste man kan gjøre i en objektiv setting, det ville jo kunne funke som en illustrasjon på å vise at boka er en kortroman, men det var nå det jeg kom på. Sammenligner min søster med Madame Bovary gjør jeg óg.

Muligens er jeg en besserwisser også, men det er jo fordi min smak er best. Og det syntes jeg lenge før jeg begynte å studere litteratur. Det er jo bare å bla bakover i bloggen til tidligere enn fjorårets august, så ser man mange bevis på det.

---

Når det er sagt; denne måneden leste jeg nesten ingen romaner. Eller dvs. at jeg har brukt mye tid på å lese Don Quixote (det tar faen meg hundre år) og er ikke ferdig med den ennå. Det ser kanskje ut som jeg har lest mye, men det meste jeg har lest er diktbøker og singler. Og dét enda det var påskeferie (og hyttetur) denne måneden!

1. OPEN LETTER TO QUIET LIGHT av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤
Dikt til en mann med et portugisisk navn som skal bety 'stille lys.' Jeg skjønner at forholdet mellom jeg-et og Quiet Light liksom skal ha vært veldig intenst, og at diktene prøver å være det, men så er de ikke det likevel. Jeg-et er så fattet, voksen, moden. Jeg vil ha litt mer desperasjon. Jeg vil ha devastating kjærlighetssorg.

På en annen side så ville kanskje mer desperasjon virket patetisk og barnslig på et jeg som ikke bare skriver om en mann hun har et vilt forhold til, men som også skriver om sine to barn? Kanskje er jeg-et for gammel til å være mer despo, hun kan ikke slippe seg løs, for sånn er det ikke lenger, hun har hensyn å ta (barna). Uansett så blir jeg ikke helt begeistret for disse diktene, det er altfor langt mellom linjene jeg tenker at jeg liker godt til de neste jeg tenker jeg liker godt (og legg merke til at jeg her bruker ordet 'godt' uten å kombinere det med 'veldig'').

2. UTREDNING OM TRENGSEL av Mathias R. Samuelsen ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
I denne diktboka leste jeg et dikt om meg selv, og enda et. Subjektiv som jeg er, så digget jeg det. Det handlet tilogmed om hvordan kjæresten min og jeg møtte hverandre og ble sammen. Subjektiv som jeg er, så digget jeg den bare enda mer. Og så jeg som bare plukket ut en tilfeldig bok på biblioteket mens jeg ventet på at kjæresten min skulle komme ned til sentrum sånn at vi kunne gå på kino.

3. VI KOMMER I FRED av Miriam Myrstad ¤ ¤ ¤ (¤)
Dikt om å reise i rommet og om å være et fremmedgjort romvesen. Elsker det! Her er et utdrag:

men det er kanskje ikke så mye man trenger
til en tur i rommet?
rent undertøy
tannbørste
negleklipper
pass, kanskje
noe å spise
noe å drikke
noe å puste

Håper hun skal gi ut noe lengre enn denne bittelille Flamme-singelen. For det vil jeg gjerne lese!