Mer mann i monitor IX

Hyllest til halvmørket ved siden av min japanske bil, hvis lykter stadig blir svakere. Apropos, jeg hater å kjøre i mørket, men ikke fordi det er mørkt, snarere fordi det er så plagsomt å bli blendet av de motkjørende bilenes frontlykter. Det er altså ironisk nok lysene som gjør at jeg ikke klarer å se noe.

Her jeg, enda en kort tur innom for å si at jeg, på tampen til årets nest siste måned, endelig er HALVVEIS til målet mitt om å lese 44 bøker av menn i år. Den 22. boka ble Jun'ichirō Tanizakis Hyllest til halvmørket, som jeg første gang hørte om i et essay av Ingrid Z. Aanestad, og som jeg igjen tenkte på da jeg nylig leste Barry Lopez' tanker om lys: Western civilization, I think, longs for light as it longs for blessing, or for peace or God. Boka, som egentlig er et essay, med forord av Ian Buruma og etterord av Ika Kaminka, var langt fra det jeg hadde forventet meg, og min umiddelbare tanke var at det var litt skuffende, men nå tenker jeg at det var bra likevel? Ja, jeg tror det, uten at jeg skal si så mye mer om det nå. Jeg må nok la boka synke inn først.

Happy Halloween, enn så lenge, eller hva man nå sier. Det kaller jeg en dunkel kveld!

Mer mann i monitor VIII

Her er jeg, en kort tur innom for å si at jeg har lest hele FIRE bøker av menn siden sist. En av dem var Fyrstene av Finntjern av Lars Elling, som jeg neppe ville ha funnet på å lese hadde det ikke vært for bokklubben jeg er med i, og hurra for det, for den romanen var jammen meg en fornøyelse å lese. Så mange vidunderlige ord og sprell! Bare hør på dette ordet: sorlet. Som i "Han hørte sorlet fra bekken". Fint, ikke sant? Kanskje liker jeg boka også fordi jeg er svak for fortellinger om søsken, i dette tilfelle to brødre (som ikke er spesielt gamle, de er helt klart barn) som tilbringer somrene i Nordmarka. Apropos skog: Jeg likte også at det plutselig kom et kapittel om tømmerfløting og tømmerfløtere. Hvem hadde trodd! Nei, Fyrstene av Finntjern er jammen meg en gavepakke av en roman. 

Tilbake til tellinga: Jeg er dermed bare én bok unna fra å være halvveis til å nå målet mitt om å lese 44 bøker av menn i år. Jeg prøver å være positiv og tenke at mye kan skje i løpet av de to neste månedene (og de fire dagene som er igjen av oktober.) Og nå har jeg til og med begynt på Nord i tåkeheimen av Fritjof Nansen, huhei. Som kjent er jeg opptatt av Arktis, og det meste som er skrevet om Arktis er jo skrevet av menn, så da er det jo bare å fordype meg enda mer i Arktis, så oppnår jeg målet så lett som bare det, hehe.

Mer mann i monitor VII

Arctic Dreams av Barry Lopez foran en nymalt stuevegg – som tilfeldigvis er malt i fargen "Nordisk hav".  

17/44 er så langt jeg har kommet i årets leseprosjekt. Jeg er med andre ord ikke en gang halvveis, og nå skriver vi oktober. Likevel fortsetter jeg å ha troa, for jeg har en del halvleste bøker skrevet av menn liggende. Hvis jeg bare får plukket dem opp og lest dem ferdig, så blir tallet fort større. 

I innleggene i serien "Mer mann i monitor" har jeg som regel harselert med bøkene jeg har lest, men denne gangen skal jeg gjøre noe annet. Jeg er nemlig i gang med naturlitteraturklassikeren Arctic Dreams av Barry Lopez, som jeg faktisk hørte om for første gang under et foredrag om Hanna Resvoll-Holmsen i fjor høst, og jeg vil bare si at det er en helt nydelig bok. Om isbjørner, morskusfe, is og evig sol. Hurra, hurra. Her følger noen tilfeldige utdrag: 

Bøker lest i september: Arktiske drømmer og norske menn

SAKPROSA
1. VERDA MI SMELTAR av Line Nagell Ylvisåker
2. STORE KONGENSGADE 23 av Søren Ulrik Thomsen

PROSA 
3. VINGEBELASTNING av Helga Flatland

POESI
4. I TIDENS LØP av Hanna Resvoll-Holmsen

Er september min yndligsmåned? Den må i hvert fall være en av topp 3. 

Blant hendelser av det litterære slaget kan nevnes at jeg deltok i en panelsamtale på Deichman Tøyen i regi av Legenes klimaaksjon. Jeg leste litt fra De jordbundne, hvis hovedperson kan tenkes å ha en fødselsdepresjon – eller har hun egentlig det? Er det ikke snarere den økologiske krisen som tærer på den mentale helsen? Who knows! Den som leser, får avgjøre selv. Fint å være med på, var det i hvert fall.

En annen ting jeg var med på (riktignok som publikum, ikke deltager) var lanseringen av Brynjulf Jung Tjønns nye diktsamling Norsk kjærleik på Vega. Etterpå så vi oppsetningen av Kvit, norsk mann, som jeg er glad jeg fikk med meg, selv om jeg synes stykket var litt vel gjentagende.

Ellers har jeg skrevet en del, og byttet fra et skriveprosjekt til et annet. Jeg har forferdelig mange bøker i stabler som bare venter på å bli lest ferdig, men det har vært så mange epler og pærer å plukke, husvegger å male, turer å gå. Nå leser jeg imidlertid Barry Lopez' Arctic Dreams, og jeg elsker den. Apropos Arktis, Verda mi smeltar av Line Nagell Ylvisåker anbefales! En god blanding av forfatterens egne opplevelser av hvordan det er å bo i Longyearbyen, og andres. Interessant og lærerik om Svalbard, selv om jeg savner et dypere dykk etter hvorfor folk må bo i Longyearbyen. Det står jo ganske mye annet på spill i Longyearbyen enn i en hvilken som helst bygd på fastlandet som er truet av fraflytning. Men kanskje det står mer om det i Annleislandet Svalbard: små liv i storpolitikken som jeg faktisk har liggende på skrivepulten. Undertittelen lover i hvert fall bra for det.

Senere i oktober reiser jeg til Kristiansand for å delta på Bokdager på Sørlandet. Da skal jeg få sett Kunstsilo, og! Det gleder jeg meg til.

En ting jeg gjorde når jeg ikke leste var å dra
på stranda med barn og hund. 10/10

Brukte store deler av av september
på å male huset. 

Boka mi på Nesodden bibliotek.