Å skrive om å skrive

Jeg tenker og jeg tenker og jeg tenker, jeg tenker at jeg ikke har skrevet noe innlegg her på bloggen siden torsdag (og det var bare et sitat av noen andre!), jeg tenker at nå mister jeg halvparten av alle leserne mine snart, og så tenker jeg at jeg burde slutte å være så opptatt av bloggen og heller skrive viktigere ting, noveller eller noe, noe som kan leve sitt eget liv utenfor bloggen, for straks jeg skriver sånt som jeg tenker at jeg ikke har skrevet noe innlegg her på bloggen siden torsdag i en tekst, kan den ikke lenger leve et liv annet enn her på bloggen, det gjør teksten avhengig, og jeg vil jo egentlig ikke ha avhengige tekster, jeg vil skrive tekster som kan leve utenfor maskinene, som kan leve på papir, ikke nødvendigvis fordi de skal leve på papir med det første, men kanskje siden, hvem vet, kanskje samler jeg alle de uavhengige tekstene sammen en dag og så blir det en bok, sant, og da kan de ikke være sånn som denne teksten! En tekst jeg likevel har brukt tid på, noe av en søndagsmorgen på å skrive, og så tenker jeg at jeg så ofte skriver om å skrive, det er nesten det eneste jeg har skrevet om den siste måneden, hvordan går det ann, å skrive om å skrive, hvis den ene opphører, så opphører den andre også? Jeg merker at hvis jeg tenker mer på å skrive om å skrive, kommer jeg til å bli gal i huet, men det er greit det, altså, å skrive om å skrive, tror jeg, for halvparten av alle de skjønnlitterære bøkene jeg har lest den siste måneden er også slik. Og jeg liker dem.