Det er mitt mål en gang å skrive om lykken. Det er en stor utfordring, som ytterst få har gitt seg i kast med, av naturlige grunner, men jeg vil det, om jeg tør. Jeg kjenner en forpliktelse til å gjøre det. Mitt verk er ikke fullendt før jeg har kastet meg ut i det lykkebringende, og, eventuelt, gått til grunne på det. Jeg tror ingen som har tenkt i disse baner, har unngått å kjenne at begrepet lykke er tabu. Hvorfor vet jeg ikke, men man frykter sine egne ord når man begir seg inn på dette området. Man utfordrer sjebnen, og det gjør man ikke ustraffet.
Fra Dag Solstads "16.07.41"