tirsdag 12. mai 2009

idiolekt. (av idio- i tilknytning til dialekt), variant av et standardspråk hos ett enkelt menneske, til forskjell fra dialekt og sosiolekt.

I henhold til min studienatur, havnet jeg selvfølgelig langt ut på ville veier igjen. Dette nye ordet i mitt ordforråd fant jeg da jeg skulle lese om norsk språkhistorie. Det har seg nemlig sånn at jeg snakker: litt østlandsk, litt kristiansandsk, feil tonefall (det er kanskje en overdrivelse at jeg har lest og skrevet flere ord enn jeg har snakket og hørt i mitt liv, men det er jammen meg ikke langt i fra!), anti-engelsk (jeg sier ikke crew, jeg sier krevv), snakke-som-det-skrives (jeg sier ikke abbonement med fransk vri på slutten der, jeg sier rett og slett a-bo-ne-ment som det skrives) og -kj istedet for -sj. Min egen sort of-dialekt. Men nå trenger jeg ikke si det lenger. Det har et eget ord! Idiolekt! En ny oppdagelse! Fantastisk!

2 kommentarer:

Julie sa...

Aaah. Så snedig! ^^
Høres litt ut som idiot, men det gjør det jo bare enda kulere. :P Haha.
Meeen... snakker ikke du og Sofia ganske likt...? Det var ihvertfall inntrykket jeg fikk.

Kathleen sa...

Ja, det kommer sikkert av samme opprinnelige ordet. Idiolekt og idiot. Idiot betyr jo "den som ikke kan se lenger vekk en sin egen nese" eller noe.

Hm, har ikke tenkt at vi snakker likt. Hun snakker vel mer østlandsk da. Den der "Nå skal jeg...SPISE!" hadde vi i hvertfall likt. Men tror (desverre?) jeg ikke snakker sånn nå lenger (det var jo bare en tullegreie egentlig, jeg ble smitta av Daniel sommeren før fhs og tok det visst med meg :P ).